Time out -synspunkter?

[Gjest brine]

Du "lar" ikke barna sitte på stolen, du tvinger de. Det er å knekke et barns integritet.

Om du trenger å tenke deg litt om synes jeg det bedre om du sier det til barnet. Følger det etter, så gjentar du og sier du skal snakke med de når du har fått tenkt litt. Etter det kan du overse barnets kommunikasjon, inntil du er klar til å snakke igjen.

Det er jo så lett for deg å diskutere dette, du som har en baby. Problemstillingen er jo ikke akkurat så aktuell nå, vel..

[MsSophie]

Dette var en lærerik tråd.

Ja jeg har lært at det må være et hav av tålmodighet ute og går hos alle utenom meg.

[Gjest Debra irl]

Jeg prøvde det på lillebror (4) en gang. Han sto bare og gråt og gråt, og da han kom ut etter de tilmålte minutter sa han: Du mamma, dette gjør vi aldri igjen, ikke sant? Hvis jeg er slem, så kan du heller ta lørdagsgodtet mitt.

Etter det har vi aldri aldri brukt time-out igjen. Det var fælt for oss begge.

[Hawkwind]

Hvor har Jesper Juul snakket varmt om familieseng? Det har jeg ikke fått med meg...

Ikke han, men en del av hans selverklærte dispiler ;-)

[jubalong70]

Du "lar" ikke barna sitte på stolen, du tvinger de. Det er å knekke et barns integritet.

Om du trenger å tenke deg litt om synes jeg det bedre om du sier det til barnet. Følger det etter, så gjentar du og sier du skal snakke med de når du har fått tenkt litt. Etter det kan du overse barnets kommunikasjon, inntil du er klar til å snakke igjen.

Jeg er fullstendig overbevist om at mine barns integritet blir godt ivaretatt selv om de på sitte på en stol i stua noen minutter av livet deres.

Så skjøre er de heldigvis ikke, at de blir knekte av å måtte innrette seg litt.

[jubalong70]

Jeg forklarte kanskje litt dårlig. Time-out er en planmessig "pause" i en hvilken som helst konflikt. F.eks. settes barnet i "time-out" i et bestemt antall minutter som reaksjon på å ha vært frekk mot foreldrene.

Mens det vi gjør når vi sender ungene på rommene er ikke straff, og den har ikke noe tidsaspekt. Det er mer på linje med hvis ungene er ute og leker, og kommer i krangel med naboungene for ørtende gang, da kan det hende at ungene blir sendt inn og ikke får være ute. Og altså hvis de krangler i stua, eller bråker uforholdsmessig mye, så må de gå på rommene sine. (Hvert sitt rom...). Ikke som straff, men som en markering av at rommet ditt er ditt, og det er et fristed. Men i stua gjelder noen regler, ute gjelder noen regler, og følger man ikke reglene får man ikke være der.

Og spruter de ned hele badet når de sitter i badekaret blir det momentant slutt på badingen. Har vi episoder med bråk, løping, masing osv i butikken, ja så får de ikke være med i butikken. Og så videre. Altså: det handler om den konkrete situasjonen.

Vi sender barna på rommet for å markere at i stua er det ikke lov å herje, bråke, slåss, krangle, osv. Hvis de ikke kan leke sammen får de leke på rommene sine. Og leker man nekter å dele på må lekes med på rommet.

Men time-out er i mine øyne en systematisk "straff" i alle slags situasjoner. F.eks. som reaksjon på at barnet er frekk mot foreldrene, kaster maten på golvet, spytter, sparker skoene i veggen, nekter å rydde rommet, ikke vil pusse tenner.... Og DET har jeg ikke sansen for, med unntak av som jeg skrev for å bryte et svært vanskelig mønster.

Så det blir egentlig mer en diskusjon om hva begrepet "time-out" betyr.

For meg betyr det en pause fra en viss situasjone - samme hvordan den pausa blir benyttet (sitte på stol, frivillig gå til et annet rom, fjernes fra situasjonen osv.).

[jubalong70]

Brukes "time out" i den norske skolen?

På 70 og 80-tallet husker jeg at bråkmakerne ble sendt på gangen.

Hvordan er det i skolen i dag?

Jeg vet at noen av de værste bråkmakerene i klassen til storesøster kan bli hentet ut av en situasjon, og sitte på en stol ved siden av læreren. (Dette er når alle sitter på stoler i ring.)

Ellers blir de hentet ut av en litt voldsom/bråkete situasjon for å snakke litt med en voksen og kanskje få roe seg litt ned på en sofa før de kan leke igjen.

