Tillit

[Gjest Mummitroll pappa]

Hvordan kam man egentlig ha tillit til sin partner og stole på denne? Selvsagt trenger man ikke gå rundt og bekymre seg for ting hele tiden, men en kan jo aldri helt vite, kan man?

De aller fleste som har vært utro har jo også hatt tillit hos sin partner og mange vet ikke om utroskapen engang, men fortsetter blindt å stole på sin partner.

Er ikke tillit egentlig noe falkst? Altså en falsk sikkerhet vi setter rundt oss for å slippe å være usikre i det daglige. Sånn egentlig er jo ikke tillit noe verdt da en jo vet at den andre _kan_ gjøre akkurat hva den vil om det faller seg slik uten at en får vite det.. det har jo mange før gjort..

Tanker om dette?

[Lillemus]

Alle som er i et forhold har vel tenkt disse tankene en eller flere ganger vil jeg tro.

Selvsagt kan man aldri vite 150% sikkert om ens partner kommer til å bedra en eller ikke, men skal en gå rundt og tenke på det hele tiden så blir man jo gal!

Så man får bare sett sin lit til at man har klart å finne en partner som er såpass skikkelig og ordentlig at vedkommende ikke går bak ryggen på en rett og slett.

[Gjest Mummitroll pappa]

Alle som er i et forhold har vel tenkt disse tankene en eller flere ganger vil jeg tro.

Selvsagt kan man aldri vite 150% sikkert om ens partner kommer til å bedra en eller ikke, men skal en gå rundt og tenke på det hele tiden så blir man jo gal!

Så man får bare sett sin lit til at man har klart å finne en partner som er såpass skikkelig og ordentlig at vedkommende ikke går bak ryggen på en rett og slett.

Ja, så man setter opp en "kunstig" tanke om at man "vet" at partner ikke vil gjøre noe mot en og at man kan stole på denne.

Heldigvis så er det jo mange som ikke gjør noe galt også da, men veldig mange gjør noe, om ikke annet enn noen kyss eller heftig flørting.

[Mrs. Wallace]

Jeg tenker egentlig helt motsatt.

Hvordan kan man IKKE ha tillit til en partner? Hva er alternativet?

Evig mistenksomhet og intens overvåkning fører ikke noe godt med seg, og man må rett og slett finne et menneske man trives og passer så godt sammen med at man har tiltro til at vedkommende velger deg og parforholdet.

Selvsagt kan ting skje, og man skal ikke være idiotisk naiv, men hadde jeg gått rundt og fryktet det verste av en partner til enhver tid, ville jeg ikke klart å være sammen med vedkommende.

[Gjest Mummitroll pappa]

Jeg tenker egentlig helt motsatt.

Hvordan kan man IKKE ha tillit til en partner? Hva er alternativet?

Evig mistenksomhet og intens overvåkning fører ikke noe godt med seg, og man må rett og slett finne et menneske man trives og passer så godt sammen med at man har tiltro til at vedkommende velger deg og parforholdet.

Selvsagt kan ting skje, og man skal ikke være idiotisk naiv, men hadde jeg gått rundt og fryktet det verste av en partner til enhver tid, ville jeg ikke klart å være sammen med vedkommende.

Men det er jo det jeg mener. Man velger å ha tillit til en partner. Men å ha tillit betyr jo ikke at partner ikke gjør noe eller kan være utro uten at vi vet det. Vi bare velger å tro at han/hun ikke er det/vil være det.

Altså er tillit noe kunstig, noe vi finner på i hodet vårt av typen, jeg stoler på ham så da gjør han heller ikke noe galt. Så slippper vi å bekymre oss. Men faktum er likevel at de aller aller felste som er blitt bedratt også hadde tillit til sin partner men likevel skjedde det. Kanskje vet de ikke noe om det engang og tror de har en partner de kan stole på.

Skjønner du tankegangen min? Vi trenger vel tilliten for å få ro og trygghet, men det er en form for fals trygghet og hjernevasking av oss selv.

[Mrs. Wallace]

Men det er jo det jeg mener. Man velger å ha tillit til en partner. Men å ha tillit betyr jo ikke at partner ikke gjør noe eller kan være utro uten at vi vet det. Vi bare velger å tro at han/hun ikke er det/vil være det.

