barnløs mann + alenemor til 3

[muriel]

Dette er veldig ferskt. Jeg forstår hvordan du tenker, men jeg må få presisere at dette er den ANDRE personen de har møtt på FLERE ÅR. Så stor trafikk av potensielle har det ikke vært. Resten har jeg holdt for meg selv.

For meg er forholdet til ungene en svært viktig del av "testen". Barna er en så viktig "del" av meg at jeg MÅ poengtere det overfor ham også, så HAN OGSÅ får ta en helhetsvurdering.

Nå har jeg faktisk tatt en prat med ham, og vi har fått oppklart litt, godfølelsen har kommet litt tilbake. Han sier at han ser positivt på hele greia, og det er jo det viktigste. Han vil gjerne møte de to eldste også, så da prøver vi det :-)

OK - lykke til!

)

[bouenas]

Jeg reagerer på måten han oppfører seg mht til minstejenta di. "Nå spiser jeg frokost" - så gadd han ikke snu seg å se ut av vinduet?? Og at hun ikke måtte forstyrre i småkliningen. Nei huff, jeg får helt vondt.

Du sier han ikke er vant med barn. Men dette er da ren og skjær mangel på helt normal folkeskikk. Mener nå jeg da.

En skal ikke være pedagog for å forstå at barn er mennesker med egne følelser og tanker. Han virker ikke til å tenke på barnas ve og vel i det hele tatt. Han viser null respekt for både barnet og deg, med slike utsagn.

Jeg forstår du er forelsket, og dermed unnskylder ham litt. Forresten skrev du at hjertet ikke hopper så veldig for ham.

Jeg forstår ikke at du lar ham prate slik til barnet ditt. Jeg hadde blitt rasende!

Sett deg i 3-åringens ståsted, heller, istedenfor å se det så mye fra hannes synspunkt.

Det lyser igjennom at du er en god mor som bryr deg veldig om dine barn. La ikke denne mannen gjøre deg blind for egne holdninger du i utgangspunktet har!

Du har dessuten flere som er interessert i både deg OG barna. Om ikke disse får blodet ditt til å bruse, finn deg heller en som har deres egenskaper ihvertfall.

Er nå mine tanker da..