[jubalong70]

Du "lar" ikke barna sitte på stolen, du tvinger de. Det er å knekke et barns integritet.

Om du trenger å tenke deg litt om synes jeg det bedre om du sier det til barnet. Følger det etter, så gjentar du og sier du skal snakke med de når du har fått tenkt litt. Etter det kan du overse barnets kommunikasjon, inntil du er klar til å snakke igjen.

Har du prøvd å overhøre en sint 5-åring som nekter å gi seg?

[Glimtipper]

Det er jo så lett for deg å diskutere dette, du som har en baby. Problemstillingen er jo ikke akkurat så aktuell nå, vel..

Jeg jobber med barn fra 1-3 år. Det er ikke slik at vi ikke har noen konflikter med barna i barnehagen.

[Glimtipper]

Har du prøvd å overhøre en sint 5-åring som nekter å gi seg?

Åh ja, mange ganger. Det er ikke lett.

[Gjest girasol]

Ja jeg har lært at det må være et hav av tålmodighet ute og går hos alle utenom meg.

Ja, der sa du akkurat det jeg tenkte...

[Gjest girasol]

Jeg er fullstendig overbevist om at mine barns integritet blir godt ivaretatt selv om de på sitte på en stol i stua noen minutter av livet deres.

Så skjøre er de heldigvis ikke, at de blir knekte av å måtte innrette seg litt.

Jeg er enig med deg, jeg ;-)

[Gjest girasol]

Jeg jobber med barn fra 1-3 år. Det er ikke slik at vi ikke har noen konflikter med barna i barnehagen.

Nei, men glimtipper, det er faktisk forskjell på egne barn og de andre du omgåes, enten i jobbsammenheng eller ellers sosialt...

Det er et faktum at innenfor husets fire vegger, eller sammen med egne unger, har man behov for å lære dem konsekvenser som skal gjelde i familien, ikke bare sammen med en haug med andre barn i en barnehage

*dukker*

Jeg tror helt ærlig at knærten min prøver ut helt andre grenser hjemme sammen med meg og faren enn han gjør i barnehagen! Jeg har ALDRI hørt fra bhg.personalet at han er ufin eller klyper de ansatte (takk og lov!) Men han kan fint være det og gjøre det hjemme ;-)

[Glimtipper]

Nei, men glimtipper, det er faktisk forskjell på egne barn og de andre du omgåes, enten i jobbsammenheng eller ellers sosialt...

Det er et faktum at innenfor husets fire vegger, eller sammen med egne unger, har man behov for å lære dem konsekvenser som skal gjelde i familien, ikke bare sammen med en haug med andre barn i en barnehage

*dukker*

Jeg tror helt ærlig at knærten min prøver ut helt andre grenser hjemme sammen med meg og faren enn han gjør i barnehagen! Jeg har ALDRI hørt fra bhg.personalet at han er ufin eller klyper de ansatte (takk og lov!) Men han kan fint være det og gjøre det hjemme ;-)

Ikke dukk, jeg er ikke skummel

Jeg er fullt klar over at det er en forskjell på barnehage og hjem, det har jeg aldri lagt skjul på. Men når man har åtte barn på en avdeling, så går man gjennom x antall konflikter i løpet av en dag. Og mange av barna blir svært så husvarme etterhvert...

Hva jeg sier handler om mine prinsipper. Ikke bare teori, men mitt barnesyn. Selvfølgelig skal man få lov å bli frustrert og sint og irritert. Jeg er ikke sen om å innrømme at jeg til og med har blitt eitrende sint på 1-åringen min. Noen ganger har jeg gjort ting som jeg ikke kan forsvare for meg selv.

En ting er å ta i bruk en straff eller en metode i sinne/frustrasjon, for så å innse at det ble feil og unnskylde. Det vil jeg sikkert gjøre tusen ganger før Squishy er 13 år. Men en annen ting er holdningene du har i bunnen. Ikke hva som raskest mulig gir de resultatene man ønsker, men hva man føler er riktig, hva man streber mot. Og det er det jeg snakker ut i fra

[Gjest girasol]

Ikke dukk, jeg er ikke skummel

Jeg er fullt klar over at det er en forskjell på barnehage og hjem, det har jeg aldri lagt skjul på. Men når man har åtte barn på en avdeling, så går man gjennom x antall konflikter i løpet av en dag. Og mange av barna blir svært så husvarme etterhvert...

