Pappa`s nye samboer og hennes deltagelse

[Gjest Mamma i kveld :-)]

(Denne havnet på småbarn, men var tiltenkt hit, så kopierer hele hit også jeg :-)

Vi ble skilt for vel 1,5 år siden. Sønnen vår er 6,5 år nå. Deres forhold startet før vi avsluttet vårt, så litt "styr" var det rundt de tider. I ettertid samarbeider vi (jeg og pappan) godt og er "venner" og snakker godt sammen som foreldre. Er totalt ferdig med ham, og har det bra alene. Men så er det dette med hennes deltagelse i vår sønns liv. Jeg innser kanskje at jeg må endre synet mitt på dette, men... Ønsker deres synspunkter på om jeg er urimelig når jeg ikke ønsker at hun skal delta på:

-foreldremøter i bhg/skole

-første skoledag

-tilstelninger på skolen

-fødselskapsfeiringer med min slekt (store familier, så vi må dele opp slektene for å få plass til de)

-når vi møtes for å snakke om sønnen vår, for å bli enige om felles regler som vi prøver å holde nogenlunde likt i begges hjem.

Jeg mener at det er vi som er foreldre og som skal delta på slike ting. Hun er hans samboer, helt ok. Men jeg mener vi er de som bestemmer over han, og skal bli enige om ting, vil hun diskutere ting får de gjøre seg opp seg imellom. Har ingen vonde tanker om henne og vi snakker greit sammen når vi møtes, men jeg har ingen videre lyst til å utvikle noe "vennskap" med henne. Og jeg vet hun er snill mot sønnen min, og at han har det bra sammen med de begge. Ingen sjalusi i så måte.

Eller er jeg helt på jordet her?? Jeg har liksom ikke noe videre lyst til å sitte der på møter og tilstelninger og forklare hvem hun er og at jeg er moren og div.. Er kanskje vanskelig for meg å sette meg inn i situasjonen da jeg ikke har involvert noen ny mann i sønnen mitt sitt liv ennå.Men tror nok jeg fortsatt hadde ment at slike settinger var for foreldrene og ikke deres nye partnere...

Bare litt tanker her en sen kveld, da han synes hun skal delta i alt som inkluderer ham selv... Og hun visstnok er sjalu på meg sier han...

[flisa]

Vi er sammen om de "store tingenge" - 17.mai, tilstelninger på skole og barnehage etc. Alle de offentlige stedene er både hans samboer og min mann med - om de vil. Bursdager feirer vi hver for oss. Foreldremøter har pappaen og jeg sammen uten samboere (de hadde ikke giddet heller - de har egne barn)

Vi har hele tiden sagt at i pappas hus er det pappa OG stemor som bestemmer reglene og hos oss er det mamma OG stefar - men likevel får vi noen ganger høre den klassiske; "du er ikke faren min du!"

Jeg tror du må svelge noen kameler her og innse at hun er viktig for barnet ditt, enten du vil eller ei - og at en dag kanskje hun til og med kan være til stor hjelp.

Har en venninne som reagerte akkurat som deg, og jeg snakket masse med henne - jeg forstod hennes følelser - men de var ikke basert på fornuft i begynnelsen litt sånn; "den "jentungen" tror visst hun kan erstatte meg" etc. - hennes eks og "jentungen" hadde også truffet hverandre før det ble slutt - og attpåtil var hun veldig ung og ikke hadde barn selv,

Når man står på utsiden - så så jeg en meget ung dame som ville gjøre alt hun kunne for at moren skulle være fornøyd med hennes innsats overfor barna -og jeg fikk min venninne til å se det slik, at hun følte seg litt "underlegen" hun som var den ekte mammaen - og derfor kompenserte hun med å være helt super - bakte boller før de dro i barnhagen etc, - mens min venninne så det som et tegn på at hun ville "overta".'

Nå noen år etter så går de på café sammen for å diskutere klær og sånt til ungene - de er ikke venninner, men de setter pris på at begge er veldig glad i ungen og at det fungerer veldig godt.

[Gjest Mamma i kveld :-)]

Vi er sammen om de "store tingenge" - 17.mai, tilstelninger på skole og barnehage etc. Alle de offentlige stedene er både hans samboer og min mann med - om de vil. Bursdager feirer vi hver for oss. Foreldremøter har pappaen og jeg sammen uten samboere (de hadde ikke giddet heller - de har egne barn)

Vi har hele tiden sagt at i pappas hus er det pappa OG stemor som bestemmer reglene og hos oss er det mamma OG stefar - men likevel får vi noen ganger høre den klassiske; "du er ikke faren min du!"

