Fordeling av utgifter -> ny krangel

[Atene]

Han fikk tilbud om å kjøpe seg inn ett år etter han hadde flyttet inn men var ikke interessert. Derfor eier vi ikke sammen.

Nå mener han at han skal ta del i verdistignigen på leiligheten som har vært i disse fem årene, hvis han skal kjøpe seg inn, dvs. han mener at han skal kunne kjøpe seg inn til 50% eierandel, med takst tilsvarende verditakst i 2001, noe som for meg ville være å gi bort en masse penger, og som jeg ikke kan gå med på.

Jeg mener vi må ta utg pkt i dagens verditakst, trekke i fra en andel av det han har betalt disse årene, hvis vi anser deler av leiebetalingen som nedbetaling på lån, og så får han kjøpe seg inn til den eierandelen han har råd til.

Han har ikke leilighet fra før, og det var Atene som kom med det eksempelet. Men han har imidlertid vært i stand til å spare seg opp ca 500' i egenkapital disse årene han har bodd sammen med meg, fordi jeg har rådet han til å spare penger når han har fått utbetalt bonuser, etc, så han har jo igrunnen et godt start grunnlag da.

Han tjener ca 150' mer enn meg og vi deler 50/50 på alt annet, så jeg kan ikke la han bo gratis fordi han ikke ville kjøpe seg inn, eller fordi vi er kjærester.

"Nå mener han at han skal ta del i verdistignigen på leiligheten som har vært i disse fem årene, hvis han skal kjøpe seg inn, dvs. han mener at han skal kunne kjøpe seg inn til 50% eierandel, med takst tilsvarende verditakst i 2001"

Ville han krevd det samme hvis boligprisene hadde sunket i den perioden?

Du har tatt risikoen. Gevinsten er din.

[Qwerty2]

Han fikk tilbud om å kjøpe seg inn ett år etter han hadde flyttet inn men var ikke interessert. Derfor eier vi ikke sammen.

Nå mener han at han skal ta del i verdistignigen på leiligheten som har vært i disse fem årene, hvis han skal kjøpe seg inn, dvs. han mener at han skal kunne kjøpe seg inn til 50% eierandel, med takst tilsvarende verditakst i 2001, noe som for meg ville være å gi bort en masse penger, og som jeg ikke kan gå med på.

Jeg mener vi må ta utg pkt i dagens verditakst, trekke i fra en andel av det han har betalt disse årene, hvis vi anser deler av leiebetalingen som nedbetaling på lån, og så får han kjøpe seg inn til den eierandelen han har råd til.

Han har ikke leilighet fra før, og det var Atene som kom med det eksempelet. Men han har imidlertid vært i stand til å spare seg opp ca 500' i egenkapital disse årene han har bodd sammen med meg, fordi jeg har rådet han til å spare penger når han har fått utbetalt bonuser, etc, så han har jo igrunnen et godt start grunnlag da.

Han tjener ca 150' mer enn meg og vi deler 50/50 på alt annet, så jeg kan ikke la han bo gratis fordi han ikke ville kjøpe seg inn, eller fordi vi er kjærester.

Se på alt som er i minus og "del" halvparten med han. Derretter la han betale litt mer hver mnd i mnt utgifter. Feks. huslånet er på 1 mill. Han betaler halvparten. Derretter, siden han tjener mer, la han betale litt mer hver mnd - feks han tar regningene som er felles du tar matutg -

Gubben tjener ca 100 000 mer enn meg. vi har felles lån, men han betaler mer hver mnd, vi er sammen og har felles økonomi så ingen ser feil i det. hvorfor skal han tjener mer, og klare å spare seg opp mer enn meg? det er hans mening og ikke min. gubben tar regninger for ca 6000 i mnd, jeg betaler mat for ca 4000 mnd, ellers så blander vi det godt i forhold til bensin, restauranter etc. Fungerer greit for vår del. Lykke til!

[Gjest begge bør eie]

Hvis han ikke bodde sammen med meg ville han hatt utgifter et annet sted til å bo. Jeg ser det ikke på samme måte som deg.

Jeg tjener ikke penger på at han bor hos meg, men han er med på å dele på det det koster å bo. Vi har også et barn sammen. Hvis han ikke skulle delt på noen boutgifter, har han i allefall mulighet til å spare seg opp en ganske bra kapital. Skal han dele denne med meg den dagen han eventuelt hadde flyttet, siden jeg har vært snill å la han bo gratis da ?

