Fordeling utgifter - ny tråd

[Gjest snart samboer]

Inspirert av tråden om fordeling av utgifter:

Jeg eier leilighet, bil ++ Har en datter.

Nå vil jeg og kjæresten flytte sammen (han er student og eier bare litt møbler etc) i min leilighet. Leier leilighet i dag. Vi planlegger å kjøpe oss noe større etterhvert (sammen).

Hvordan burde vi gjøre dette med fordeling av utgifter? Jeg hadde sett for meg at han betale "husleie" til meg inntil videre, i alle fall. Han ville uansett ikke kjøpt noe i nærmeste fremtid. Når jeg etterhvert selger leiligheten vil jeg sitte igjen med en god del egenkapital som vil brukes til huskjøp.

Jeg er såpass pragmatisk av meg at jeg innser at det finnes en mulighet for at forholdet ryker en eller annen gang. Om vi da har en dyr enebolig vil jeg neppe klare å kjøpe ham ut. Jeg vil derfor sikre at min egenkapital + evt verdistigning forblir min, og ikke "vår". Jeg kan ikke "gi bort" dette, fordi den etter min mening også tilhører datteren min (morsarv el.l.)

Noen som har synespukter/tips/råd? Hvordan har dere andre gjort dette? Kan man "skjevdele" eierskapet? Hvordan gjøres i så fall dette, om det er jeg som stiller med (nesten) all egenkapital?

[Gjest EnLitenKattepus]

jeg ville tatt kontakt med advokat og fått satt opp en samboerkontrakt.

[Gjest kan f eks gjøre det slik]

I en mellomperiode, f eks der den ene er student og ikke har råd til å kjøpe seg inn i en bolig, synes jeg det må være en greit løsning at han betaler en "husleie". Men på sikt bør han absolutt være medeier i deres felles bolig.

Det er imidlertid ingenting i veien for at dere ikke eier en bolig 50-50, verken den boligen du nå har eller en eventuell fremtidig bolig.

Tenkt eksempel:

La oss si at dere kjøper ny bolig sammen når han kommer i jobb. Du selger din bolig, og etter å ha innfridd lån og betalt megler etc sitter du igjen med en egenkapital på 500 000.

Dere kjøper bolig til 3 000 000, hvor 2,5 mill lånes som felles lån, og så skyter du inn egenkapitalen på 500 000. dermed har du betalt ca 58% av kjøpesummen med din andel av lånet samt egenkapital, mens han har betalt ca 42% av kjøpesummen.

Dere kan da ha en avtale om at boligen eies i sameie, med en eierbrøk på 58-42.

[Gjest slik ville jeg gjort det]

Ta gjerne kontakt med advokat for å sette opp en god avtale, det koster litt, men lite i den store sammenhengen.

Det er fint å forutse et fremtidig brudd, men man skal også ha et livslangt perspektiv på et samboerforhold / ekteskap, særlig når det er barn med i bildet. Men det virker som om du har begge tankene i hodet samtidig :-).

La oss si at leiligheten i dag er verdt 2 mill, du har 800000 i lån. Han kjøper seg inn 20% i leiligheten, tar opp 400000 i lån. Da sitter dere igjen med 400000 i lån hver, og han er med på leilighetens prisstigning, og vil alltid eie en femtedel av dennes verdi. Dere deler alle andre utgifter (inkl normalt vedlikehold) ca 50/50 (eller har helt felles økonomi), uansett slik at dere sitter igjen med ca samme daglige kjøpekraft og det ikke blir daglige vanskeligheter fordi den ene har mye bedre råd.

[Gjest snart samboer]

I en mellomperiode, f eks der den ene er student og ikke har råd til å kjøpe seg inn i en bolig, synes jeg det må være en greit løsning at han betaler en "husleie". Men på sikt bør han absolutt være medeier i deres felles bolig.

Det er imidlertid ingenting i veien for at dere ikke eier en bolig 50-50, verken den boligen du nå har eller en eventuell fremtidig bolig.

Tenkt eksempel:

La oss si at dere kjøper ny bolig sammen når han kommer i jobb. Du selger din bolig, og etter å ha innfridd lån og betalt megler etc sitter du igjen med en egenkapital på 500 000.

Dere kjøper bolig til 3 000 000, hvor 2,5 mill lånes som felles lån, og så skyter du inn egenkapitalen på 500 000. dermed har du betalt ca 58% av kjøpesummen med din andel av lånet samt egenkapital, mens han har betalt ca 42% av kjøpesummen.

Dere kan da ha en avtale om at boligen eies i sameie, med en eierbrøk på 58-42.

Det høres fornuftig ut. Men, vi ville aldri fått 3 mill i lån om det ikke var for at jeg/vi hadde 500 000 i egenkapital. Burde ikke det får større betydning på eierfordelingen?

