Time out -synspunkter?

[frosken]

pluss at mange av de foreldrene var kave idioter etter min mening

Amerikanske de også vet du...*s*

Men må man ikke være ganske spesiell for å ville stille opp på tv på den måten?

[flisa]

Amerikanske de også vet du...*s*

Men må man ikke være ganske spesiell for å ville stille opp på tv på den måten?

jo -det er ganske snål å ville eksponere sine barn på denne måten -men det sier vel også litt.

[Mirabell]

Interessant å lese debatten her! Det som slår meg, er at man diskuterer flere ting. Time-out kan bety flere ting,

-som i ballspill hvor man tar en pause for å samle seg eller roe seg

-systematisk skammekrok mot uønsket oppførsel

-ta det "umulige" barnet ut av situasjonen og inn på eget rom/krok for at resten skal fortsette lek, måltid osv.

Det brukes sikkert på flere måter også. Jeg har i hvert fall gjort meg opp en mening om hvordan jeg skal bruke det på mine barn.

Humør straffes aldri, det er lov å være sint, lei seg osv. Det er handlinger som evt. kan straffes på en relevant måte. Jeg bruker heller aldri time-out systematisk hver gang barna gjør noe de ikke får lov til, slik som på Nanny-TV. Men det har hendt at sønnen har blitt bortvist når han har slåss mot familiemedlemmer etter gjentatte advarsler. Og Jesper Juuls taktikk om at en voksen skal følge med i skammekroken, det hadde bare blitt belønning for min sønn... Datteren min har aldri blitt bortvist til skammekrok e.l., men hun kan selv finne på å gå på rommet sitt hvis hun er rasende for ett eller annet.

Uansett vil vel de fleste foreldre tilpasse oppdragelsen etter barnas lynne, oppførsel, alder etc.

[Mirabell]

Eneste er at det å bruke barnets soverom som arena for straff, kan ha en del ugunstige bivirkninger.

At soverommet forbindes med noe negativt, med dertilhørende konsekvenser for innsovning i særdeleshet.

Ikke alle barn som reagerer slik selvsagt (og åpenbart ikke dine), men en del gjør det.

Noen får også det motsatte problemet når de bruker rommet som skammekrok, gjerne for litt eldre barn enn småbarn. Her har de kanskje TV, GameBoy, tegneserier osv., og det fungerer som en slags belønning. Så uansett er vel ikke rommet den beste skammekroken...

[Atene]

Noen får også det motsatte problemet når de bruker rommet som skammekrok, gjerne for litt eldre barn enn småbarn. Her har de kanskje TV, GameBoy, tegneserier osv., og det fungerer som en slags belønning. Så uansett er vel ikke rommet den beste skammekroken...

Uansett reagerer jeg på begrepet "skammekrok".

Barna ble ikke sendt på rommet for å skamme seg, de ble sendt vekk fordi de oppførte seg slik at de ikke kunne være i rom med andre - de fikk komme ut igjen så snart den uakseptable oppførselen opphørte.

De måtte ikke sitte et tilmålt antall minutter og "skamme seg".

[Hawkwind]

Noen får også det motsatte problemet når de bruker rommet som skammekrok, gjerne for litt eldre barn enn småbarn. Her har de kanskje TV, GameBoy, tegneserier osv., og det fungerer som en slags belønning. Så uansett er vel ikke rommet den beste skammekroken...

Hehe - når barna blir eldre, kan mange få utfordringer i forhold til å lokke barna sine ut av hulen ja.

Har en venninne med barn midt i tenårene. Og sjelden man ser noe til ham annet enn når han vil ha mat (eller trenger penger til noe).

Et rom med TV, Playstation og datamaskin dekker de fleste av hans behov ;-)

Og mammaen håper og drømmer om at han finne seg en kjæreste snart - med troen på at litt romantikk og sex helt klart hadde vært godt for poden *s*

[Mirabell]

Uansett reagerer jeg på begrepet "skammekrok".