Altså er tillit noe kunstig, noe vi finner på i hodet vårt av typen, jeg stoler på ham så da gjør han heller ikke noe galt. Så slippper vi å bekymre oss. Men faktum er likevel at de aller aller felste som er blitt bedratt også hadde tillit til sin partner men likevel skjedde det. Kanskje vet de ikke noe om det engang og tror de har en partner de kan stole på.

Skjønner du tankegangen min? Vi trenger vel tilliten for å få ro og trygghet, men det er en form for fals trygghet og hjernevasking av oss selv.

Du kan like gjerne si at mistillit er noe kunstig - dersom du stadig mistenker partner for å gjøre noe galt, uten at vedkommende nødvendigvis gjør det.

Og mistillit er så uendelig mye mer skadelig enn tillit.

Nei, jeg synes ikke tillit er kunstig og oppkonstruert. Det er massevis av folk jeg ikke ville hatt tillit til i et forhold. Derfor er jeg heller ikke sammen med dem.

At ting likevel _kan_ skje, er noe helt annet. Man har ingen garantier for noe som helst her i verden.

[Ugga Bugga]

Man har selvsagt aldri garantier for noe her i verden. Det er alltid en mulighet for at man kan bli bedratt.

Man kan velge å mistro alle, eller man kan velge å tro at alle er uskyldige til det motsatte er bevist. De fleste legger seg på en mellomting, for noen er mer tillitvekkende enn andre, det er noen man stoler mer på enn andre. Dette skyldes hva slags magefølelse man har, hva slags holdninger og forhistorie personen har, hvor åpne man er mot hverandre og så videre.

Det har ikke noe for seg å bruke mye tid på å bekymre seg for alt som KAN skje, men hvis man er veldig usikker så bør man kanskje prøve å finne årsaken til usikkerheten. Og så er det fornuftig å ha en åpen dialog med kjæresten. Fortell hvorfor du er usikker. Kanskje har du ingen grunn til å være det.

[Gjest Mummitroll pappa]

Du kan like gjerne si at mistillit er noe kunstig - dersom du stadig mistenker partner for å gjøre noe galt, uten at vedkommende nødvendigvis gjør det.

Og mistillit er så uendelig mye mer skadelig enn tillit.

Nei, jeg synes ikke tillit er kunstig og oppkonstruert. Det er massevis av folk jeg ikke ville hatt tillit til i et forhold. Derfor er jeg heller ikke sammen med dem.

At ting likevel _kan_ skje, er noe helt annet. Man har ingen garantier for noe som helst her i verden.

Det er jo det jeg mener. Selv om man har tillit så kan jo ting skje eller de kan alt ha skjedd, så egentlig er ikke tilliten verdt mer en en falsk trygghet og nødvendig selvsagt for at et forhold skal bli bra.

Men bare fordi man har tillit tilsier jo ikke at man kan bli lurt opp i stry, derav det kunstige ved det.

[Mrs. Wallace]

Det er jo det jeg mener. Selv om man har tillit så kan jo ting skje eller de kan alt ha skjedd, så egentlig er ikke tilliten verdt mer en en falsk trygghet og nødvendig selvsagt for at et forhold skal bli bra.

Men bare fordi man har tillit tilsier jo ikke at man kan bli lurt opp i stry, derav det kunstige ved det.

Jeg kan bare konstatere at vi er grunnleggende uenige her.

[Gjest Mummitroll pappa]

Man har selvsagt aldri garantier for noe her i verden. Det er alltid en mulighet for at man kan bli bedratt.

Man kan velge å mistro alle, eller man kan velge å tro at alle er uskyldige til det motsatte er bevist. De fleste legger seg på en mellomting, for noen er mer tillitvekkende enn andre, det er noen man stoler mer på enn andre. Dette skyldes hva slags magefølelse man har, hva slags holdninger og forhistorie personen har, hvor åpne man er mot hverandre og så videre.

Det har ikke noe for seg å bruke mye tid på å bekymre seg for alt som KAN skje, men hvis man er veldig usikker så bør man kanskje prøve å finne årsaken til usikkerheten. Og så er det fornuftig å ha en åpen dialog med kjæresten. Fortell hvorfor du er usikker. Kanskje har du ingen grunn til å være det.

Tror ikke du har skjønt hva jeg vil frem til...

