Slitsom helg

[Gjest stabio]

Nå er jeg utrlig frustrert. Jeg og sambo kranglet i går. Jeg klarer ikke å krangle, blir helt fra meg og gjør alt for å få ting bra igjen. Sov dårlig i natt og har vondt i magen nå.

Hva vi kranglet om? Han er sur for at jeg er sur. Jeg hadde venner på overnattingbesøk, og det gikk ikke slik jeg hadde håpet. Sambo gikk ikke like godt overens med mine venner, og brukte hele helgen til å sabotere det hele. Vel, det er min verson. Hans verson er at jeg irriterte han i alt jeg sa og gjorde, og overdrev en episode jeg fortalte om som satte ham i dårlig lys.

Da han fortalte meg dette beklaget jeg på det sterkeste, og sa det ikke var meningen å sette ham i et slikt lys. Ble veldig flau over meg selv. Men etter det virket det som om han kunne tillate seg å kjefte på meg for det minste.

Men til syvende og sist ble jeg mest av alt skuffet over at han ikke ville gjøre ting med oss. virket fraværende liksom. Det er svært sjeldent jeg har venner på besøk. Jeg har flyttet til hans plass og sliter med å få venner selv. Den krangelen har vi hatt mange nok ganger til å gjennoppta. Det er ikke hans problem å skaffe meg venner. Og det er jeg forsåvidt enig i. Men han klarte liksom å ødelegge for meg da jeg hadde venner på besøk.

Alt han tenker på var alle pengene han kunne ha tjent, men "ofret" for meg og MINE venner. For han skulle heller gjerne ha jobbet enn å vært med dem.

Huff dette er rotete, men jeg er full av selvmotsigende tanker nå. Har jeg rett i å kreve noe som helst fra min sambo. Jeg gjorde min feil selvsakt.

[jubalong70]

Hvorfor skulle han være sammen med deg og vennene dine da?

[Gjest stabio]

Hvorfor skulle han være sammen med deg og vennene dine da?

Fordi vennene mine var et vennepar som skulle overnatte hele helgen. Blir naturlig å treffes da mener jeg.

Men om det er slik at selv om jeg får venner og familie på besøk og han ikke trenger å være der så er jo den saken løst.

Det siste han sa i går kveld var at fra nå av kunne jeg regne meg som singel når jeg får venner på besøk. Og jeg kunne bare glemme å låne bilen. Men det er vel bare sakt i hetens glød, håper jeg.

[muriel]

Dette høres veldig ut som eks'en min. Og du høres ut som meg - den som alltid unnskylder, jenker seg, dekker over.

Håper inderlig for din del at jeg tar feil, men for å si det sånn: En gang er ingen gang, men ikke la det bli for mange episoder av denne sorten før du flagger ut.

[Gjest sandex]

Høres ut som om du er litt underkastet, og han en liten mini-tyrann...

Sett deg i respekt, du! - og finn deg ikke i det!

[Gjest stabio]

Høres ut som om du er litt underkastet, og han en liten mini-tyrann...

Sett deg i respekt, du! - og finn deg ikke i det!

Jo takk. Det kan kanskje stemme. Han har en tendens, som jeg begynner å se at han blir fort sint og bruker det som middel mot meg for å få det slik han vil.

Noen forslag til hva jeg skal gjøre? stå han av og la ham sture til han kommer til meg? Er redd det kan ta si tid.

Saken er at han er sjelden langsint, og har høyt tak ovenfor meg og min feil. Men så er jeg også flink i å innrømme feil når jeg har gjort noe. Det er desverre ikke ham.

[jubalong70]

Fordi vennene mine var et vennepar som skulle overnatte hele helgen. Blir naturlig å treffes da mener jeg.

Men om det er slik at selv om jeg får venner og familie på besøk og han ikke trenger å være der så er jo den saken løst.

Det siste han sa i går kveld var at fra nå av kunne jeg regne meg som singel når jeg får venner på besøk. Og jeg kunne bare glemme å låne bilen. Men det er vel bare sakt i hetens glød, håper jeg.

Ok, skjønner når det er et par som kommer.

Men jeg skjønner ikke reaksjonen hans!

[Gjest sandex]

Jo takk. Det kan kanskje stemme. Han har en tendens, som jeg begynner å se at han blir fort sint og bruker det som middel mot meg for å få det slik han vil.

Noen forslag til hva jeg skal gjøre? stå han av og la ham sture til han kommer til meg? Er redd det kan ta si tid.

