abort eller ikke(langt...)

[krepseline]

Hei!

Dette innlegget er ikke for de som er i mot abort,men for de som kan prøve og sette seg inn i min situasjon og komme med konstruktive råd.

Jeg og min mann har store samlivsproblemer,vi har vel hatt det i flere år og vi har mistet følelsene på den lange veien.To små barn har vært positivt,men også tøft.

Nå sliter vi veldig og på toppen av det hele er jeg gravid igjen..noen få uker på vei.Men ååå for et dårlig tidspunkt.Vi har hatt noen dager hver hvor vi har gått i tenkeboksen,og utfallet er ganske forskjellig.

Jeg vil prøve og satse på forholdet-og beholde barn nr.3.Jeg har alltid vært motstander av at et barn skal redde et forhold,men vet ikke om jeg greier og leve med at jeg tar det bort.Jeg ser også de positive tingene med barn nr. 3,ikke bare negative.

Han vil satse 100 prosent på vårt forhold,men ikke med et barn til da han føler at ett prøverørsforsøk(barn nr 1),masse fremtidige og tidligere operasjoner(barn nr 2) har tæret hardt på vårt forhold...og det vil komme tøffe tide med barn nr to i fremtiden også...(plastiske operasjoner)

Så da står vi her da...og blir ikke enig her engang.

Jeg har sakt at hvis han mener at jeg tar abort så tror jeg ikke vil fortsette forholdet med han,da jeg tror at følelsene for han vil bli dårligere,fordi jeg liksom gjør det mort min vilje.

Han mener at han vil absolutt ikke beholde barnet,han "vet" at da vil det skjære seg mellom oss senere.

(jeg har forøvrig forståelse for hans synspunkt,skjønner at det er belastende med enda et barn ,når forholdet går sådårlig...)

JAdda...noen som vil bytte med meg??

[karol]

Du må spørre deg om du orker å være alenemor for tre barn eller kjempe for forholdet sammen med din kjære og to barn.

Høres ut som dere har nok av belastninger fra før.

Uansett. Abort går ikke på fornuft. Det går på følelser. Du må selv finne ut hva som er riktig for deg.

[org]

Uff, dette var vondt å lese. For uansett hva dere gjør, blir det "feil".

Og med det i mente, mener jeg at det er minst feil å beholde nr 3. Tror jeg. Det å få et barn, kan ikke være feil, mens det å ta abort mens sannsynlig vil være feil. Tror jeg.

Jeg er utrolig glad jeg ikke er i dine sko. Lykke til!!!

[Babette]

Jeg ville uten tvil ha tatt abort om jeg var i dine sko.

[Anonym 82]

Jeg vil så absolutt ikke bytte med deg, og det er vel for mye forlangt at noen som ikke er i din situasjon skal klare å sette seg inn i et så vanskelig spørsmål og vite hva de ville ha gjort.

Hadde nesten vært bedre om abort ikke var en mulighet, for da ville du sluppet å stå aleine med et så viktig valg som faktisk ikke bare gjelder deg! Jeg er ikke enig med andre her i at du skal tenke på hva som er det beste for deg, for det er faktisk tre til du må ta hensyn til. Faktisk må du vel nesten se mer på dine nåværende barns behov enn både dine og din manns. Hvilket valg vil være det beste for dine barn?

Det virker i hvert fall som den viktigste vinkelen å se det fra...

Lykke til meg valget ditt!

[jubalong70]

Oj, jeg føler så utrolig med deg. Jeg klarer ikke å komme med noen gode råd. Dette ble alt for vanskelig for meg, og jeg vil definitivt ikke bytte med deg.

Hva om du skriver ned positivt og negativ ved hvert scenario. Hva er positivt ved om du velger å beholde barnet og dermed bli alenemor. Hva er positivt ved at du velger å ikke bære frem barnet men satser på den familien du har.

Hva er negativt ved disse avgjørelsene?

Det kan av og til hjelpe å sette ting ned på papiret.

Ellers vil jeg bare gi deg en kjempeklem. Jeg håper inderlig du finner den rette avgjørelsen for deg og dine.

[flisa]

Når han sier han ville satse 100% så hadde jeg tenkt at det da måtte bli med barn nr. 3 -ellers vil dere(du) aldri komme over denne aborten.

Jeg syns du skal beholde barnet.

[Gjest Hans Ole]

Om han går i fra deg om dere får et barn til så er han vel ikke noe å samle på? Da er han mildt sagt en skikkelig drittsekk. Selv om han truer med noe sånnt så er det vel de færrste som gjør det.Han har da vært med på å lage dette barnet han også? En person med normale sjelsevner vil da vel elske sitt barn.

Han er sikkert bare frustrert og litt sjokkert nå men det kommer sikkert til å gå over.

Jeg synes du skal beholde barnet og skulle han være så dust at han da drar så vær da heller glad du er kvitt ham.

