Time out -synspunkter?

[mariaflyfly]

For meg er det ikke enten/eller når det gjelder å snakke sammen og gi time-out.

Jeg praktiserer time-out med mine jenter etter at jeg har snakket, snakket og snakket igjen uten at det trenger inn. Når jeg skjønner at på dette området så funker det ikke å snakke, så sier jeg i fra at om xxx skjer igjen, så må de sitte på stolen. (Stolen står i stua, men litt unna der vi sitter til vanlig.)

Jentene vet jeg mener det, og ofte fungerer det nok å gi beskjed. Men noen ganger må de sitte på stolen. Der er det kjempekjedelig! Og jeg må si det absolutt har den ønskede effekten.

Men jeg snakker selvsagt mye med dem, og forklarer hvorfor jeg ønsker visse reaksjonsmønstre fremfor andre. Og stort sett kommer vi i mål med det.

For meg er det absolutt ingen avvisning av barnet. Det er mer, som navnet sier, en time-out, en pause der de kan tenke, og jeg kan tenke...

Jeg er SÅ enig med deg.

[Dorthe]

Jeg har brukt den metoden at jeg sjøl går inn på rommet mitt og stenger døra når jeg ikke vil ha mer tull fra ungene. Det er en grense for hvor mange ganger man skal si ifra uten at ting blir gjort eller de ikke vil høre.

Resultatet har blitt at ungene sjøl går inn på sitt rom når de forstår at de har trukket strikken litt for langt. Jeg trenger bare å se litt olmt på dem ;o)

[Dorthe]

Så er vell barna litt vanskeligere en normale barn og da vell? eller var det foreldrene?

I USA er det helt vanlig å gi ungene juling og de stiller seg helt uforstående til at det er forbudt her og lurer fælt på hvordan nordmenn får ungene til å adlyde og tror at ungene er lite veloppdragne her.

Jeg har diskutert på et amerikansk forum )

[Gjest efoll]

Tusen takk for alle innspill så¨langt, jeg skal sette meg ned å lese gjennom alt når jeg kommer hjem fra jobb.

Dere er jammen en gjeng reflekterte folk

[Gjest efoll]

Jeg har brukt den metoden at jeg sjøl går inn på rommet mitt og stenger døra når jeg ikke vil ha mer tull fra ungene. Det er en grense for hvor mange ganger man skal si ifra uten at ting blir gjort eller de ikke vil høre.

Resultatet har blitt at ungene sjøl går inn på sitt rom når de forstår at de har trukket strikken litt for langt. Jeg trenger bare å se litt olmt på dem ;o)

Smart alternativ til time out. Tror faktisk jeg har gjort noe slikt selv innimellom....

[Dorthe]

Smart alternativ til time out. Tror faktisk jeg har gjort noe slikt selv innimellom....

Det har funket her i hvert fall:o)

[frosken]

Om man står helt fast, kan det være greit å teste ut dette som virkemiddel muligens.

Men da kun for en periode.

Er svært skeptisk til langtidsvirkninger av denne type tiltak - ikke minst fordi man kan oppleve en heftig boomerangeffekt av denne oppdragelsesmetoden når barna kommer i tenårene.

Enten ved at opprørstrangen mot foreldrene får kraftig overdrevne proporsjoner; eller ved at barnet ikke har en slik frigjøringsprosess overhodet.

Det meste handler vel om at den valgte handling må være adekvat både i forhold til det konkrete barn og den konkrete situasjon.

Men prinsipielt er jeg minst like bekymret over den type "trusler" som ofte anvendes i forhold til barn, f.eks. ved at man "truer" med å gå fra barnet når det utagerer (jfr. beskrivelse et annet sted her i tråden). Budskapet i den type trusler er jo at "dersom du ikke oppfører deg som vi ønsker, så forlater vi deg".

Uansett så synes jeg diskusjoner om "timeout" blir litt vanskelig siden man ikke har definert fenomenet på en ordenlig måte i starten av diskusjonen. Men jeg har reagert negativt på mye av det som har blitt vist på tv de siste månedene.

[Gjest efoll]

Brukes "time out" i den norske skolen?

På 70 og 80-tallet husker jeg at bråkmakerne ble sendt på gangen.

Hvordan er det i skolen i dag?

[Dorthe]

Brukes "time out" i den norske skolen?

På 70 og 80-tallet husker jeg at bråkmakerne ble sendt på gangen.

Hvordan er det i skolen i dag?

Ja, det brukes, i hvert fall der minstemann går. Han har time-out flere ganger i uka, opptil et par ganger om dagen.