Jeg tror du må svelge noen kameler her og innse at hun er viktig for barnet ditt, enten du vil eller ei - og at en dag kanskje hun til og med kan være til stor hjelp.

Har en venninne som reagerte akkurat som deg, og jeg snakket masse med henne - jeg forstod hennes følelser - men de var ikke basert på fornuft i begynnelsen litt sånn; "den "jentungen" tror visst hun kan erstatte meg" etc. - hennes eks og "jentungen" hadde også truffet hverandre før det ble slutt - og attpåtil var hun veldig ung og ikke hadde barn selv,

Når man står på utsiden - så så jeg en meget ung dame som ville gjøre alt hun kunne for at moren skulle være fornøyd med hennes innsats overfor barna -og jeg fikk min venninne til å se det slik, at hun følte seg litt "underlegen" hun som var den ekte mammaen - og derfor kompenserte hun med å være helt super - bakte boller før de dro i barnhagen etc, - mens min venninne så det som et tegn på at hun ville "overta".'

Nå noen år etter så går de på café sammen for å diskutere klær og sånt til ungene - de er ikke venninner, men de setter pris på at begge er veldig glad i ungen og at det fungerer veldig godt.

Takk for dine erfaringer.

Jeg vet allerede at hun er en ressurs og håper for all del hun blir boende. Men tenker bare at noe skal være forbeholdt foreldrene.. Men jeg er inne i en selvransakelseperiode nå:-)

Kjenner meg kanskje litt igjen i din venninne, for hun prøver noe voldsomt, og hun er endel yngre og barnløs. Men har gitt henne tilbakemelding om at jeg synes hun er snill og flink med min sønn og at han setter pris på henne. Og jeg er sikker på meg selv i rolle som mor, så føler ikke hun er noen trussel. Nei, skal gå tilbake i tenkeboksen nå!

[akicha]

Hei! Tenkte jeg skulle skrive et lite svar om hva jeg mener om temaet/innlegget ditt :-)

Jeg er ganske enig med deg i det meste du skriver. Diskusjoner rundt tema som omhandler din sønn skal være mellom deg som mor og din eks som far. Fars nye kjæreste har faktisk ikke noe i en slik diskusjon å gjøre. Men hun må gjerne diskutere med din eks så mye hun vil!

Jeg syns at ditt barn skal representeres av enten sin mor eller sin far eller begge på foreldremøter og foreldresamtaler. Fars nye kjæreste har ingen naturlig tilhørighet i slike sammenhenger.

Hvis ditt barn feirer to bursdager, en med din slekt og en med sin fars slekt så stusser jeg først og fremst på at din eks er med i "ditt" selskap...? Jeg ville tenkt at det er mer naturlig at far og hans nye kjæreste da lager et bursdagsselskap for din sønn med sin familie. Et bursdagsselskap for din sønn tenker jeg at etterhvert som han blir større at han selv må få bestemme hvem som skal være invitert. Som en stor del av din sønns liv så er det kanskje naturlig at fars kjæreste også er invitert?

Tilstelninger på skolen tenker jeg at det kanskje kan være naturlig at fars nye kjæreste også deltar hvis hun er en naturlig del av livet hans. Samme senere når han kanskje begynner med idrett eller noe slik at hun da også er en naturlig del av livet hans og sikkert også viktig for han, og han kommer sikkert til å sette pris på at hun også viser interesse for hans liv.

Det er vanskelig å svare på disse spørsmålene uten å svare på generelt grunnlag. Syns mye avhenger av hvilke relasjoner dere fire har til hverandre, og at dere finne løsninger og kjøreregler som passer alle bra og aller viktigst din sønn.

[Gjest Uten barn selv...]

Jeg er sammen med en mann med barn. De tingene du ramser opp har han aldri invitert meg med på, og heller ikke ønsker jeg å være med på de tingene heller.

Synes det er forbeholdt mor, far og barn.

Tror også det er godt for barnet å være alene med mor og far i slike situasjoner. .

[Cumbria]

Enig med deg. Synes ikke det er naturlig at hun skal være med på de tilstelninger du nevner. Det er foreldrenes ansvar, og ikke nye partneres. Han får heller rapportere når han kommer hjem, så hun får ta del i tingene på den måten.