[flisa]

Om han går i fra deg om dere får et barn til så er han vel ikke noe å samle på? Da er han mildt sagt en skikkelig drittsekk. Selv om han truer med noe sånnt så er det vel de færrste som gjør det.Han har da vært med på å lage dette barnet han også? En person med normale sjelsevner vil da vel elske sitt barn.

Han er sikkert bare frustrert og litt sjokkert nå men det kommer sikkert til å gå over.

Jeg synes du skal beholde barnet og skulle han være så dust at han da drar så vær da heller glad du er kvitt ham.

Det samme tenkte jeg.

[Clue1365380406]

Om han går i fra deg om dere får et barn til så er han vel ikke noe å samle på? Da er han mildt sagt en skikkelig drittsekk. Selv om han truer med noe sånnt så er det vel de færrste som gjør det.Han har da vært med på å lage dette barnet han også? En person med normale sjelsevner vil da vel elske sitt barn.

Han er sikkert bare frustrert og litt sjokkert nå men det kommer sikkert til å gå over.

Jeg synes du skal beholde barnet og skulle han være så dust at han da drar så vær da heller glad du er kvitt ham.

Jeg vet ikke jeg. Denne mannen har følt belastningen med to barn, og hvordan det har gått utover forholdet. Han vil vel unngå det en gang til. For det er faktisk sant at det å få barn ofte fører til belastninger for forholdet.

Det er ikke bare-bare å begynne på nytt med et nytt barn heller, det er å begynne på nytt med nattevåk og bleieskift når de nåværende barna har begynt å greie seg mer selv.

At et nytt barn kan bety slutten for dem som par må nødvendigvis komme i betraktning. Og dermed også at de nåværende barna kan bli skilsmissebarn.

Det er tungt å ta abort, men her må absolutt hensynet til de barna hun allerede har, og mannens vilje til å få et barn til, komme i betraktning.

[Clue1365380406]

Uff, dette var vondt å lese. For uansett hva dere gjør, blir det "feil".

Og med det i mente, mener jeg at det er minst feil å beholde nr 3. Tror jeg. Det å få et barn, kan ikke være feil, mens det å ta abort mens sannsynlig vil være feil. Tror jeg.

Jeg er utrolig glad jeg ikke er i dine sko. Lykke til!!!

Hvorfor er det uansett IKKE feil å få et barn til???

Hvis det er det som er "dråpen som får begeret til å flyte over" er det kanskje feil?

[filiokus81]

For en trist situasjon! Føler med deg i valget du må ta, og håper det ordner seg til det beste for dere.

Min første tanke:

Han sier han ikke vil klare å satse 100% dersom dere beholder barnet. Klarer du satse 100% dersom du tar en abort du egentlig ikke ønsker?

At du kan bli alenemor for 3 barn er også en situasjon du må tenke gjennom. Dersom forholdet går dårlig er det også en sjanse for at du blir alene med to.

Jeg tror at jeg i dine sko ville tatt abort og satset alt på familien som allerede var der.

Men lett ville det ikke vært.

Klem til deg!

[Elis31]

Mener jeg har hørt at det ofte er det tredje svangerskapet som fører til abort, i etablerte forhold. Så problemstillingen er du nok ikke alene om.

Jeg har også hørt at ofte så fører abort til at man velger å få et nytt barn senere grunnet tomhet, anger, eller at forholdet tar slutt.

Selv om det er slitsomt med flere barn, så synes ihvertfall jeg at det blir lettere etter de første årene, og jammen er det mye sjarm med de første årene også.

Jeg synes det er et litt merkelig ulitmatium, abort ellers går det ikke....

Det er en vanskelig situasjon, men jeg tror nok du må kjenne etter hva du føler. Jeg tror ikke forholdet har så mye sjanser om du føler deg presset til abort.

Lykke til, håper det ordner seg for dere.

[Gjest lytt til din indre stemme]

Hei. Jeg har lest hele tråden din, og forstår ditt vanskelige dilemma. Så ditt (?) innlegg her for en tid tilbake også, da du akkurat hadde testet positivt, men enda ikke foralt det til din mann.

Mange vanskelige tanker, hensyn å skulle ta. Jeg vil bare dele noe av min erfaring med deg.

Jeg ble raskt gravid etter en fødsel. Mannen min ble rasende, og regelrett presset meg til å ta abort. Jeg gråt og ba for mitt ufødte barn, men han var kulden selv.

Det ble en virkelighetsfjern tid. Men samtidig opplevdes alt svært intenst. Han ordnet operasjon, fulgte meg (dro meg) til klinikken, og ventet på meg.

Sorgen og tomhetsfølelsen - og sviket kan ikke beskrives.

Jeg ødla alt med gråtingen min, i følge ham. Han forlot meg og barna kort tid senere.

Hadde jeg bare hatt det barnet jeg mistet. Så ville jeg ha taklet bruddet mye bedre. Men han tvang meg til å gjennomføre det, og forlot meg like etterpå.

Ville bare si det til deg. Hva om du gjennomfører aborten - mest for hans del. Så fungerer kanskje ikke forholdet likevel. Hva da?

Du skrev sist at dere var på veg til å forlate hverandre.