Saken er at han er sjelden langsint, og har høyt tak ovenfor meg og min feil. Men så er jeg også flink i å innrømme feil når jeg har gjort noe. Det er desverre ikke ham.

Jeg ville tatt et ordentlig oppgjør med han... Forbered deg godt, og sørg for at han ikke avbryter deg før du har fått sagt det du vil... Og ikke la han snakke deg rundt/manipulere deg, men stå for det du mener, til tross for at han nok vil prøve å gjøre deg usikker...

Det er ikke lett, men la han vite at du ikke er undertrykket, og at du vil bli behandlet likeverdig og rettferdig...

Kanskje det bare er et mønster som han holder på å komme inn i, som er mulig å rette opp...

[Gjest damedamen]

Jo takk. Det kan kanskje stemme. Han har en tendens, som jeg begynner å se at han blir fort sint og bruker det som middel mot meg for å få det slik han vil.

Noen forslag til hva jeg skal gjøre? stå han av og la ham sture til han kommer til meg? Er redd det kan ta si tid.

Saken er at han er sjelden langsint, og har høyt tak ovenfor meg og min feil. Men så er jeg også flink i å innrømme feil når jeg har gjort noe. Det er desverre ikke ham.

signerer innlegget under her

[red]

Han er dust når han saboterer besøket ditt, du er dust hvis du latterliggjør han med 'morsomme' historier på hans vegne.

Krangle gjør alle, lære gjør noen Det ordner seg nok

[akicha]

Jeg tenker at neste gang, så kan du invitere vennene dine ei helg når han jobber mye. Hvis han ikke liker vennene dine, så høres det ut som ei grei løsning. Må være forferdelig å tilbringe ei hel helg sammen med folk en ikke liker, og så må det vel være godt for deg å kunne ha tid alene sammen med venner?

Med det siste spørsmålet mener jeg at siden du har flyttet til hans sted og sliter med å få egne venner, vil jeg tro at mesteparten av ditt daglige nettverke er kjæresten din, hans venner eller hans familie. Er det ikke godt å få "vennetid" alene uten han, og ha ditt eget? Jeg syns det er godt hvertfall.

Da blir det jo en vinn vinn situasjon hvis din kjæreste kan jobbe når du har vennehelg? Jeg skjønner at man har lyst at kjæresten skal komme overens med vennene sine, men det er ikke alltid det blir slik man håper..

Når jeg planlegger venninnehelg, så prøver jeg/vi å planlegge sånn at jeg både får alenetid med venninnene og at kjæresten også er litt sosial sammen med oss. En kombinasjon.

Tror jeg er i en ganske lik situajson som deg. Har flyttet til kjæresten min sitt sted hvor han vokste opp, og det er vanskelig å få EGET nettverk utenom han, og det savner jeg..

[Gjest been there]

Fordi vennene mine var et vennepar som skulle overnatte hele helgen. Blir naturlig å treffes da mener jeg.

Men om det er slik at selv om jeg får venner og familie på besøk og han ikke trenger å være der så er jo den saken løst.

Det siste han sa i går kveld var at fra nå av kunne jeg regne meg som singel når jeg får venner på besøk. Og jeg kunne bare glemme å låne bilen. Men det er vel bare sakt i hetens glød, håper jeg.

Jotakk, lyder kjent. Eksen satt som potetsekk i sofaen og ødela alle besøk jeg hadde av venner eller slekt, enten med pinlig taushet, sure miner, dumme kommentarer - eller han kunne finne på å ta en dusj midt i selskapet. Til slutt ble det å møte vennene mine andre steder eller ikke i det hele tatt, fordi hans demonstrasjoner ble for pinlige både for dem og meg.

Etter at det ble slutt, sto jeg alene - hans (våre?) venner slo følge med ham, og mine hadde jeg jo ikke hatt særlig kontakt med på mange år.

Jeg synes det høres ut som om dere har et usunt forhold. Du må tenke deg om hvordan du skal få mer plass til deg selv og dine venner i deres felles liv. Ønsker han ikke å delta når dine venner kommer, behøver ikke du ha noe med hans venner å gjøre - og da blir spørsmålet? Hvorfor holde sammen? Fordi det er for skremmende å gå?

Jeg nølte mange år før jeg gikk. Nå sitter jeg her og må forsøke bli kjent med gamle venner og slekt. Noen av våre felles venner har jeg nok kontakt med - men ikke mange. Det var sammen med ham at jeg var interessant for dem - og de for meg, også, kanskje.