Nei, jeg synes du ser det veldig svart /hvitt. Det er ikke enten slik at han bør bo gratis, eller at han bør betale leie.

Er man samboere / ektefeller, bør begge unne den andre det beste, og hjelpe til med at begge sikrer seg økonomisk. Ingen skal tape mye på et eventuelt brudd, selv om det kan bety at den ene vil kunne tjene litt mindre på det enn hun / han ellers ville gjort.

Den som har minst kapital, må få en mulighet til å opparbeide seg noe egenkapital. Enten om det er å ta opp et lån og kjøpe seg noe eget som leies ut, eller det er å (ta opp lån og) betale seg litt inn i den andres bolig.

Jeg ville aldri vært samboer med noen som ikke unnet meg å ta del i en verdiøkning sammen med ham, eller en jeg ikke unnet å ta del i min verdiøkning.

Jeg synes mange er i forhold hvor man tar for lite ansvar og omsorg for hverandre.

Det er ikke så mye bedre om den ene bor gratis hos den andre, og heller bruker sin inntekt på løpende utgifter og forbruk. Så jeg mener ikke den ene skal være gratis gjest hos den andre. Er man et par, så er man et par.

[Gjest ibsens ripsbusker]

Vi deler selvsagt på alt, og det å skulle betale husleie til en samboer blir for meg helt latterlig. Da er det jo han som sitter igjen med gevinsten da om det blir slutt mellom dere. Dvs han betaler ned på noe han vil eie, og du kaster penger ut av vinduet og bare leier. kan dere ikke dele på låndet, og så være likeverdige? Eller har dere planer om å gjøre det slutt??

[Gjest ibsens ripsbusker]

Hei, det var da svært så romantisk og idealistisk. Han skal bo gratis hos meg så lenge vi er kjærester ?

Dårlig deal sier jeg bare.....

Hvis du ser slik på det så hører dere ikke sammen. Selvsagt skal dere alt likt, dvs at han kjøper seg inn i huset. Ellers blir jo han den store taperen når bruddet kommer (her sier jeg når og ikke hvis...)

[Gjest ibsens ripsbusker]

Hvis han ikke bodde sammen med meg ville han hatt utgifter et annet sted til å bo. Jeg ser det ikke på samme måte som deg.

Jeg tjener ikke penger på at han bor hos meg, men han er med på å dele på det det koster å bo. Vi har også et barn sammen. Hvis han ikke skulle delt på noen boutgifter, har han i allefall mulighet til å spare seg opp en ganske bra kapital. Skal han dele denne med meg den dagen han eventuelt hadde flyttet, siden jeg har vært snill å la han bo gratis da ?

Du forstår jo ikk epoenget i det hele tatt. Du eier ikke sant, og da betaler du inn penger til deg selv på en måte, nedbetaler lånet så du eier mer og mer og banken mindre og mindre.

Når man leier går pengene rett ut av vinduet og når man flytter så eier man intet.

Om han bor hos deg så er det jo urettferdig at han skal kaste penger ut av vinduet og du skal "plukke" de opp og sette inn på din bolig slik at du eier mer av den og dermed sitter med mer om det blir slutt. Han har betalt like mye som deg for å bo om han betaler leie men sitter ikke igjen med noe.

Dere må selvsagt sørge for å eie likt og så betale likt, noe annet blir da helt dumt.

[Gjest ibsens ripsbusker]

Nei, men jeg mener bare at hvis man ser for seg den situasjonen, så ser man også det urimelige i at den ene skal flytte inn hos den andre uten å betale husleie.

Det er da vel ikke snakk om ikke å betale noe, men derimot å være med å betale ned på boligen sammen med partner slik at begge sitter igjen med andeler i den. Urettferdig at den ene skal kunne spare (eie) og den andre ikke (leie)?

Det er selvsagt at han ikke skal bo gratis, men leie er ikke tingen, de må jo dele på å eie.