Tør du stole på at dere klarer det, om kriteriet er at du må ta abort? Klarer du å elske ham i sorgen? Som han har dyttet på deg? For sorgprossessen kommer.

Ser du har fått mange argumenter for og imot. Tenker du har et voldsomt dilemma med deg selv. Situasjonen din høres svært vanskelig ut.

Alenemortilværelsen skal du ikke frykte.

Uansett hva du velger, må det være ditt valg. Det er din mage det vokser et liv i.

Ønsker jeg deg lykke til.

[Gjest EvyM]

Hvorfor er det uansett IKKE feil å få et barn til???

Hvis det er det som er "dråpen som får begeret til å flyte over" er det kanskje feil?

Kanskje fordi man da har stor sannsynlighet for å angre? Ettervirkninger, skyldfølelse etc. Det er ikke BARE BARE å ta abort da! Ikke for alle ihvertfall.

Man vil aldri ANGRE på å ha fått et barn! Man elsker det jo uansett.

[Gjest EvyM]

Hvorfor er det uansett IKKE feil å få et barn til???

Hvis det er det som er "dråpen som får begeret til å flyte over" er det kanskje feil?

Kanskje fordi man da har stor sannsynlighet for å angre? Ettervirkninger, skyldfølelse etc. Det er ikke BARE BARE å ta abort da! Ikke for alle ihvertfall.

Man vil aldri ANGRE på å ha fått et barn! Man elsker det jo uansett.

[Qwerty2]

Tenk litt på dine følelser her.

Hva om feks. du tar abort og mannen går likevel? Vil du få skyldfølelse?

Hva om du bestemmer deg for å ha barnet og han går - kanskje han bare sier han ønsker det bort for å skåne både dine og hans følelser (problemene fra tidligere fødsler)

- evnt vil han være av typen som sier en ting og mener en annen ting, altså om barnet kommer og han forsvinner, kommer han kanskje tilbake til deg etter litt. Det kan hende han ikke takler følelsene nå, men vil være der for barnet når det faktisk kommer?

Jeg er bekjent av et par som nettopp har gått gjennom dette. 2 barn på 5 og 2 år - begge barna sliter språkmessig og er for å si det stygt " tilbakestående" i både oppførsel og språk (tydelig altfor lite stimulering, mye lek alene etc).

Uansett, hun ble gravid med nr tre i vår. Barnet ble valgt bort fordi de hadde det trangt, var lite aktive med sine nåværende barn og barnas oppførsel slet på begge. De ville ikke risikere forholdet. Men hva skjedde?

Jo, nå sitter de i hver sin leilighet og sturer. Barna er på omgang et par dager her et par dager der. .. Begge angret de så mye på å ta det bort at de bebreidet hverandre for det og taklet ikke sitt eget forhold i det hele. De var begge enige om å ta det bort, men dessverre, følelsene i det hele ble ikke helt som planlagt.

Derfor ber jeg deg, tenk nøye etter selv hva du vil . Ikke la deg påvirke av NOEN! Bare du vet (om noen) vet hvordan dette vil takles. Ikke skaff barnet om det skal "redde forholdet" tenk heller etter på dine egne meninger/følenser om det blir beholdt/tatt bort. Ikke la noen bestemme for deg, det er kun dine egne meninger som vil være ok å høre på her - gjør du som andre sier vil du få en smell etterpå - kanskje.

Lykke til i valget ditt - vet det ikke er lett. Venter selv min første og ser bare glede i barnet som kommer. men skjønner din situasjon også.

[Qwerty2]

Om han går i fra deg om dere får et barn til så er han vel ikke noe å samle på? Da er han mildt sagt en skikkelig drittsekk. Selv om han truer med noe sånnt så er det vel de færrste som gjør det.Han har da vært med på å lage dette barnet han også? En person med normale sjelsevner vil da vel elske sitt barn.

Han er sikkert bare frustrert og litt sjokkert nå men det kommer sikkert til å gå over.

Jeg synes du skal beholde barnet og skulle han være så dust at han da drar så vær da heller glad du er kvitt ham.

Enig med deg!

Er du ikke glad i dine "framtidige" barn er du egentlig lite å samle på!

[libra]

Kanskje fordi man da har stor sannsynlighet for å angre? Ettervirkninger, skyldfølelse etc. Det er ikke BARE BARE å ta abort da! Ikke for alle ihvertfall.

Man vil aldri ANGRE på å ha fått et barn! Man elsker det jo uansett.

"Man vil aldri ANGRE på å ha fått et barn! Man elsker det jo uansett."

Selvfølgelig finnes det mennesker som har angret på at de har fått et barn selv om de elsker det når det først er født.

Det er så vanskelige følelser at det er ikke noe man snakker om til hvem som helst, men at de finnes er sikkert.

[Gjest kvitsymra]

Ikke ta abort, hvis magefølelsen din sier det. Det kan gå hardt over psyken din i ettertid.

Kanskje dere skal ta en pause i forholdet, og ha barna 50-50, så du får avkobling og tid til deg selv?

Klem