Pappa`s nye samboer og hennes deltagelse

[PieLill]

Du fokuserer på hvorfor hun har så lyst til å være med. Jeg synes det er like nærliggende å spørre hvorfor det evt. er så viktig for deg at hun ikke er med. Poenget er vel nettopp å ikke være femte hjulet på vogna, men en annen viktig voksenperson i ungens liv i tillegg til mor og far.

Om jeg forsøker å leve meg inn i situasjonen i hovedinnlegget.

Nokså ferskt og opprivende brudd. Eksens nye kom inn i bildet før bruddet var endelig.

Eksens nye er sjalu på meg...

Jo, jeg hadde trengt noen år før jeg hadde følt meg vel med henne til stedet på en skoleavslutning, langt mindre på et foreldermøte. Avhengig av omstendigheter, kanskje aldri.

Om jeg skal gjøre en bra jobb som mamma, må unødig og sterkt forstyrrende elementer holde seg hjemme på slike dager.

Hvor vidt jeg etter at støvet hadde lagt seg og sårene arret seg ville involvert denne eksen mer, kommer helt an på hvilken type person hun var.

For øvrig synes jeg man skal være nokså forsiktig med å involvere nye kjærester for mye og for tidlig i et barns liv. Først må tid og kvalitet bevise at forholdet er liv laga. Et et år gammelt forhold innledet i slutten av et annet, har ikke på langt nær vart lenge nok til å inngi tilstrekkelig troverdighet.

Barn har ikke godt av svingdørsvoksne.

mvh

[Gjest Persille]

Utrykte meg nok litt klønete.

Ville bare si jeg var enig med deg.

;-)

mvh

Skjønte det

[frosken]

Om jeg forsøker å leve meg inn i situasjonen i hovedinnlegget.

Nokså ferskt og opprivende brudd. Eksens nye kom inn i bildet før bruddet var endelig.

Eksens nye er sjalu på meg...

Jo, jeg hadde trengt noen år før jeg hadde følt meg vel med henne til stedet på en skoleavslutning, langt mindre på et foreldermøte. Avhengig av omstendigheter, kanskje aldri.

Om jeg skal gjøre en bra jobb som mamma, må unødig og sterkt forstyrrende elementer holde seg hjemme på slike dager.

Hvor vidt jeg etter at støvet hadde lagt seg og sårene arret seg ville involvert denne eksen mer, kommer helt an på hvilken type person hun var.

For øvrig synes jeg man skal være nokså forsiktig med å involvere nye kjærester for mye og for tidlig i et barns liv. Først må tid og kvalitet bevise at forholdet er liv laga. Et et år gammelt forhold innledet i slutten av et annet, har ikke på langt nær vart lenge nok til å inngi tilstrekkelig troverdighet.

Barn har ikke godt av svingdørsvoksne.

mvh

Enig i mye av det du skriver, men...

- det bør hva som er mest konstruktivt for barnet som bør være i fokus, og er ett år et langt tidsperspektiv i et barns liv. Dersom far har hatt ny samboer ett år, så tror jeg denne personen for lengst er viktig for barnet, og har stor betydning for barnets hverdag

- forskning viser at de barna som det går best med etter et samlivsbrudd, er de tilfellene hvor foreldre samarbeider "som venner". Samarbeid består jo som regel av en del "gi og ta", og dersom far ønsker sin samboer med på f.eks. skoleavslutninger, så tror jeg det er en fordel om det er noe man kan leve med

- argumentet om "svingdørsvoksne" synes jeg ikke er så relevant, når vedkommende allerede er samboer med far.

- dersom tilstedeværelse av fars nye partner vekker altfor sterke emosjoner hos mor, slik at hun får sin hverdan ødelagt, så bør det tas hensyn til - men samtidig bør nok i såfall mor jobbe med sine egne følelser. I den konkrete situasjonen beskrevet her, så virker det ikke som om konfliktnivået er så høyt at man ikke kan klare en del tilpasninger, dersom man antar at de er konstruktive.

Avslutningsvis så vil jeg si at jeg synes typen barnefordelingsavtale har en del å si i denne diskusjonen. Dersom barnet bor like mye hos begge av sine foreldre, synes jeg man seriøst bør vurdere å inkludere fars samboer mest mulig. Dersom barnet derimot kun har "vanlig samvær", er behovet for inkludering av samboer noe mindre (blant annet fordi lekselesing ol da primært vil foregå hos mor.)

[PieLill]

Enig i mye av det du skriver, men...

