Vanskelig å være gravid

[Gjest vilgjerneværeglad]

Jeg er gravid i 13. uke, og sliter med negative følelser rundt graviditeten. Misliker kroppen min, får panikk av alle forandringene som skjer, hater magen som vokser og føler meg bare ekkel og stor.

Det er vondt og leit å føle det slik, jeg føler meg unormal og mislykket som blivende mor og er redd jeg ikke skal klare å knytte meg til babyen når den kommer.

Det hadde vært fint å høre om det var fler som hadde det slik, og eventuelt få noen råd som kunne hjelpe på de neste månedene :-)

[Gjest Snakk med jordmor]

Jeg slet også veldig fram til uke 19. Men da fikk jeg samtaler hos jordmor. Det hjalp veldig på.

[Gjest mij]

Det er slett ikke uvanlig det du forteller om der! Jeg er snart 16 uker, og har bare såvidt kommet til meg selv igjen de siste par ukene etter en skikkelig svangerskapsdepresjon som varte fra uke 8. Orket knapt stå opp av senga, og alt var bare fælt....

Nevn det for jormor på kontroll, det er som sagt slett ikke uvanlig - og heller ikke noe rart - at man får følelse av panikk iblant, og ikke klarer å henge med når kroppen forandrer seg så raskt. Men det har ingenting å si for hvordan du blir som mor! :-)

[cecily]

Det er slett ikke uvanlig det du forteller om der! Jeg er snart 16 uker, og har bare såvidt kommet til meg selv igjen de siste par ukene etter en skikkelig svangerskapsdepresjon som varte fra uke 8. Orket knapt stå opp av senga, og alt var bare fælt....

Nevn det for jormor på kontroll, det er som sagt slett ikke uvanlig - og heller ikke noe rart - at man får følelse av panikk iblant, og ikke klarer å henge med når kroppen forandrer seg så raskt. Men det har ingenting å si for hvordan du blir som mor! :-)

Jøss, er du kommet så langt allerede?

Sjokk og vantro.

[cecily]

Du har fortsatt 27 uker igjen å finne fram gleden på - det skal nok gå absolutt helt fint.

Jeg syns det var langt mer morsomt når magen ikke bare vokste seg smålubben, men fikk en fin og struttende fasong.

Kan legge til at jeg ikke syntes det var særlig festlig å starte kiloklatringen heller. Det syns jeg vel ikke i dag i grunn. Da er det langt mer morsomt med spark, jah c",)

[Gjest går nok bedre]

Er nok ikke så unormalt nei. Jeg slet også i begynnelsen, synes det var veldig vanskelig å tenke på at jeg var gravid (selv om det var planlagt!) og følte meg også bare stygg og tykk og innimellom hadde jeg litt panikk av tanken på å skulle få baby.

Nå er jeg i slutten av graviditeten og trives veldig godt! Ettersom magen har blitt såpass stor føler jeg meg ikke lenger så tykk, bare veldig gravid! Det er bra vi har ni måneder til å forberede oss, tanken på å bli mamma modnes etter hvert. Så du får det sikkert bedre etter hvert du også. Lykke til!

[Gjest mij]

Jøss, er du kommet så langt allerede?

Sjokk og vantro.

Kan nesten ikke tro det selv, nærmer meg jo halvveis.... :-)

Venter spent på brev om fødeplass og ultralyd, drøyde litt med å dra til første kontroll så de fikk ikke sendt søknaden før i uke 14. Jaja, ut skal vel ungen uansett om det blir her eller der. :-)

[cecily]

Kan nesten ikke tro det selv, nærmer meg jo halvveis.... :-)

Venter spent på brev om fødeplass og ultralyd, drøyde litt med å dra til første kontroll så de fikk ikke sendt søknaden før i uke 14. Jaja, ut skal vel ungen uansett om det blir her eller der. :-)

Tiden går jammen fort. Selv nærmer jeg meg vederstyggelig raskt 30 skumle uker.

[@Inger]

Jeg var heller ikke helt i form i begynnelsen av svangerskapet. Var kjempeuggen og dårlig (ikke så veldig kvalm). Syntes det var ekkelt at kroppen vokste, men det gikk mye bedre når magen syntes skikkelig. Men det tok litt tid. Når du får se babyen på ultralyd får du litt mer forhold til det. Og enda mer når du kjenner at den beveger seg. Snakk med jordmor om vonde følelser! De har hørt alle historiene før, og vet hvordan de/du skal takle det.

LYKKE TIL!!