Hva jeg sier handler om mine prinsipper. Ikke bare teori, men mitt barnesyn. Selvfølgelig skal man få lov å bli frustrert og sint og irritert. Jeg er ikke sen om å innrømme at jeg til og med har blitt eitrende sint på 1-åringen min. Noen ganger har jeg gjort ting som jeg ikke kan forsvare for meg selv.

En ting er å ta i bruk en straff eller en metode i sinne/frustrasjon, for så å innse at det ble feil og unnskylde. Det vil jeg sikkert gjøre tusen ganger før Squishy er 13 år. Men en annen ting er holdningene du har i bunnen. Ikke hva som raskest mulig gir de resultatene man ønsker, men hva man føler er riktig, hva man streber mot. Og det er det jeg snakker ut i fra

Joda, jeg er enig i den Jeg har et menneskesyn som jeg prøver å la gjennspeile hvordan jeg behandler alle mennesker jeg også, også barn! Jeg er kanskje en såkallt holdningsetiker Noe som vil si at jeg prøver å være et speil for mine medmennesker, også mitt barn, for hvordan jeg ønsker at de skal oppleve meg og forhåpentligvis la seg inspirere av meg. Jeg mener at ved å vise knærten at hans oppførsel er uakseptabel, vil han etterhvert også se at oppførselen er uakseptabel, men dette kan så klart gjøres på forskjellige måter. Hvis det er så at jeg er et speil for ham, må jeg behandle ham med respekt, for at han skal respektere meg og andre mennesker. Jeg må ivareta hans integritet, for at han skal ivareta min og andres, osv. Jeg skal være en veileder, ikke en diktator, osv. Men jeg skjønner bare ikke helt hvorfor en timeout, eller hva du velger å kalle det, er med på å ødelegge eller bryte ned et barns integritet. Jeg mener heller at nettopp da viser jeg at jeg tar følelsene hans på alvor, også tar vi en liten pause i situasjonen, for å komme oss igjen, både han og jeg. Istedenfor at det bygges opp en boble hos meg som til slutt sprekker, og at han tror han kan pushe på og pushe på, helt til det ikke er mere å pushe på...

Det er viktig at han får lov til å være sint og! Men at han lærer at han skal ikke la sinnet gå utover andre, og at det kan være greit med et pusterom.

Jeg har også tatt i bruk den at jeg sier "nå går jeg inn på soverommet noen minutter for å være litt fred, så kommer jeg ut om bittelittegrann", istedenfor å sette ham inn på rommet sitt. Men da føler han en voldsom avvisning, tror jeg Mer enn om jeg lar ham få gå inn på rommet sitt...

Jeg har ikke alle, på langt nær, svar, men jeg prøver så godt jeg kan i hverdagen:)

[Glimtipper]

Joda, jeg er enig i den Jeg har et menneskesyn som jeg prøver å la gjennspeile hvordan jeg behandler alle mennesker jeg også, også barn! Jeg er kanskje en såkallt holdningsetiker Noe som vil si at jeg prøver å være et speil for mine medmennesker, også mitt barn, for hvordan jeg ønsker at de skal oppleve meg og forhåpentligvis la seg inspirere av meg. Jeg mener at ved å vise knærten at hans oppførsel er uakseptabel, vil han etterhvert også se at oppførselen er uakseptabel, men dette kan så klart gjøres på forskjellige måter. Hvis det er så at jeg er et speil for ham, må jeg behandle ham med respekt, for at han skal respektere meg og andre mennesker. Jeg må ivareta hans integritet, for at han skal ivareta min og andres, osv. Jeg skal være en veileder, ikke en diktator, osv. Men jeg skjønner bare ikke helt hvorfor en timeout, eller hva du velger å kalle det, er med på å ødelegge eller bryte ned et barns integritet. Jeg mener heller at nettopp da viser jeg at jeg tar følelsene hans på alvor, også tar vi en liten pause i situasjonen, for å komme oss igjen, både han og jeg. Istedenfor at det bygges opp en boble hos meg som til slutt sprekker, og at han tror han kan pushe på og pushe på, helt til det ikke er mere å pushe på...

Det er viktig at han får lov til å være sint og! Men at han lærer at han skal ikke la sinnet gå utover andre, og at det kan være greit med et pusterom.

Jeg har også tatt i bruk den at jeg sier "nå går jeg inn på soverommet noen minutter for å være litt fred, så kommer jeg ut om bittelittegrann", istedenfor å sette ham inn på rommet sitt. Men da føler han en voldsom avvisning, tror jeg Mer enn om jeg lar ham få gå inn på rommet sitt...