Selvsagt må man ha tillit i et forhold, og det har jo de fleste. Virker som mange tror at tillit vil si at de aldri vil bli bedratt eller noe, og det er jo feil, de forveksler nærmest tillit med en garanti.

Tillit er jo bare med for å få livet til å fungere, slippe å uroe seg.

Poenget mitt er jo at til tross for eller kanskje i noen tilfelle på grunn av at folk stoler blindt på partner så blir de bedratt. Ergo er ikke tillit mye verdt... Annet enn for å roe en selvsagt...

[Ugga Bugga]

Tror ikke du har skjønt hva jeg vil frem til...

Selvsagt må man ha tillit i et forhold, og det har jo de fleste. Virker som mange tror at tillit vil si at de aldri vil bli bedratt eller noe, og det er jo feil, de forveksler nærmest tillit med en garanti.

Tillit er jo bare med for å få livet til å fungere, slippe å uroe seg.

Poenget mitt er jo at til tross for eller kanskje i noen tilfelle på grunn av at folk stoler blindt på partner så blir de bedratt. Ergo er ikke tillit mye verdt... Annet enn for å roe en selvsagt...

Du har selvsagt rett i at vi ikke har noen garantier. Tillit er selvsagt ikke det samme som garanti. Og du har også rett i at folk blir bedratt selv om de i utgangspunktet hadde tillit til partneren sin.

Og du har kanskje rett i at tillit er noe man først og fremst har for å roe seg selv.

Men det finnes folk man har mer eller mindre tillit til. Jeg velger å stole på noen mennesker, mens andre ville jeg ikke stolt på for fem flate øre. Det har jo litt å gjøre med hvordan man oppfatter disse personene.

[Gjest Mummitroll pappa]

Man har selvsagt aldri garantier for noe her i verden. Det er alltid en mulighet for at man kan bli bedratt.

Man kan velge å mistro alle, eller man kan velge å tro at alle er uskyldige til det motsatte er bevist. De fleste legger seg på en mellomting, for noen er mer tillitvekkende enn andre, det er noen man stoler mer på enn andre. Dette skyldes hva slags magefølelse man har, hva slags holdninger og forhistorie personen har, hvor åpne man er mot hverandre og så videre.

Det har ikke noe for seg å bruke mye tid på å bekymre seg for alt som KAN skje, men hvis man er veldig usikker så bør man kanskje prøve å finne årsaken til usikkerheten. Og så er det fornuftig å ha en åpen dialog med kjæresten. Fortell hvorfor du er usikker. Kanskje har du ingen grunn til å være det.

En kommentar til. INGEN kan vite om de har en grunn til å være usikker eller ikke, det er jo hele poenget mitt. De som har full tillit til partner tror ikke de har noen grunn til å være usikre.

De som har en litt tvilsom partner som kanskje flørter litt mye osv som de ikke helt hat tillit til tror kanskje de har grunn til å være usikre.

Men INGEN av disse kan jo egentlig vite hvem av dem som har grunn til å være usikker. Det kan like gjerne være den gifte barnefaren som alle tror elsker kona over alt på jobb som tar seg et ons på jobbreise osv. Poenget er at man vet ikke, helt uanvhengig av tillit eller ikke. Så de som tror de ikke har grunn skaper en falsk trygghet for seg selv. Og jeg er klar over at denne falske tryggheten er nødvendig men likevel...

[Gjest Mummitroll pappa]

Du har selvsagt rett i at vi ikke har noen garantier. Tillit er selvsagt ikke det samme som garanti. Og du har også rett i at folk blir bedratt selv om de i utgangspunktet hadde tillit til partneren sin.

Og du har kanskje rett i at tillit er noe man først og fremst har for å roe seg selv.

Men det finnes folk man har mer eller mindre tillit til. Jeg velger å stole på noen mennesker, mens andre ville jeg ikke stolt på for fem flate øre. Det har jo litt å gjøre med hvordan man oppfatter disse personene.

Ja, selvsagt er det forskjell fra person til person hvem man har tillit til, men akkurat det gjør også at tillit er så falskt. Man vil kanskje automatsik ha mindre tillit til en som flørter i hytt og pine og virker ustabil mens en rolig og stabil person vekker mer tillit. Likevel kan det være den rolige som trenger å utagere utenfor forholdet ikke sant.