Barna ble ikke sendt på rommet for å skamme seg, de ble sendt vekk fordi de oppførte seg slik at de ikke kunne være i rom med andre - de fikk komme ut igjen så snart den uakseptable oppførselen opphørte.

De måtte ikke sitte et tilmålt antall minutter og "skamme seg".

Det du beskriver er det jeg tenker på som "skammekrok", man tenker seg om til man har funnet ut at man skal oppføre seg greit. Men jeg syns navnet har liten betydning i diskusjonen (time-out, gå på rommet, sitte på en stol eller i trappa, gå på gangen...) Det er når og hvordan man bruker det som har betydning!

[Hawkwind]

Jeg tror time-out kan være et nyttig hjelpemiddel i forhold til en del barn. Men mange av de tv-programmene som har vært vist i det siste, kombinerer timeout med en mye mer autoritær oppdragelse enn hva som er vanlig i Norge.

Om man står helt fast, kan det være greit å teste ut dette som virkemiddel muligens.

Men da kun for en periode.

Er svært skeptisk til langtidsvirkninger av denne type tiltak - ikke minst fordi man kan oppleve en heftig boomerangeffekt av denne oppdragelsesmetoden når barna kommer i tenårene.

Enten ved at opprørstrangen mot foreldrene får kraftig overdrevne proporsjoner; eller ved at barnet ikke har en slik frigjøringsprosess overhodet.

[jubalong70]

For meg er det ikke enten/eller når det gjelder å snakke sammen og gi time-out.

Jeg praktiserer time-out med mine jenter etter at jeg har snakket, snakket og snakket igjen uten at det trenger inn. Når jeg skjønner at på dette området så funker det ikke å snakke, så sier jeg i fra at om xxx skjer igjen, så må de sitte på stolen. (Stolen står i stua, men litt unna der vi sitter til vanlig.)

Jentene vet jeg mener det, og ofte fungerer det nok å gi beskjed. Men noen ganger må de sitte på stolen. Der er det kjempekjedelig! Og jeg må si det absolutt har den ønskede effekten.

Men jeg snakker selvsagt mye med dem, og forklarer hvorfor jeg ønsker visse reaksjonsmønstre fremfor andre. Og stort sett kommer vi i mål med det.

For meg er det absolutt ingen avvisning av barnet. Det er mer, som navnet sier, en time-out, en pause der de kan tenke, og jeg kan tenke...

[jubalong70]

Interessant å lese debatten her! Det som slår meg, er at man diskuterer flere ting. Time-out kan bety flere ting,

-som i ballspill hvor man tar en pause for å samle seg eller roe seg

-systematisk skammekrok mot uønsket oppførsel

-ta det "umulige" barnet ut av situasjonen og inn på eget rom/krok for at resten skal fortsette lek, måltid osv.

Det brukes sikkert på flere måter også. Jeg har i hvert fall gjort meg opp en mening om hvordan jeg skal bruke det på mine barn.

Humør straffes aldri, det er lov å være sint, lei seg osv. Det er handlinger som evt. kan straffes på en relevant måte. Jeg bruker heller aldri time-out systematisk hver gang barna gjør noe de ikke får lov til, slik som på Nanny-TV. Men det har hendt at sønnen har blitt bortvist når han har slåss mot familiemedlemmer etter gjentatte advarsler. Og Jesper Juuls taktikk om at en voksen skal følge med i skammekroken, det hadde bare blitt belønning for min sønn... Datteren min har aldri blitt bortvist til skammekrok e.l., men hun kan selv finne på å gå på rommet sitt hvis hun er rasende for ett eller annet.

Uansett vil vel de fleste foreldre tilpasse oppdragelsen etter barnas lynne, oppførsel, alder etc.

Helt enig!

