Når får barna møte den nye kjæresten?

[muriel]

Inspirert av en tråd under her:

Hvor lang tid lot du det gå før barna deres møtte kjæresten din?

Jeg har funnet meg en kjæreste, men enn så lenge er jeg sammen med ham bare når ungene ikke er til stede. Vil nok føle meg rimelig trygg på at dette er noe som vil vare, før jeg "blander" ungene inn i det.

Så derfor, anyone?

[Atene]

Ett års tid, faktisk. Og det klarte jeg selv om faren til barna ikke har dem fast overhodet.

Nå var det en del guff fra eksen også, som kompliserte ting.

[Gjest Vimsenn]

Ett års tid, faktisk. Og det klarte jeg selv om faren til barna ikke har dem fast overhodet.

Nå var det en del guff fra eksen også, som kompliserte ting.

Barnet mitt ble introdusert for kjæresten min etter ca 6-8 mnd. Og det fungerte bra.

Det bør vel være såpass ja syns jeg.

Etter kanskje enda 2 mnd fortalte jeg barnet at "han som har vært ofte på besøk i det siste, er kjæresten min" Det gikk veldig bra.

[Gjest alenemor til 3]

Skjønner at jeg var inspirasjon til denne tråden, og det er jo helt ok.

Denne gangen har det vært veldig snar introduksjon, for minsta på 3 som ikke skjønner alt ennå. Men de andre skal få møte ham snart. IKKE presenteres som kjæreste, men venn i første omgang.

Men jeg har også hatt et 2 1/2 år langt forhold tidligere der han IKKE har møtt ungene. Enda det skulle bli offisielt.

Det er en tid for alt.

[Lillemus]

Skal vi se... Vi ble kjærester først på mai i fjor og ettersom han skulle reise ut på sjøen i midten av juni var det ingen vits å la ungene møte ham før han dro.

I løpet av sommeren fikk de smått om senn vite at jeg kjente en mann som het XXX og som jobbet på en stor båt i Amerika og de så at jeg hadde bilde av ham på datamaskinen.

Han kom hjem først på oktober (vi sendte hundrevis av mailer i denne tiden og ble godt kjent) og 19/10 fikk han hilse på dem for første gang. Vi sa ikke at vi var kjærester, men poden (nettopp fylt 7 år) skjønte det alikevel tror jeg. )

De møtte ham så en gang noen uker senere og i jula dro vi ut til ham og var der noen dager og da var isen brutt. Nå elsker de å være hos ham og særlig Snuppa (6 år i går!) spør stadig vekk om vi ikke skal dra til ham snart. )

[muriel]

Skjønner at jeg var inspirasjon til denne tråden, og det er jo helt ok.

Denne gangen har det vært veldig snar introduksjon, for minsta på 3 som ikke skjønner alt ennå. Men de andre skal få møte ham snart. IKKE presenteres som kjæreste, men venn i første omgang.

Men jeg har også hatt et 2 1/2 år langt forhold tidligere der han IKKE har møtt ungene. Enda det skulle bli offisielt.

Det er en tid for alt.

Håper du ikke føler deg støtt... Kom egentlig mest på det fordi jeg ikke har noen som helst erfaring med dette selv )

[MsSophie]

Ett års tid, faktisk. Og det klarte jeg selv om faren til barna ikke har dem fast overhodet.

Nå var det en del guff fra eksen også, som kompliserte ting.

Veldig fornuftig!

[Gjest alenemor til 3]

Håper du ikke føler deg støtt... Kom egentlig mest på det fordi jeg ikke har noen som helst erfaring med dette selv )

Neida! :-)

Det må da alltid være rom for en diskusjon :-)

Forstår også godt de som er skeptiske og vil vente.

[mumitrollet]

Skal vi se... Vi ble kjærester først på mai i fjor og ettersom han skulle reise ut på sjøen i midten av juni var det ingen vits å la ungene møte ham før han dro.

I løpet av sommeren fikk de smått om senn vite at jeg kjente en mann som het XXX og som jobbet på en stor båt i Amerika og de så at jeg hadde bilde av ham på datamaskinen.