Ja, tror tillit er noe vi skaper for å roe oss selv. Også er det egentlig bare opp til den man skal ha tillit til hvor god denne er til å vekke tillit da. Og der finnes det nok mange potesielle oscar vinnere for å si det slik...

[Ugga Bugga]

En kommentar til. INGEN kan vite om de har en grunn til å være usikker eller ikke, det er jo hele poenget mitt. De som har full tillit til partner tror ikke de har noen grunn til å være usikre.

De som har en litt tvilsom partner som kanskje flørter litt mye osv som de ikke helt hat tillit til tror kanskje de har grunn til å være usikre.

Men INGEN av disse kan jo egentlig vite hvem av dem som har grunn til å være usikker. Det kan like gjerne være den gifte barnefaren som alle tror elsker kona over alt på jobb som tar seg et ons på jobbreise osv. Poenget er at man vet ikke, helt uanvhengig av tillit eller ikke. Så de som tror de ikke har grunn skaper en falsk trygghet for seg selv. Og jeg er klar over at denne falske tryggheten er nødvendig men likevel...

Man har selvsagt ingen garantier her i verden. Man kan ikke se inn i framtiden, og man har aldri full oversikt over en persons handlinger eller tanker.

Men jeg velger allikevel å stole på min egen dømmekraft og menneskekunnskap, til en viss grad ihvertfall. Det finnes mennesker jeg ville stolt på, og det finnes mennesker jeg ikke ville stolt på.

Hvis man ikke kan stole på noen, så må man jo flytte inn i en hule i fjellet langt vekk fra andre mennesker.

[Ugga Bugga]

Ja, selvsagt er det forskjell fra person til person hvem man har tillit til, men akkurat det gjør også at tillit er så falskt. Man vil kanskje automatsik ha mindre tillit til en som flørter i hytt og pine og virker ustabil mens en rolig og stabil person vekker mer tillit. Likevel kan det være den rolige som trenger å utagere utenfor forholdet ikke sant.

Ja, tror tillit er noe vi skaper for å roe oss selv. Også er det egentlig bare opp til den man skal ha tillit til hvor god denne er til å vekke tillit da. Og der finnes det nok mange potesielle oscar vinnere for å si det slik...

Ja, det finnes sikkert en del potensielle Oscar-vinnere der ute.

Men jeg velger å anta at kjæresten min er ærlig, og at han ikke spiller skuespill for meg gjennom flere år.

[Gjest Mummitroll pappa]

Man har selvsagt ingen garantier her i verden. Man kan ikke se inn i framtiden, og man har aldri full oversikt over en persons handlinger eller tanker.

Men jeg velger allikevel å stole på min egen dømmekraft og menneskekunnskap, til en viss grad ihvertfall. Det finnes mennesker jeg ville stolt på, og det finnes mennesker jeg ikke ville stolt på.

Hvis man ikke kan stole på noen, så må man jo flytte inn i en hule i fjellet langt vekk fra andre mennesker.

Du forstår fremdeles ikke tror jeg...

Jeg mener også at tillit er nødvendig for at vi skal ha det bra, og at noen vekker tillit mer enn andre.

Poenget er at tilliten i seg selv er noe vi selv skaper for å roe oss, slippe å tenke på hva som kan skje, en illusjon kan man si. For selv om du tror du har dømmekraft og du tror du kan stole på noen, så VET du det jo ikke. Eller hvorfor skulle du være så mye bedre til å dømme enn de andre millionene som har blitt bedratt av den de stolte på??

Noen notoriske utro er dessuten særs gode til å være tillitskapende, ulv i fåreklær.

Virker som du tror at alle som blir bedratt egentlig ikke har stolt på sin partner, at det er tilliten som mangler og da er de utro..?

Jeg tror tillit er noe vi selv skaper oss for å beskytte oss litt og for å ha det bedre. Vi trenger den, men den beskytter jo egentlig ikke mot annet enn våre mistanker.

[Gjest Mummitroll pappa]

Ja, det finnes sikkert en del potensielle Oscar-vinnere der ute.

Men jeg velger å anta at kjæresten min er ærlig, og at han ikke spiller skuespill for meg gjennom flere år.