[jubalong70]

Tja. Jeg er sånn midt i mellom. Jeg ser veldig lett at i skikkelig fastlåste situasjoner må man ty til drastiske tiltak. F.eks. time-out. Jeg så bare slutten på det "i de beste familier" som gikk i går, og fikk med meg at de skulle "belønne" de to barna på ca 6 og 8 år. De fikk utdelt små bånd til å ha på håndleddet hver gang de gjorde noe bra, og da de i løpet av en leggeseanse hadde oppnådd 7 (!) bånd hver, var det lovnad om McDonalds dagen etter.

I andre lignende program har jeg sett barn som har voldsomme raserianfall, og hvor time-out har fungert veldig godt.

Men.... man kan ikke drive med noen av disse metodene daglig, mener jeg. Man kan ikke belønne så intenst at barna får dra på Mækkern hver dag hvis de har lagt seg uten protester kvelden i forveien. Men for å bryte den onde sirkelen kan det ha noe for seg.

Det samme mener jeg gjelder time-out. Når barna er fullstendig ute av kontroll, så må man bryte mønsteret. Og et kraftig brudd er nettopp det å ikke bare avbryte handlingen, men også fjerne barnet fra stedet, og på toppen la barnet være alene noen minutter.

På nanny-programmene har time-out vist seg å være effektivt. Barna "lærer" at deres handlinger får konsekvenser, og at negative handlinger "straffes". Men en metodisk bruk av time-out er jo intet annet enn god, gammeldags "skammekrok" (som jeg forøvrig husker fantes på skolen ennå på slutten av 70-tallet), og brukt som metode har jeg liten tro på læringseffekten.

Det samme gjelder forsåvidt rigide regler rundt legging, enten det er Ferbers metode eller en nanny-metode som innebærer å bære barnet i seng en million ganger uten å si et ord.

Men altså. Vi bruker ingen slike "metoder". Vi har aldri brukt heftige belønninger, og heller aldri brukt time-out som straff. Vi har aldri drevet og båret unger inn i senga gang på gang.

Når det gjelder legging skyldes det kanskje at vi aldri har hatt problemer på det området. Men når det gjelder de andre tingene så tror jeg at barn er i stand til å kommunisere, og at man normalt ikke skal belønnes for å "oppføre seg". Jeg mener også at time-out skal brukes med forsiktighet, fordi det veldig lett kan komme til å erstatte at foreldrene snakker med barnet og forklarer hva som var galt. Jeg har inntrykk av at mange bruker time-out ganske vilkårlig. Når mamma blir lei og sint: "nå blir det time-out på deg!!!".

Hvor er logikken, liksom? Hvorfor skal barnet sitte i trappa som straff for at man griser med maten? Eller for at man svarer frekt? Eller for at man somlet med påkledningen? Hva slags diktatur er det?

Vi bruker som sagt ikke time-out, men vi sender av og til ungene ut av rommet, enten til gangen eller til sitt eget rom. Dette er i såfall et resultat av enten at barna slåss seg i mellom, eller av voldsomme raserianfall. Da er logikken at barnet skal roe seg ned litt, og det gjør man best på egenhånd.

Så brukt med fornuft, og ikke overdrevet, tror jeg både time-out og belønning kan fungere, men det er etter mitt skjønn helst til å bryte et uheldig mønster, ikke som en gjentatt prosedyre i oppdragelsen. Jeg ville sett det som et nederlag om jeg måtte belønne barna mine med McDonalds for å få dem i seng om kvelden, eller måtte gi dem ballonger hver gang de takket for maten. Jeg ville også sett det som et nederlag om vi måtte hatt en effektiv "skammekrok".

"Vi bruker som sagt ikke time-out, men vi sender av og til ungene ut av rommet, enten til gangen eller til sitt eget rom. Dette er i såfall et resultat av enten at barna slåss seg i mellom, eller av voldsomme raserianfall. Da er logikken at barnet skal roe seg ned litt, og det gjør man best på egenhånd."

Men er ikke dette akkurat det time-out er da? Eller har jeg fullstendig misforstått?