Jeg har ikke alle, på langt nær, svar, men jeg prøver så godt jeg kan i hverdagen:)

Mitt syn på time out er totalt avhengig av detaljene rundt det. Blant annet: Bruker man det som en konsekvent straffemetode eller når alle faktisk trenger en pause? Tvinger man barnet fysisk på noe vis? Gir man like godt seg selv en time out som barnet?

Disse spørsmålene er jo helt avgjørende for hvordan det føles for barnet når det skjer. Men jeg mener at de fleste tilfeller, så kan man finne en bedre løsning enn å vente på at barnet skal bli "snilt" igjen.

Jeg tror du gjør ditt aller beste og er en flott mor, akkurat som de fleste andre her. Jeg klarer ikke alt jeg ønsker å få til med Squishy (og han er knapt et år), men jeg vet jeg gjør mitt beste og er stolt av det. Det viktigste er at man er ansvarlig som voksen og samarbeider med barna (ikke bare forventer at barna skal samarbeide med deg).

[jubalong70]

Åh ja, mange ganger. Det er ikke lett.

Nei, det synes ikke jeg heller. Derfor synes jeg det er godt å ha noen virkemidler som kan brukes en sjelden gang. Og et av dem er stolen i stua.

[sammfunnskritiker]

Jeg er fullstendig overbevist om at mine barns integritet blir godt ivaretatt selv om de på sitte på en stol i stua noen minutter av livet deres.

Så skjøre er de heldigvis ikke, at de blir knekte av å måtte innrette seg litt.

Man knekker nøldvendigvis ikke barna psykisk av en time out. Men integritetskrenkende er det.

Jeg fikk en gang et tips om å gjøre en uforenelig aktivitet i forhold til det barnet gjør. Gråter barnet, er barnet krakilsk, vil eller vil ikke, avbryt aktiviteten og gjør noe helt annet.

F. eks dersom søsken erter hverandre, bråker inne, eller slår hverandre, kle på dem og stikk til skogs og plukk blåbær!

Er det et barn i klasserommet som ikke greier å sitte stille, send barnet ut litt før det blir helt utslått- og mister all utholdenhet.

Er det et barn som absolutt SKAL ut, og det ikke passer av en grunn, sett frem en alternativ aktivitet.

Dette tipset syns jeg var en god ide. Først fordi at jeg lærte noe om alternativer til "følelsesutbrudd", alterbnativer til aktiviteter og samtidig alternativer til time out.

[sammfunnskritiker]

Nei, men glimtipper, det er faktisk forskjell på egne barn og de andre du omgåes, enten i jobbsammenheng eller ellers sosialt...

Det er et faktum at innenfor husets fire vegger, eller sammen med egne unger, har man behov for å lære dem konsekvenser som skal gjelde i familien, ikke bare sammen med en haug med andre barn i en barnehage

*dukker*

Jeg tror helt ærlig at knærten min prøver ut helt andre grenser hjemme sammen med meg og faren enn han gjør i barnehagen! Jeg har ALDRI hørt fra bhg.personalet at han er ufin eller klyper de ansatte (takk og lov!) Men han kan fint være det og gjøre det hjemme ;-)

så var det noe med at foreldre, må få være foreldre og da...

da kan det lett bli litt andre utfordringer på hjemme bane.

[sammfunnskritiker]

ER STRAFF

EN GOD MÅTE

Å KORRIGERE ATFERD PÅ?

Menneskene kontrollerer hverandre mer gjennom sensur og kritikk enn gjennom ros og anerkjennelse.

For å få folk til å ha en "moralsk atferd" opererer omgivelsene med belønnings- og straffemekanismer.

"Moralsk atferd" blir belønnet med ros, materielle goder, fjerning av straffende betingelser.

"Umoralsk atferd" blir straffet med mishagsytringer, påføring av "ubehagelige" konsekvenser, fjerning av materielle og andre "goder".

Vi skal se på hva straff er, hvilke konsekvenser den har, og alternativer til straff.

HVA ER STRAFF?

Straff er én måte å kontrollere folks måte å oppføre seg på. Den opptrer på to måter:

Når en handling blir etterfulgt av en påføring av en ubehagelig stimulus. (Man slår et barn pga. dårlig oppførsel.)

Når en handling blir fulgt av en fjerning av en positiv stimulus. (Man nekter et barn sukkertøy pga. dårlig oppførsel.)

Straff er den viktigste kontrollteknikk i samfunnet i dag. Graden av straffebruk ser bare ut til å bli begrenset av den mulighet strafferen har for å oppnå den nødvendige makt. straff brukes med den hensikt å redusere tendensen til å oppføre seg på spesielle måter, ut fra den antagelse at det er mindre sannsynlig at den person som blir straffet igjen vil opptre på samme måte.