Lykke til med å tenke nøye gjennom forholdet og hvilken rolle du vil ha. Å bli sittende alene med dine venner - er han ikke mer interessert i deg og ditt liv? Tenk - før dere evt. får barn, også. Tenk langt fram - av og til ser man klarere da.

[Gjest abrahamsen]

Fordi vennene mine var et vennepar som skulle overnatte hele helgen. Blir naturlig å treffes da mener jeg.

Men om det er slik at selv om jeg får venner og familie på besøk og han ikke trenger å være der så er jo den saken løst.

Det siste han sa i går kveld var at fra nå av kunne jeg regne meg som singel når jeg får venner på besøk. Og jeg kunne bare glemme å låne bilen. Men det er vel bare sakt i hetens glød, håper jeg.

Himmel og hav for en vanvittig barnslig samboer du har! Hvor gamle er dere?

Han oppfører seg som en bortskjemt drittunge.

Gjør det samme når han får venner på besøk. Mulig det er det eneste som virker på sånne barnerumper som ham.

[Hawkwind]

Høres ut som om du har en sambo av den typisk dominerende typen.

Som vil ha det som han selv vil, og som tendenserer mot å bli trassig når han ikke kan få bestemme - fremfor å inngå kompromisser og gjøre det beste ut av situasjonen.

Om dette virker gjenkjennende på deg også utover helgen som var - bør du spørre deg selv om det er en slik ramme du ønsker å leve innenfor.

Og evt. hvilke løsninger som finnes for at du skal få den frihet du trenger for å puste i forholdet.

[Gjest been there]

PS - ikke låne bilen hans? Bor der han har venner, ikke du? Hva mer er skjevt i forholdet deres?

Jeg synes virkelig du skal tenke over om dette er et likeverdig forhold, eller går mest på hans premisser. Og - om hvordan dette kommer til å være om 10 år og 2 barn - er det slik du vil ha det? Om ti år er det nemlig mye vanskeligere å gå, av både økonomiske årsaker, på grunn av evt. barn, fordi du har investert 10 år av ditt liv for å bo på hans bosted, fordi du har brukt 10 år på stadig dårligere kontakt med gamle venner...Fordi du har bodd med ham og investert i felles bolig i stedet for din egen, felles bil - som han mener er hans - osv.

Vi holder håpefullt ut akkurat her og nå - det er om ti år når vi ser tilbake vi oppdager hvor dumt vi prioriterte, at vi burde tatt de vanskelige valgene da - og ikke nå -

Om ti år - tenk økonomi: Om ti år, om du er alene, vil du kanskje ha kjøpt din egen bil? Ditt eget bosted?

Dette med bilen, irriterer meg - hvis dere skulle ha giftet dere - ville bilen fremdeles være hans, slik han tenker?

Eller har ikke han flyttet sammen med deg - samboer - sameie - sam... Jeg mener, er leiligheten hans, også? Hva mer er bare hans? Hva er egentlig ditt? Har dere noe sammen? Hva da?

Ikke bil. Ikke venner. Jeg tror denne helga har vist deg at både du og han må ta noen valg -

[Gjest stabio]

Høres ut som om du har en sambo av den typisk dominerende typen.

Som vil ha det som han selv vil, og som tendenserer mot å bli trassig når han ikke kan få bestemme - fremfor å inngå kompromisser og gjøre det beste ut av situasjonen.

Om dette virker gjenkjennende på deg også utover helgen som var - bør du spørre deg selv om det er en slik ramme du ønsker å leve innenfor.

Og evt. hvilke løsninger som finnes for at du skal få den frihet du trenger for å puste i forholdet.

Takk for svar.

Jeg har kommet frem til en ting. Jeg har mye frihet i forholdet, men... jeg har ingen venner og ender dermed med i å bli hjemme og vente på samboeren kommer hjem. Han har aldri nektet meg å gjøre noe da jeg hadde venner (de har flyttet).

Så, min neste vison er å skaffe meg venner. Tenkte å begynne fotball, som jeg ikke har trent siden jeg var 16. Kanskje finne noen venner og lette på presset.

[Gjest stabio]

PS - ikke låne bilen hans? Bor der han har venner, ikke du? Hva mer er skjevt i forholdet deres?

