Er det håp?

[foreløpig fortvilet]

Jeg er en kvinne i begynnelsen av 40-årene, er gift og har 3 barn (5, 7 og 8 år). Vi er mitt i en samlivskrise som har vart i snart ett år og jeg lurer på om det er noe håp?

Jeg traff mannen min for 12 år siden. I starten var det en enorm fysisk tiltrekning mellom oss og en vanvittig seksuell energi. Vi er begge i utgangspunktet glade i sex og jeg ser på meg selv som ganske frimodig i forhold til kvinner på samme alder og dette pirret nok mannen min ekstra også. Dette var en sentral del av vårt forhold, men dessverre ble sexen etterhvert et slags pliktløp for min del. Det hele ble forutsigbart, mekanisk og jeg opplevde lite nytelse. Jeg forventer ikke at sexen er den samme som når hormonene løper løpsk i kroppen, men jeg husker jeg var litt lei meg for at jeg ikke ble ordentlig kåt på ham, og hadde lite følelser knyttet til samleiet. Mannen min syntes også det var leit at jeg ikke lenger var så sulten på sex. Men det var så mye annet bra vi etterhvert hadde at dette ikke var en stor "issue" da, før det ble barn og jeg "strengte kranen" som han pleide å si. Jeg klarte ikke en gang tanken på at han tok på meg, spesielt ikke brystene. Klining var helt utenkelig, og de gangene vi hadde sex var det kun for hans skyld og for at han skulle få utløsning. Det hører med til historien at forholdet vårt ikke var så bra i disse småbarnsårene, og det gjorde at jeg fikk enda mindre lyst (her er mannen min som mange andre menn helt forskjellig :-). Vi slet med alle de vanlige problemene en travel småbarnsfamilie ofte gjør med stress, lite tid og overskudd, dårlig kommunikasjon og mye småkrangling. Etterhvert som barna ble større og vi fikk mer overskudd i hverdagen bedret sexen seg noe. Jeg kunne være intim med han igjen (i doser), men jeg klarte fremdeles ikke at han tok på mine bryster eller å kline med han (noe jeg i utgangspunktet elsker, men som kunne slukke lysten helt). Jeg ble aldri direkte kåt på mannen min (mens han får oppreisning bare han ser på meg). Jeg trengte ytre stimuli som filmer, blader, historier

, men allikavel ble jeg sjeldent ordentlig våt, og jeg brukte lang tid på å få orgasme. Vi snakket litt om Swinging og partnerbytte for å piffe opp sexen og det tente meg, men vi kom aldri så langt da han etterhvert var usikker på om han ville dele meg med andre menn. Selv om sexen var bedre enn på det verste, var det fremdeles ofte et ork for meg og jeg var sjeleglad hver gang jeg fikk mensen og jeg slapp "presset". Men når jeg var alene kunne jeg riktig kose meg med onani og mine fantasier. Det var en grei erstatning, men jeg husker jeg tenkte at det var leit å kanskje aldri kjenne på de deilige lystene igjen sammen med en mann.

For nesten 2 år siden skjedde det fatale. Jeg var utro med en mann jeg kjente godt og hadde en vanvittig god kjemi med. Det var absolutt ikke planlagt selv om jeg hadde kjent på pirrende følelser for ham over lengre tid. Jeg klarte ikke å kontrollere meg selv og syntes det var så vanvittig deilig å kjenne kåtskap og glede i sengen igjen. Dette var gjensidig og vi klarte selvsagt ikke å styre oss på neste fest noen måneder senere. Slik fortsatte det, med mange herlig elskovstunder, og vi innledet et forhold der jeg levde et slags dobbeltliv. Dette kunne ikke forstette og jeg bestemte meg for å skilles. Men det ble fryktelig vanskelig for meg å bryte opp familien og alt vi hadde bygget opp sammen, og jeg har ennå ikke flyttet ut, selv ett år etter at vi startet seperasjonsprosessen.

Kall meg gjerne feig, men det hører med til historien at mannen min har gjort alt for å redde familien på rederlig vis på tross av at han vet om sidesprangene min (ikke omfanget). Jeg har nå avsluttet forholdet til den andre mannen, og jeg er på gli i forhold til å prøve på nytt med mannen min. Vi har mye bra sammen og jeg kjenner jeg er glad i ham selv om jeg nok tviler på om jeg elsker ham (men hva er nå forskjellen?).