Han kom hjem først på oktober (vi sendte hundrevis av mailer i denne tiden og ble godt kjent) og 19/10 fikk han hilse på dem for første gang. Vi sa ikke at vi var kjærester, men poden (nettopp fylt 7 år) skjønte det alikevel tror jeg. )

De møtte ham så en gang noen uker senere og i jula dro vi ut til ham og var der noen dager og da var isen brutt. Nå elsker de å være hos ham og særlig Snuppa (6 år i går!) spør stadig vekk om vi ikke skal dra til ham snart. )

3 uker! Men da visste poden ikke at det var kjæresten min. Hadde bare behov for å se dem sammen, for å vurdere å gå videre med saken... Må legge til at forholdet til ex osv er veldig avklart og greit, samt at jeg har flere mannlige venner som stikker innom av og til. Sånn sett fikk han ingen "mistanke" om noe:) Det er også første og forhåpetligvis eneste gangen det kommer noen ny mann inn i bildet...

[muriel]

Neida! :-)

Det må da alltid være rom for en diskusjon :-)

Forstår også godt de som er skeptiske og vil vente.

Det kommer vel an på mange forskjellige ting. Ekteskapet/samlivsbruddet mitt var av de mer turbulente, så derfor er jeg kanskje litt ekstra opptatt av at alt skal være så trygt og stabilt som mulig for mine barn.

Uansett, så ønsker jeg deg lykke til med kjæresten din! Godt at det går an å få en sjanse til )

[Gjest alenemor til 3]

Det kommer vel an på mange forskjellige ting. Ekteskapet/samlivsbruddet mitt var av de mer turbulente, så derfor er jeg kanskje litt ekstra opptatt av at alt skal være så trygt og stabilt som mulig for mine barn.

Uansett, så ønsker jeg deg lykke til med kjæresten din! Godt at det går an å få en sjanse til )

Nå er det 6 år siden jeg ble skilt fra faren til de to eldste. Jeg hadde et forhold til faren til yngsta i 2 1/2 år (uten noen presentasjon!) men det ble slutt da jeg var 15 uker på vei...

Så det har egentlig bare vært oss i 6 år, unntatt en som de så på som en god venn (kanskje pluss pluss) i fjor høst/vinter. Vi er forsåvidt venner ennå, men ses sjelden.

De to eldste har tilogmed spurt om jeg ikke kan finne meg en kjæreste, og om jeg ikke kan bli sammen med den og den, men jeg har sagt som sant var at jeg ikke var forelsket. Mangler ellers ikke muligheter.

De kommer nok til å lukte lunta fryktelig fort :-)

[Lillemus]

3 uker! Men da visste poden ikke at det var kjæresten min. Hadde bare behov for å se dem sammen, for å vurdere å gå videre med saken... Må legge til at forholdet til ex osv er veldig avklart og greit, samt at jeg har flere mannlige venner som stikker innom av og til. Sånn sett fikk han ingen "mistanke" om noe:) Det er også første og forhåpetligvis eneste gangen det kommer noen ny mann inn i bildet...

Det er jo greit så lenge det ikke kommer og går nye "venner" stadig vekk. )

Her var også min kjære den første ungene ble presentert for, de andre datet jeg en og to ganger og så ble det ikke noe mer. Var veldig bevisst på det at de ikke skulle oppleve mange "onkler" stadig vekk.

[Gjest En idé]

Broren min ble sammen med ei jente i desember, men han, kjæresten og datteren hans, var aldri alene sammen før det hadde gått 4 måneder. Før det var de tre sammen kun når de andre i familien vår var tilstede. På den måten ble kjæresten en god venn av alle, og niesen min elsket henne, og ble veldig trygg!

[mumitrollet]

Det er jo greit så lenge det ikke kommer og går nye "venner" stadig vekk. )

Her var også min kjære den første ungene ble presentert for, de andre datet jeg en og to ganger og så ble det ikke noe mer. Var veldig bevisst på det at de ikke skulle oppleve mange "onkler" stadig vekk.

Jeg mener mannlige _venner_ (uten anførselstegn). Ikke kjærester/sexpartnere el.l.

[Gjest Lurt å vente litt...]

Bare noen uker, men det tok 1 år (!) før jeg begynte å overnatte hos han når han hadde barnet... Mye skyldes nok at vi traff hverandre kort tid etter bruddet med han morens barn.

[Sofline]

Når man "vet" at forholdet vil vare, synes jeg man kan la barna treffe kjæresten.