Jeg forstår det slik at en time-out, eller hva man vil kalle det, er en pause fra en situasjon som ikke er konstruktiv.

[jubalong70]

Som Jesper Juul sier, voksen og barn kan ta en time out sammen.

Det er rart med det... Har vi problemer med en voksen person, så ser vi raskt at det er to mennesker som bidrar til situasjonen. Er det et barn, så er det deres feil og det er uten tvil de som trenger å forandre seg for at situasjonen skal løses...

Her er jeg uenig med deg.

Når barna og jeg ikke kommer overens, så er jeg veldig klar over at jeg bidrar til den situasjonen. Men, hvis jeg skulle trekke meg tilbake da, så kommer jo bare barna etter. Derfor mener jeg det er en bedre løsning å la barna sitte på stolen slik at jeg evt. kan trekke meg litt unna, begge parter får kjølt seg ned og så kan vi snakke konstruktivt sammen igjen etterpå.

[sammfunnskritiker]

Jeg tror time-out kan være et nyttig hjelpemiddel i forhold til en del barn. Men mange av de tv-programmene som har vært vist i det siste, kombinerer timeout med en mye mer autoritær oppdragelse enn hva som er vanlig i Norge.

Så er vell barna litt vanskeligere en normale barn og da vell? eller var det foreldrene?

[sammfunnskritiker]

jo -det er ganske snål å ville eksponere sine barn på denne måten -men det sier vel også litt.

Jeg tror disse foreldrene er villige til å gjøre hva som helst. Hva gjør ikke folk i desperasjon?

[sammfunnskritiker]

"Vi bruker som sagt ikke time-out, men vi sender av og til ungene ut av rommet, enten til gangen eller til sitt eget rom. Dette er i såfall et resultat av enten at barna slåss seg i mellom, eller av voldsomme raserianfall. Da er logikken at barnet skal roe seg ned litt, og det gjør man best på egenhånd."

Men er ikke dette akkurat det time-out er da? Eller har jeg fullstendig misforstått?

Jeg forstår det slik at en time-out, eller hva man vil kalle det, er en pause fra en situasjon som ikke er konstruktiv.

Time out er en situasjon, der barnet blir skjermet fra opprettholdende/forsterkende faktorer i miljøet.Man skiller vaanligvis mellom Time out i situasjonen og time out ute av situasjonen.

[Mirabell]

Time out er en situasjon, der barnet blir skjermet fra opprettholdende/forsterkende faktorer i miljøet.Man skiller vaanligvis mellom Time out i situasjonen og time out ute av situasjonen.

Time out er et uttrykk som brukes om mer enn akkurat dette, og det er derfor det blir litt forvirring. Det brukes i mange andre sammenhenger enn barneoppdragelse...

[Gjest Persille]

Jeg tror vi er rimelig på linje her. Vi plukker litt her og der av nyttig pedagogikk, og blander det med en god dose alminnelig folkeskikk, sunn fornuft og kjærlighet. ;o)

Og så kommer de aller fleste ut av det med bena på bakken likevel

[Mrs. Wallace]

Og så kommer de aller fleste ut av det med bena på bakken likevel

Ja, heldigvis. ;o)

[sammfunnskritiker]

Time out er et uttrykk som brukes om mer enn akkurat dette, og det er derfor det blir litt forvirring. Det brukes i mange andre sammenhenger enn barneoppdragelse...

Time out er på ingen måte et begrep som bare knyttes til bareoppdragelse. Behavorismen og annen læringsteori knytter begrepet opp til læring.

[Mirabell]

Time out er på ingen måte et begrep som bare knyttes til bareoppdragelse. Behavorismen og annen læringsteori knytter begrepet opp til læring.

"Time out er på ingen måte et begrep som bare knyttes til bareoppdragelse." Nei, det er jo det jeg også skriver, men i tillegg til læringsteori, brukes uttrykket som mye annet (bl.a. i ballspill, og derfra brukt i opphetede diskusjoner osv.)