(Huff, jeg høres grisk ut nå, men har sett litt for mange tilfeller i omgangskretsen der folk som har vært i min situasjon taper stort på et senere skilsmisseoppgjør.)

[Gjest kan f eks gjøre det slik]

Det høres fornuftig ut. Men, vi ville aldri fått 3 mill i lån om det ikke var for at jeg/vi hadde 500 000 i egenkapital. Burde ikke det får større betydning på eierfordelingen?

(Huff, jeg høres grisk ut nå, men har sett litt for mange tilfeller i omgangskretsen der folk som har vært i min situasjon taper stort på et senere skilsmisseoppgjør.)

Nei, det synes jeg ikke. Det at mengden egenkapital gjør at dere kan få et rimeligere lån eller høyere lån synes jeg ikke skal påvirke eierbrøken.

La oss si at dere ikke hadde egenkapital fra før noen av dere, men at HAN jobbet i en bank og fikk rimeligere lån. Skulle han da ha fått en større eierandel enn deg?

Du kan jo få rimeligere lån pga egenkapital (kommer kanskje under 60% av takst). men så lenge dere låner felles og betaler på det felles, synes jeg at det er urimelig at han skal få lavere eierandel enn det hans halvpart av lånet skulle tilsi.

Da måtte man jo heller ha tatt opp hvert sitt lån, slik at du får betjene ditt rimeligere lån selv og dermed lavere låneutgifter enn han. Men jeg synes det er en rar måte å styre økonomien på.

Greit nok at man er bevisst på dette med økonomi og ikke bøander alt sammen i en herlig røre, men man trenger ikke gå til den motsatte ytterlighet heller.

Da kan man jo begynne med hvert sitt kjlkeskap og holde separate husholdninger ala room mates.

[Atene]

I en mellomperiode, f eks der den ene er student og ikke har råd til å kjøpe seg inn i en bolig, synes jeg det må være en greit løsning at han betaler en "husleie". Men på sikt bør han absolutt være medeier i deres felles bolig.

Det er imidlertid ingenting i veien for at dere ikke eier en bolig 50-50, verken den boligen du nå har eller en eventuell fremtidig bolig.

Tenkt eksempel:

La oss si at dere kjøper ny bolig sammen når han kommer i jobb. Du selger din bolig, og etter å ha innfridd lån og betalt megler etc sitter du igjen med en egenkapital på 500 000.

Dere kjøper bolig til 3 000 000, hvor 2,5 mill lånes som felles lån, og så skyter du inn egenkapitalen på 500 000. dermed har du betalt ca 58% av kjøpesummen med din andel av lånet samt egenkapital, mens han har betalt ca 42% av kjøpesummen.

Dere kan da ha en avtale om at boligen eies i sameie, med en eierbrøk på 58-42.

Skal han da betale husleie til henne for den andelen hun eier mer enn ham?

[Gjest kan f eks gjøre det slik]

Skal han da betale husleie til henne for den andelen hun eier mer enn ham?

he he, nei, det ville jeg ikke foreslått.

Som jeg svarte lenger ned så må man finne en mellomting der man tar hensyn til ryddighet i økonomien og det å oppføre seg som om kjæresten er et vilt fremmed menneske som man ikke kan dele noe med;)

[Sofline]

Dere lager en samboeravtale. I den må det stå hva dere hver eier når dere flytter sammen. Det må også evt. stå at dere ved et brudd skal beholde det dere hver for dere har lagt dere opp i forholdet. Kjøper dere sammen, kan du f.eks. eie 70% og han 30%.

[Speak]

Vi hadde en litt annen situasjon enn du skisserer, men det kan kanskje hjelpe litt på vei i tankegangen.

Jeg flyttet inn i hans hus.

Vi tok da en gjennomgang på alt vi eide. (Hus, bil, lån, bankinnskudd osv.) Møbler og småting ble ikke regnet med. Forskjellig i våre eiendeler ble skrevet ned i en samboeravtale hos en advokat. Ettersom han også hadde et barn skrev vi testamente samtidig.

Vi sa da at fra nå av er alt vi anskaffer felles. Vi var da begge i jobb.

Så om forholdet ryker nå så får han "sitt beløp" først. (Dette bør indeksreguleres) Resten deler vi. Jeg vil da få andel i verdistigningen i huset fra det tidspunkt jeg flyttet inn. Jeg har jo også jobbet en del på huset + kostet på det med renovering/oppussing.

Dette synes jeg er en rettferdig måte å gjøre det på.

[Nikki]

Skriv en samboerkontrakt, og sørg for at eierandelen på skjøtet reflekterer det reelle eierforholdet.

Din eierandel vil bli større som følge av at du har egenkapital. Dermed vil du også få mer av overskuddet ved et senere salg av boligen.

I perioden han bor hos deg, syns jeg det er en god løsning at han betaler husleie til deg, men at du fortsatt betaler huslånet ditt.