Jeg synes virkelig du skal tenke over om dette er et likeverdig forhold, eller går mest på hans premisser. Og - om hvordan dette kommer til å være om 10 år og 2 barn - er det slik du vil ha det? Om ti år er det nemlig mye vanskeligere å gå, av både økonomiske årsaker, på grunn av evt. barn, fordi du har investert 10 år av ditt liv for å bo på hans bosted, fordi du har brukt 10 år på stadig dårligere kontakt med gamle venner...Fordi du har bodd med ham og investert i felles bolig i stedet for din egen, felles bil - som han mener er hans - osv.

Vi holder håpefullt ut akkurat her og nå - det er om ti år når vi ser tilbake vi oppdager hvor dumt vi prioriterte, at vi burde tatt de vanskelige valgene da - og ikke nå -

Om ti år - tenk økonomi: Om ti år, om du er alene, vil du kanskje ha kjøpt din egen bil? Ditt eget bosted?

Dette med bilen, irriterer meg - hvis dere skulle ha giftet dere - ville bilen fremdeles være hans, slik han tenker?

Eller har ikke han flyttet sammen med deg - samboer - sameie - sam... Jeg mener, er leiligheten hans, også? Hva mer er bare hans? Hva er egentlig ditt? Har dere noe sammen? Hva da?

Ikke bil. Ikke venner. Jeg tror denne helga har vist deg at både du og han må ta noen valg -

Takk for svar og gode argumenter. Men vil prøve å oppklare litt.

Leiligheten kjøpte vi sammen og eier sammen. Bilen tok han med seg inn i forholdet og er hans. I det daglige er det nok jeg som bruker den mest, men det er han som betaler mest på den. Så jeg tror nok det var mer ment som et utsagn sakt i kampens hete, mer enn hva han reelt mener.

Hvordan det kommer til å gå om ti år? Det vet ingen, men til nå er han det beste som har hendt meg. Jeg har vært singel det meste av livet mitt, og vet jeg har funnet en som er så godt som perfekt for meg. Ja selvfølgelig finnes det mange fisker i havet, men som tidligere evig singel skal det mer til enn at jeg tror ende forholdet er det beste valget akkurat nå. Vi er ingen feilfrie, og han har tilpasset seg samboerskapslivet drastisk da vi flyttet sammen.

Jeg må innrømme at jeg tenker selvsakt på fremtiden. Jeg vet jeg kan trives her godt, bare jeg får meg et nettverk. Per i dag er alle mine venner spredt over hele Norge så det er ikke bare bare å flytte tilbake til mine venner.

"Om ti år tenk økonomi" sier du. Jeg gjør det, men jeg har levd så alt for mange år tenke på fremtiden og ikke leve i dag at jeg velger heller å leve nå. Uten at jeg skal gå mer inn på det. Og uten min samboer ville jeg ikke ha levd så godt som jeg gjør nå. For desverre, så tjener jeg ikke halvparten av ham (student).

"Ikke bil. Ikke venner. Jeg tror denne helga har vist deg at både du og han må ta noen valg -" skriver du. Ja,det er sant. Som jeg skriver i svar ti Hawkwind så er min neste vison å skaffe meg venner.

[Gjest stabio]

Himmel og hav for en vanvittig barnslig samboer du har! Hvor gamle er dere?

Han oppfører seg som en bortskjemt drittunge.

Gjør det samme når han får venner på besøk. Mulig det er det eneste som virker på sånne barnerumper som ham.

Desverre har han aldri venner på besøk. Hverken når jeg er hjemme eller borte.

Og desverre, hans venner er ultra-barnslige, som ikke liker (er redd?) jenter. Evige unkarer. Og de har han begrenset kontakten med siden vi ble sammen.

Men, det er viktig også for min samboer å ikke kutte kontakten med venner bare fordi man får seg kjæreste.

[Gjest tullehøna]

Høres ut som om du har en sambo av den typisk dominerende typen.

Som vil ha det som han selv vil, og som tendenserer mot å bli trassig når han ikke kan få bestemme - fremfor å inngå kompromisser og gjøre det beste ut av situasjonen.

Om dette virker gjenkjennende på deg også utover helgen som var - bør du spørre deg selv om det er en slik ramme du ønsker å leve innenfor.

Og evt. hvilke løsninger som finnes for at du skal få den frihet du trenger for å puste i forholdet.

Hawkwind, jeg må bare få si at jeg synes du har så mange fine meninger, og så flotte måter å uttrykke dem på!

[Hawkwind]

Hawkwind, jeg må bare få si at jeg synes du har så mange fine meninger, og så flotte måter å uttrykke dem på!

Takk for komplimentet :-)