- det bør hva som er mest konstruktivt for barnet som bør være i fokus, og er ett år et langt tidsperspektiv i et barns liv. Dersom far har hatt ny samboer ett år, så tror jeg denne personen for lengst er viktig for barnet, og har stor betydning for barnets hverdag

- forskning viser at de barna som det går best med etter et samlivsbrudd, er de tilfellene hvor foreldre samarbeider "som venner". Samarbeid består jo som regel av en del "gi og ta", og dersom far ønsker sin samboer med på f.eks. skoleavslutninger, så tror jeg det er en fordel om det er noe man kan leve med

- argumentet om "svingdørsvoksne" synes jeg ikke er så relevant, når vedkommende allerede er samboer med far.

- dersom tilstedeværelse av fars nye partner vekker altfor sterke emosjoner hos mor, slik at hun får sin hverdan ødelagt, så bør det tas hensyn til - men samtidig bør nok i såfall mor jobbe med sine egne følelser. I den konkrete situasjonen beskrevet her, så virker det ikke som om konfliktnivået er så høyt at man ikke kan klare en del tilpasninger, dersom man antar at de er konstruktive.

Avslutningsvis så vil jeg si at jeg synes typen barnefordelingsavtale har en del å si i denne diskusjonen. Dersom barnet bor like mye hos begge av sine foreldre, synes jeg man seriøst bør vurdere å inkludere fars samboer mest mulig. Dersom barnet derimot kun har "vanlig samvær", er behovet for inkludering av samboer noe mindre (blant annet fordi lekselesing ol da primært vil foregå hos mor.)

Jeg skrev ut fra hvor jeg tror jeg ville vært i den _aktuelle_ situasjonen.

Så lenge det hverken er et prekært behov for eller ønske fra barnet om at stemor skal være involvert i disse tingene og det fortsatt er en belastning for mor, ser jeg ingen grunn til å forhaste seg. Mor må få slippe en slik unødig tilleggsbelastning. Far kan fortelle stemor det hun trenger å vite.

I dette tilfellet ser også mor ut til å være fullt ut i stand til å reflektere og justere seg underveis til beste for sitt barn.

En sjalu stemor, en beklemt mor og en far mellom barken og veden er ikke akkurat prikken over i'en på barnets skoleavslutning.

Det er i barnets interesse å ikke gjøre dette så følelsesmessig komplisert for de voksne at det skaper masse misstemning.

Jeg mener også det er mors privilegium å avgjøre hvor mye stemor skal involveres ut fra hennes tillit til stemor.

Jeg synes begrepet svingdørsvoksne er relevant selv om de allerede har flyttet sammen. Det finnes grader av perifer og sentral, også i denne sammenhengen.

Hva man velger i slike tilfeller må være situasjonsbetinget framfor prinsippbetinget.

mvh

[frosken]

Jeg skrev ut fra hvor jeg tror jeg ville vært i den _aktuelle_ situasjonen.

Så lenge det hverken er et prekært behov for eller ønske fra barnet om at stemor skal være involvert i disse tingene og det fortsatt er en belastning for mor, ser jeg ingen grunn til å forhaste seg. Mor må få slippe en slik unødig tilleggsbelastning. Far kan fortelle stemor det hun trenger å vite.

I dette tilfellet ser også mor ut til å være fullt ut i stand til å reflektere og justere seg underveis til beste for sitt barn.

En sjalu stemor, en beklemt mor og en far mellom barken og veden er ikke akkurat prikken over i'en på barnets skoleavslutning.

Det er i barnets interesse å ikke gjøre dette så følelsesmessig komplisert for de voksne at det skaper masse misstemning.

Jeg mener også det er mors privilegium å avgjøre hvor mye stemor skal involveres ut fra hennes tillit til stemor.

Jeg synes begrepet svingdørsvoksne er relevant selv om de allerede har flyttet sammen. Det finnes grader av perifer og sentral, også i denne sammenhengen.

Hva man velger i slike tilfeller må være situasjonsbetinget framfor prinsippbetinget.

mvh

Vi vurderer sannsynligvis det som er skrevet litt forskjellig, da jeg oppfatter mor mer som nysgjerrig og opptatt av å finne gode løsninger enn beklemt over situasjonen.

Jeg synes også fars oppfatning av saken skal tillegges vekt, og at mor ikke alene kan avgjøre slike ting.

Hva som er barnets relle oppfatning i slike saker er vanskelig å vite, da barn i samlivskriser ofte tenderer til å svare det de tror foreldrene trenger/ønsker å høre.