[Gjest togli]

Minner meg om en seksåring jeg kjenner. Av og til forlater hun en situasjon og det kan se ut som om hun furter. Dersom man snakker med henne da, forklarer hun at hun "trenger litt tid til å finne igjen det gode humøret sitt". Hun forsøker selv å bruke en variant av time-out når hun er i ferd med å "utagere".

Moren hennes har ikke brukt time-out direkte i forhold til henne, men jobbet mye med at hun skal finne måter å selv ta kontroll over sitt ganske kompliserte temperament. Som et ledd i dette, har hun av og til måttet ta seg en pause på rommet når hun har oppført seg dårlig, og så har de snakket om episodene i etterkant.

Akkurat som hos oss dette , ja :-)

[Åsemor]

Brukes "time out" i den norske skolen?

På 70 og 80-tallet husker jeg at bråkmakerne ble sendt på gangen.

Hvordan er det i skolen i dag?

Ja, man kan gjerne bli sendt på gangen på skolen i dag.

[Gjest kløverblomst]

"Vi bruker som sagt ikke time-out, men vi sender av og til ungene ut av rommet, enten til gangen eller til sitt eget rom. Dette er i såfall et resultat av enten at barna slåss seg i mellom, eller av voldsomme raserianfall. Da er logikken at barnet skal roe seg ned litt, og det gjør man best på egenhånd."

Men er ikke dette akkurat det time-out er da? Eller har jeg fullstendig misforstått?

Jeg forstår det slik at en time-out, eller hva man vil kalle det, er en pause fra en situasjon som ikke er konstruktiv.

Jeg forklarte kanskje litt dårlig. Time-out er en planmessig "pause" i en hvilken som helst konflikt. F.eks. settes barnet i "time-out" i et bestemt antall minutter som reaksjon på å ha vært frekk mot foreldrene.

Mens det vi gjør når vi sender ungene på rommene er ikke straff, og den har ikke noe tidsaspekt. Det er mer på linje med hvis ungene er ute og leker, og kommer i krangel med naboungene for ørtende gang, da kan det hende at ungene blir sendt inn og ikke får være ute. Og altså hvis de krangler i stua, eller bråker uforholdsmessig mye, så må de gå på rommene sine. (Hvert sitt rom...). Ikke som straff, men som en markering av at rommet ditt er ditt, og det er et fristed. Men i stua gjelder noen regler, ute gjelder noen regler, og følger man ikke reglene får man ikke være der.

Og spruter de ned hele badet når de sitter i badekaret blir det momentant slutt på badingen. Har vi episoder med bråk, løping, masing osv i butikken, ja så får de ikke være med i butikken. Og så videre. Altså: det handler om den konkrete situasjonen.

Vi sender barna på rommet for å markere at i stua er det ikke lov å herje, bråke, slåss, krangle, osv. Hvis de ikke kan leke sammen får de leke på rommene sine. Og leker man nekter å dele på må lekes med på rommet.

Men time-out er i mine øyne en systematisk "straff" i alle slags situasjoner. F.eks. som reaksjon på at barnet er frekk mot foreldrene, kaster maten på golvet, spytter, sparker skoene i veggen, nekter å rydde rommet, ikke vil pusse tenner.... Og DET har jeg ikke sansen for, med unntak av som jeg skrev for å bryte et svært vanskelig mønster.

[Glimtipper]

Her er jeg uenig med deg.

Når barna og jeg ikke kommer overens, så er jeg veldig klar over at jeg bidrar til den situasjonen. Men, hvis jeg skulle trekke meg tilbake da, så kommer jo bare barna etter. Derfor mener jeg det er en bedre løsning å la barna sitte på stolen slik at jeg evt. kan trekke meg litt unna, begge parter får kjølt seg ned og så kan vi snakke konstruktivt sammen igjen etterpå.

Du "lar" ikke barna sitte på stolen, du tvinger de. Det er å knekke et barns integritet.

Om du trenger å tenke deg litt om synes jeg det bedre om du sier det til barnet. Følger det etter, så gjentar du og sier du skal snakke med de når du har fått tenkt litt. Etter det kan du overse barnets kommunikasjon, inntil du er klar til å snakke igjen.

[sammfunnskritiker]

"Time out er på ingen måte et begrep som bare knyttes til bareoppdragelse." Nei, det er jo det jeg også skriver, men i tillegg til læringsteori, brukes uttrykket som mye annet (bl.a. i ballspill, og derfra brukt i opphetede diskusjoner osv.)