[Gjest ibsens ripsbusker]

Se på alt som er i minus og "del" halvparten med han. Derretter la han betale litt mer hver mnd i mnt utgifter. Feks. huslånet er på 1 mill. Han betaler halvparten. Derretter, siden han tjener mer, la han betale litt mer hver mnd - feks han tar regningene som er felles du tar matutg -

Gubben tjener ca 100 000 mer enn meg. vi har felles lån, men han betaler mer hver mnd, vi er sammen og har felles økonomi så ingen ser feil i det. hvorfor skal han tjener mer, og klare å spare seg opp mer enn meg? det er hans mening og ikke min. gubben tar regninger for ca 6000 i mnd, jeg betaler mat for ca 4000 mnd, ellers så blander vi det godt i forhold til bensin, restauranter etc. Fungerer greit for vår del. Lykke til!

Men hallo? Betaler mer enn deg? Dere har da vel felles økonomi? Da er det jo aldri noen av deres penger men DERES penger? Alt dere kjøper, sparer whatever er DERES penger. Dere sitter da vel ikke å regner på hvem som har betalt hva og hvor mye??

Høres ut som det ikke er rart det er mye krnagler og skilsmisser så komplisert folk gjør det, og så veldig opptatt av meg og mine penger osv...

[Gjest dina2]

Så hvis kjæresten også eier leilighet, leier ut den og flytter inn hos deg, så kan h*n putte hele leieinntekten i egen lomme?

Så om den som eier sitter på et lån til 2 eller 3 millioner. Og betaler 12 000 i måneden på det. Er det da rett at den andre skal bo gratis?

Jeg synes at det er rett at samboeren feks. kan betale halvparten av rentene, men ikke av selve avdraget.

Er du ikke litt enig?

[Atene]

Det er da vel ikke snakk om ikke å betale noe, men derimot å være med å betale ned på boligen sammen med partner slik at begge sitter igjen med andeler i den. Urettferdig at den ene skal kunne spare (eie) og den andre ikke (leie)?

Det er selvsagt at han ikke skal bo gratis, men leie er ikke tingen, de må jo dele på å eie.

Utgiftene ved å kjøpe en bolig er mer enn avdrag på lånet.

For det første har man renter på lånet. For det andre har man alternativkostnad på egenkapitalen.

Jeg ser ingen grunn til at en som flytter inn hos kjæresten skal slippe unna med å dele strøm og kommunale avgifter.

Derimot er jeg som sagt helt enig i at i prinsippet bør begge eie, for det bør ikke være sånn at den ene har mulighet til å legge seg opp kapital, mens den andre sitter igjen med ingenting.

Men problemet gjenstår der den innflyttende part ikke ønsker å være deleier.

[Atene]

Så om den som eier sitter på et lån til 2 eller 3 millioner. Og betaler 12 000 i måneden på det. Er det da rett at den andre skal bo gratis?

Jeg synes at det er rett at samboeren feks. kan betale halvparten av rentene, men ikke av selve avdraget.

Er du ikke litt enig?

Jeg er helt enig. Dessuten kommer kanskje utgifter på egenkapital i tillegg.

Skulle egentlig dette til meg i det hele tatt?

[Gjest dina2]

Jeg har ikke samboer. Men synes kanskje at det ville være rettferdig om dere delte likt på rentene på lånet ditt, mens du sto alene for selve avdraget.

Da kan jo evt han sette av /spare tilsvarende beløp som avdraget ditt er på. Ved et evt brudde har han jo litt penger på bok:)

[Gjest dina2]

Jeg er helt enig. Dessuten kommer kanskje utgifter på egenkapital i tillegg.

Skulle egentlig dette til meg i det hele tatt?

He, he... kanskje jeg sendte feil:)

[puttelull]

Hadde samboeren min forlanga at jeg skulle betale husleie til ham, hadde jeg aldri flytta inn hos'n!

Nå har vi bygget hus på hans gård, og har selvfølgelig huslån. Dette deler vi på, selvfølgelig. Ja, vi deler faktisk på alt, vi! Men vi finregner ikke på det. Jeg betaler regninger en måned, han en annen, uten at det er noen regelmessighet i det!

Vi ser på lønnene våre som nettopp det: VÅR! Vi tjener ikke fett; jeg ca 13000,- i mnd (70%), han ca 20000,- i mnd- tilsammen ca 33000,-, og dette disponerer vi som best vi kan. Uten å regne på det i det hele tatt.Er han tom på sin konto, sender jeg med ham kortet mitt på butikken, og omvendt. Vi stoler nemlig på hverandre, vi.

[Atene]

Hadde samboeren min forlanga at jeg skulle betale husleie til ham, hadde jeg aldri flytta inn hos'n!