Men som jeg skrev i mitt første svar, så syntes jeg at mor måtte ha rett til å reservere seg mot at fars samboer skulle delta på konferansesamtaler på skolen ol dersom hun ikke var bekvem med dette. Ser derimot liten grunn til at ikke flere skal kunne være tilstede å bivåne den vakre sangen fra 6-åringene på juleavslutningen:-)

[PieLill]

Vi vurderer sannsynligvis det som er skrevet litt forskjellig, da jeg oppfatter mor mer som nysgjerrig og opptatt av å finne gode løsninger enn beklemt over situasjonen.

Jeg synes også fars oppfatning av saken skal tillegges vekt, og at mor ikke alene kan avgjøre slike ting.

Hva som er barnets relle oppfatning i slike saker er vanskelig å vite, da barn i samlivskriser ofte tenderer til å svare det de tror foreldrene trenger/ønsker å høre.

Men som jeg skrev i mitt første svar, så syntes jeg at mor måtte ha rett til å reservere seg mot at fars samboer skulle delta på konferansesamtaler på skolen ol dersom hun ikke var bekvem med dette. Ser derimot liten grunn til at ikke flere skal kunne være tilstede å bivåne den vakre sangen fra 6-åringene på juleavslutningen:-)

Jeg legger vel mest vekt på at mor må ha _lov_ å reservere seg. Jeg får et visst inntrykk av at hun føler seg presset til å strekke seg for langt. Og at hun tidligere har gjort nettopp dette, strukket seg over sine grenser.

Det beste utgangspuktet for å kunne justere sine grenser er at man kjenner seg trygg på at de grenser man for øyeblikket har er sterke, respekterte og trygge.

Jeg mener at i barnehage- og skolesammenhenger har ikke steforeldre noe å gjøre med mindre de er velkomne av _begge_ barnets foreldre.

En stemor som har startet sin karriære ved å bryte seg inn i et ikke avsluttet forhold, må finne seg i å gå måtte gå atskillig flere å lengre runder for å vinne tillit å plass. Barna kan kanskje også trenge mer tid i et slikt tilfelle.

På den andre siden vil en fornuftig mor etter hvert slippe stemor litt mer til, til barnets beste. Noe stemødre er lettere å inkludere enn andre...

Juleavslutning med god stemning og mange folk er uansett et godt sted å begynne.

Jeg må innrømme at det finnes mennesker jeg ville kjempet med nebb og klør for å begrense deres kontakt med mine barn. Samme hvor mye de bodde sammen med en eventuell eks...

mvh

[frosken]

Jeg legger vel mest vekt på at mor må ha _lov_ å reservere seg. Jeg får et visst inntrykk av at hun føler seg presset til å strekke seg for langt. Og at hun tidligere har gjort nettopp dette, strukket seg over sine grenser.

Det beste utgangspuktet for å kunne justere sine grenser er at man kjenner seg trygg på at de grenser man for øyeblikket har er sterke, respekterte og trygge.

Jeg mener at i barnehage- og skolesammenhenger har ikke steforeldre noe å gjøre med mindre de er velkomne av _begge_ barnets foreldre.

En stemor som har startet sin karriære ved å bryte seg inn i et ikke avsluttet forhold, må finne seg i å gå måtte gå atskillig flere å lengre runder for å vinne tillit å plass. Barna kan kanskje også trenge mer tid i et slikt tilfelle.

På den andre siden vil en fornuftig mor etter hvert slippe stemor litt mer til, til barnets beste. Noe stemødre er lettere å inkludere enn andre...

Juleavslutning med god stemning og mange folk er uansett et godt sted å begynne.

Jeg må innrømme at det finnes mennesker jeg ville kjempet med nebb og klør for å begrense deres kontakt med mine barn. Samme hvor mye de bodde sammen med en eventuell eks...

mvh

Jeg tror også til syvende og sist at mye ville vært avhengig av den nye partnerens personlighet. Liker man vedkommende, får man ikke samme følelse av å svelge kameler:-)

[Ulrikke]

Noe må man jo kunne bruke disse stemødrene til! ;o)

Jadda, vi er ganske greie av og til

(sier jeg, som nå sitter her med tre stebarn mens pappa'n er på jobb og mamma'n er på fest... *fnis*)

[Speak]

Man må ha i bakhodet at noe slikt kan virke som en trussel, jante eller ikke jante. Er man mye dyktigere enn noen andre på et område vil man lett kunne virke intimiderende. Spesielt om man ikke er seg dette bevisst.

Foreldre kan fort føle seg ikke gode nok i en slik sammenheng.

Som en sammenligning. Hvordan tror du reumatismepasienter ville opplevd å trene sammen med toppidretsutøvere?

mvh

Joda, jeg vet det. Men det er så fryktelig synd at folk ikke kan innse at vi er forskjellige, og bruke av ressursene som finnes.