Her snakker vi vell defineringssak. Jeg mener vi fortsatt snakker om å kontrollere "det" som forsterker situasjonen. Uavhengig om "det" er positivt eller negativt.

[Kalevala]

Brukes "time out" i den norske skolen?

På 70 og 80-tallet husker jeg at bråkmakerne ble sendt på gangen.

Hvordan er det i skolen i dag?

På skolen der sønnen min skal begynne nå, har de snudd litt på det:

De som av forskjellige årsaker forstyrrer undervisningen, må være inne i klasserommet.

De som ikke forstyrrer får større frihet, og kan f.eks. sette seg på et stillerom / på biblioteket etc. når de skal gjøre oppgaver.

Hvordan dette fungerer i praksis gjenstår å se, men jeg synes at det høres fornuftig ut.

[Glimtipper]

Jeg tilhører heller ikke fanskaren til JJ.

Det er helt ok at gamle tiders lydighetstrening i oppdragelsen var negativt, men JJ blir for ekstrem den andre veien igjen.

For ikke å snakke om en del av hans mer eller mindre selverklærte disipler.

Selv får jeg frysninger av konsepter som "familieseng" eksempelvis.

Greit å kunne sove sammen med mamma og pappa om man våkner på natta ja, men ikke greit å ha fast soveplas sammen med mamma og pappa.

Synes jeg ihvertfall.

Hvor har Jesper Juul snakket varmt om familieseng? Det har jeg ikke fått med meg...

[Kalevala]

Vi har gjort etpar halvhjertede forsøk (dvs. at vi har plassert ham (6 år) på rommet i der-og-da desperasjon og maktesløshet) Men det fungerte dårlig, og føltes ikke godt.

Det kjennes rett og slett ikke riktig for meg. Sønnen vår er meget verbal og formidlingsbehovet hans er stort - derfor blir det rettere for oss å snakke med ham. Det er ikke alltid han gir utrykk for å ta det inn der og da, men det viser seg ofte etterpå i lignende situasjoner at han har forstått hva vi mente.

En gang i blandt har han havnet i krangel med andre barn og det ender i totalt hysteri ;o). Da har det hendt at jeg bærer ham med meg ut i et annet rom, og venter til han har roet seg ned før vi tar en liten prat om hva som skjedde. Det er jo en slags time-out, men jeg går ikke fra ham alene.

Imidlertid har det skjedd en sjelden gang at _jeg_ har trengt en time-out da jeg kjenner at jeg er på randen av noe jeg ikke vet hva er og ikke har lyst til å finne ut ;o). Da har jeg låst meg inne på badet i 3 - 4 minutter og telt til 10 og 20 og 30 og gjerne mer før jeg pustet dypt inn og ut og er klar for å møte virkeligheten som "rolig og avbalansert mamma" igjen.

[Gjest AveM]

Brukes "time out" i den norske skolen?

På 70 og 80-tallet husker jeg at bråkmakerne ble sendt på gangen.

Hvordan er det i skolen i dag?

Min sønn må av og til arbeide et stykke fra de andre, og det synes både han og jeg er greit. Han blir lett ukonsentrert når de andre lager lyder, og da henger han seg på framfor å arbeide.

[Gjest AveM]

Det beste er å gi konsekvenser som er relevant i forhold til det de har gjort. Men når situasjoner låser seg helt her blir de sendt på rommet, men kun for noen minutter, og det er sjeldent. De får beskjed om å komme tilbake når de har bestemt seg for å oppføre seg, så det blir litt opp til dem selv. Jeg tror jeg oftere går for å komme meg litt vekk.

Jeg har 4 barn, og da blir det av og til litt bråk. Det som virker på den ene virker ikke bestandig på den andre. Ting løser seg som regel ved at jeg får den det gjelder til å kikke på meg mens jeg forteller at jeg ikke tolererer det h*n har gjort. Eller enda bedre - at jeg forteller hvor kjekt det var da h*n gjorde ting mer positivt en annen dag.

De gjør ikke så mye galt her egentlig, men jeg blir sliten av krangel og sladring.

Jeg prøver stadig vekk å bli flinkere til å skryte av dem når de leker fint sammen og klarer å samarbeide framfor å konkurrere.

Nei, jeg er ikke for noe straffesystem, men ungene kjenner på forhånd til både regler og konsekvenser, og de må tåle at foreldrene kan bli slitne en og annen gang når det går litt ut av kontroll.

.

[Gjest liker det ikke nei]

Enig med deg, jeg liker det heller ikke. Det hender at jeg tar med meg ungen ut (etter advarsler) og sitter på et kjedelig sted sammen med h*n. En slags mildere time out.