Dessverre er det ikke så enkelt. Belønning og straff atskiller seg ikke så meget med de forandringer de medfører, men belønning har ikke de bivirkninger som straff har.

HAR STRAFF NOEN EFFEKT?

Den har en umiddelbar effekt, men den trenger ikke innebære noen endring i oppførsel på lengre sikt, når de straffende betingelser opphører.

Påføring av en følelse av skyld, skam, synd.

Etablering av en ubehagelig tilstand som blir unngått ved at man "gjør noe annet".

Den kan forhindre andre i å begå straffbare handlinger, men effekten er ikke nødvendigvis særlig stor.

Selv om straff kan brukes for å kontrollere folks opførsel så er det tvilsomt om bruken av det generelt sett er særlig effektivt. Samfunnet vil sannsynligvis bli bedre hvis vi skiftet fra et trusselsystem til et system med effektive belønningsmekanismer.

UHELDIGE BIEFFEKTER

Problemet med straff er at den ønskelige effekten ofte er av kort varighet, mens de uønskede effektene kan vare vesentlig lengre. Det midlertidige resultat kan kun oppnåes ved store kostnader, økonomisk og samfunnsmessig.

Sterk kontroll for å opprettholde effekten av straffesystemet.

Reduksjon av den generelle effektiviteten og lykke i samfunnet.

Konflikt mellom den oppførsel som leder til straff og den oppførsel som unngår den. (Nevroser, splittethet, utilpass)

Selv om straffen synes vellykket i å stoppe en full tilsynekomst av den uønskede oppførsel, vil den også kunne frembringe følelser som angst, skyld og andre følelser. Vi risikerer å få psykosomatiske lidelser eller andre blokkeringer av effektiv individuell oppførsel i dagliglivet.

Bitterhet, hevnlyst, motvilje mot myndighetene. Økende asosialitet.

Hemming av eventyrlyst og spontanitet.

Tvang kan ikke overbevise, ikke forsone, men snarere tvert i mot gjør den straffende mer uforsonlig og rasende. Den straffende utvikler hevnlyst og motvilje mot de straffende.

HVORDAN UNNGÅ STRAFF?

Man kan unngå situasjoner hvor det er sannsynlig at straffbare handlinger vil oppstå.

Man kan endre omgivelsene slik at det er mindre sannsynlig at handlingene blir straffet.

(Omgå mer tolerante mennesker)

Man kan endre sannsynligheten som gjør at straffbare handlinger vil oppstå. (Telle til 10, febrilsk "gjøre noe annet")

Man kan skape omgivelser som gjør at straffbare handlinger ikke oppstår.(Skille kjønn, fjerne rusmidler, låse inn verdigjenstander)

Oppløse de betingelsene som fremmer straffbare handlinger. (Ikke vise bråkmakere oppmerksomhet)

Arrangere omstendigheter hvor atferden ikke straffes. (Boksekamper, ekteskap)

Kraftig belønning av atferd som presser den straffbare atferden vekk, undertrykke den straffbare handling. ( Sport, slik at utøveren får det for travelt til å gjøre noe galt)

Endring av de fysiologiske betingelsene. (Hormoner, kirurgi, beroligende midler)

Forlate samfunnet. (Flukt)

ALTERNATIVER TIL STRAFF

De sosiale omgivelsene bør være relativt fri fra avhengighet av straff som et middel til kontroll. En person er ikke fri fra all kontroll om man fjerner den sosiale straff. Den mest effektive kontroll er ved å belønne akseptert oppførsel for på den måte øke sannsynligheten for at den vil opprettholdes. Vi vil få et lykkeligere og mer produktivt samfunn hvis vi skiftet fra et trusselsystem til et system med effektive belønningsmekanismer.

Oppdragelse, utdannelse og samfunnets organisering i overensstemmelse med frihetens og rettferdighetens krav skal tre i stedet for avstraffelse. Det er ikke straff de trenger, men hjelp.

Endring av det miljøet eller de faktorene som frembringer en uønsket oppførsel.

Tilfredsstillelse av "forbryterens" behov.

Overse dårlig oppførsel. Ofte er dårlig oppførsel et middel til å få oppmerksomhet. Reagerer ingen, vil dette kunne "utslukke" atferden.

Fremme en oppførsel, uforenlig med den dårlige, ved å belønne denne.

Opplæring/Utdanning

Av HArald fagerhus, som gjenspeiler skinners teori på straff.