Nå har vi bygget hus på hans gård, og har selvfølgelig huslån. Dette deler vi på, selvfølgelig. Ja, vi deler faktisk på alt, vi! Men vi finregner ikke på det. Jeg betaler regninger en måned, han en annen, uten at det er noen regelmessighet i det!

Vi ser på lønnene våre som nettopp det: VÅR! Vi tjener ikke fett; jeg ca 13000,- i mnd (70%), han ca 20000,- i mnd- tilsammen ca 33000,-, og dette disponerer vi som best vi kan. Uten å regne på det i det hele tatt.Er han tom på sin konto, sender jeg med ham kortet mitt på butikken, og omvendt. Vi stoler nemlig på hverandre, vi.

Håper du ikke forregner deg der (i at du stoler på ham), for sånn som det er nå, risikerer du å stå på bar bakke ved et eventuelt brudd.

[Gjest EnLitenKattepus]

Hadde samboeren min forlanga at jeg skulle betale husleie til ham, hadde jeg aldri flytta inn hos'n!

Nå har vi bygget hus på hans gård, og har selvfølgelig huslån. Dette deler vi på, selvfølgelig. Ja, vi deler faktisk på alt, vi! Men vi finregner ikke på det. Jeg betaler regninger en måned, han en annen, uten at det er noen regelmessighet i det!

Vi ser på lønnene våre som nettopp det: VÅR! Vi tjener ikke fett; jeg ca 13000,- i mnd (70%), han ca 20000,- i mnd- tilsammen ca 33000,-, og dette disponerer vi som best vi kan. Uten å regne på det i det hele tatt.Er han tom på sin konto, sender jeg med ham kortet mitt på butikken, og omvendt. Vi stoler nemlig på hverandre, vi.

sånn det skal være!

det er da vel vanlig å ha felles økonomi.

[Gjest vært der]

Har vært i akkurat samme situasjon som deg.

Boligen hans var nesten 100% lånefinansiert. Jeg betalte halvparten av rentene (ikke avdrag) minus hans skattefordel.

Renteutgiftene minus 28% skattefordel = summen som skal deles på to.

[Qwerty2]

Men hallo? Betaler mer enn deg? Dere har da vel felles økonomi? Da er det jo aldri noen av deres penger men DERES penger? Alt dere kjøper, sparer whatever er DERES penger. Dere sitter da vel ikke å regner på hvem som har betalt hva og hvor mye??

Høres ut som det ikke er rart det er mye krnagler og skilsmisser så komplisert folk gjør det, og så veldig opptatt av meg og mine penger osv...

vi har felles økonomi ja, derfor denne fordelingen!

Vi "driter" i hvem som betaler hva egentlig, så lenge begge gjør sitt.

Men hun som spurte her sitter med en som ikke bidrar med mye - jeg mener han "snylter" på henne ved å bo gratis og spare sine egne penger. Det mener jeg er feil. Ellers bryr jeg meg lite om hvordan folk styrer pengene sine, men hos OSS er det felles økonomi og dermed felles utgifter. Det som "blir til overs" er vårt felles og ikke noe som bare EN kan spare. Skjønner du?

[Qwerty2]

Hadde samboeren min forlanga at jeg skulle betale husleie til ham, hadde jeg aldri flytta inn hos'n!

Nå har vi bygget hus på hans gård, og har selvfølgelig huslån. Dette deler vi på, selvfølgelig. Ja, vi deler faktisk på alt, vi! Men vi finregner ikke på det. Jeg betaler regninger en måned, han en annen, uten at det er noen regelmessighet i det!

Vi ser på lønnene våre som nettopp det: VÅR! Vi tjener ikke fett; jeg ca 13000,- i mnd (70%), han ca 20000,- i mnd- tilsammen ca 33000,-, og dette disponerer vi som best vi kan. Uten å regne på det i det hele tatt.Er han tom på sin konto, sender jeg med ham kortet mitt på butikken, og omvendt. Vi stoler nemlig på hverandre, vi.

Enig med deg! Det er slik et forhold skal være:)

[Lillemus]

Jeg hadde ikke gått med på en deal hvor jeg hadde måttet betale husleie til ham uten at jeg samtidig kjøpte meg inn i leiligheten. Den dagen forholdet evt. tar slutt sitter du der med skjegget i postkassa (med mindre du har klart å legge deg opp litt penger) og han med leilighet som du har vært med å nedbetale på.