Som sagt er jeg på gli, men jeg sliter med å gå for det 100%. Delvis fordi prosessen var kommet så langt at jeg stod på dørstokken og hadde mentalt innstilt meg på et annet liv uten ham. Det tror jeg imidlertid jeg kan gjøre noe med over tid. Vi har også selvsagt en del problemer vi må løse og jobbe oss gjennom som har bygget seg opp over mange år. Det er sikkert også mulig gjennom ulike tiltak og over tid hvis begge er 100% innstilt, og ikke utroskapen min har ødelagt for mye, slik at vi kan finne tilbake til kjærligheten mellom oss. Men det er også viktig for meg at vi klarer å få til et noenlunde sexliv sammen der jeg også kan bli kåt på han og ikke minst klarer å kline med ham (det har jeg ikke klart på mange år). Jeg har nå kjent at jeg fremdeles kan bli utrolig kåt og naturlig våt på andre menn og at det ikke er en fysisk sperre i kroppen min. HVis vi får det bra sammen ellers vil det sikkert hjelpe, men dette har jo egentlig vært et problem fra ganske tidlig. Er det noe håp etter alt vi har vært igjennom og alt jeg har gjort at jeg kan klare å bli kåt på mannen min igjen?

Og hva må jeg i så fall gjøre? Mange lever godt i et ekteskap uten at dette er tilstede, og hadde jeg vært 70 år er det ikke sikkert jeg hadde valgt å fokusere så mye på det. Men jeg er akkurat rundet 40 og vil fremdeles kjenne på kåtskap og glede....

Er det urimelig?

[Gjest katte med slips]

det ordner seg sikkert etterhvert. prøv å ha mye sex.jo oftere dere gjør det,jo mer øker også lysten din.prøv å ikke tenk for mye på problemene i forhold til dette..fokuser på nytelse.kanskje dere kan prøve noe spennende sammen,for å øke nytelsen.massasje etc.

lykke til!

[foreløpig fortvilet]

det ordner seg sikkert etterhvert. prøv å ha mye sex.jo oftere dere gjør det,jo mer øker også lysten din.prøv å ikke tenk for mye på problemene i forhold til dette..fokuser på nytelse.kanskje dere kan prøve noe spennende sammen,for å øke nytelsen.massasje etc.

lykke til!

Takk for svar. Mye sex kan sikkert løse noen problemer, men dette er ikke bare et sex-problem. Dessuten er det ikke så lett å ha sex med en mann man ikke har lyst på. Jeg kan gjerne være intim, dvs. klemme og holde rundt, men jeg sliter veldig med ytterligere intimitet. Bare det å kline er vanskelig for meg. Og jeg har en veldig sperre på at han tarmeg på puppene. Har i mange år hatt sex for hans skyld siden han har hatt så veldig lyst. Men klarer rett og slett ikke å tvinge meg lenger. Tror vi eventuelt må starte med å få den gode følelsen mellom oss tilbake før jeg får lyst å ha sex med han. Er det mulig? Eller er dette fastlåst?

[Gjest katte med slips]

Takk for svar. Mye sex kan sikkert løse noen problemer, men dette er ikke bare et sex-problem. Dessuten er det ikke så lett å ha sex med en mann man ikke har lyst på. Jeg kan gjerne være intim, dvs. klemme og holde rundt, men jeg sliter veldig med ytterligere intimitet. Bare det å kline er vanskelig for meg. Og jeg har en veldig sperre på at han tarmeg på puppene. Har i mange år hatt sex for hans skyld siden han har hatt så veldig lyst. Men klarer rett og slett ikke å tvinge meg lenger. Tror vi eventuelt må starte med å få den gode følelsen mellom oss tilbake før jeg får lyst å ha sex med han. Er det mulig? Eller er dette fastlåst?

du er selv inne på løsningen på problemet:finne tilbake til kjærligheten;dette ER mulig!

hvordan,vet jeg ikke.det kan være hjelp i å være en tid fra hverandre,så en får kjenne på savnet.