Jeg lurer fælt på hvorfor du tror at du har så mye bedre dømmekraft enn andre? De fleste som blir bedratt har det jo som deg, tror kjæresten ikke er slik, likevel tar de feil.

Sier ikke at alle er slik, bare at man ikke vet. Og man skal jo heller ikke gå rundt og lure ikke det jeg mener. Er bare selve begrepet tillit jeg diskuterer her.

[Ugga Bugga]

Du forstår fremdeles ikke tror jeg...

Jeg mener også at tillit er nødvendig for at vi skal ha det bra, og at noen vekker tillit mer enn andre.

Poenget er at tilliten i seg selv er noe vi selv skaper for å roe oss, slippe å tenke på hva som kan skje, en illusjon kan man si. For selv om du tror du har dømmekraft og du tror du kan stole på noen, så VET du det jo ikke. Eller hvorfor skulle du være så mye bedre til å dømme enn de andre millionene som har blitt bedratt av den de stolte på??

Noen notoriske utro er dessuten særs gode til å være tillitskapende, ulv i fåreklær.

Virker som du tror at alle som blir bedratt egentlig ikke har stolt på sin partner, at det er tilliten som mangler og da er de utro..?

Jeg tror tillit er noe vi selv skaper oss for å beskytte oss litt og for å ha det bedre. Vi trenger den, men den beskytter jo egentlig ikke mot annet enn våre mistanker.

"For selv om du tror du har dømmekraft og du tror du kan stole på noen, så VET du det jo ikke. Eller hvorfor skulle du være så mye bedre til å dømme enn de andre millionene som har blitt bedratt av den de stolte på??"

Det har du selvsagt rett i. Jeg VET ingenting. Men hva skal jeg gjøre, mener du? Slå opp med kjæresten fordi han KANSKJE er utro, og fordi han KANSKJE er en tillitskapende ulv i fåreklær?

"Virker som du tror at alle som blir bedratt egentlig ikke har stolt på sin partner, at det er tilliten som mangler og da er de utro..?"

Det tror jeg selvsagt ikke. Men jeg vet at det finnes folk med dårlig dømmekraft. Det er bare å lese her inne.

"Jeg tror tillit er noe vi selv skaper oss for å beskytte oss litt og for å ha det bedre. Vi trenger den, men den beskytter jo egentlig ikke mot annet enn våre mistanker."

Ja, det har du sikkert rett i. Tillit er noe som beskytter oss mot negative tanker. Men samtidig tror jeg ikke tillit bare er en illusjon. Man danner seg jo et bilde av mennesker ut fra hva de har gjort tidligere og hva de står for, og baserer sin tillit på dette. Jeg ville nok stolt mer på Mor Theresa enn på David Tosca.

[Ugga Bugga]

Jeg lurer fælt på hvorfor du tror at du har så mye bedre dømmekraft enn andre? De fleste som blir bedratt har det jo som deg, tror kjæresten ikke er slik, likevel tar de feil.

Sier ikke at alle er slik, bare at man ikke vet. Og man skal jo heller ikke gå rundt og lure ikke det jeg mener. Er bare selve begrepet tillit jeg diskuterer her.

Jeg vet ikke om jeg har så fryktelig mye bedre dømmekraft enn andre. Men jeg vet at jeg er i et forhold jeg oppfatter som godt og åpent.

[Gjest Mummitroll pappa]

"For selv om du tror du har dømmekraft og du tror du kan stole på noen, så VET du det jo ikke. Eller hvorfor skulle du være så mye bedre til å dømme enn de andre millionene som har blitt bedratt av den de stolte på??"

Det har du selvsagt rett i. Jeg VET ingenting. Men hva skal jeg gjøre, mener du? Slå opp med kjæresten fordi han KANSKJE er utro, og fordi han KANSKJE er en tillitskapende ulv i fåreklær?

"Virker som du tror at alle som blir bedratt egentlig ikke har stolt på sin partner, at det er tilliten som mangler og da er de utro..?"

Det tror jeg selvsagt ikke. Men jeg vet at det finnes folk med dårlig dømmekraft. Det er bare å lese her inne.

"Jeg tror tillit er noe vi selv skaper oss for å beskytte oss litt og for å ha det bedre. Vi trenger den, men den beskytter jo egentlig ikke mot annet enn våre mistanker."

Ja, det har du sikkert rett i. Tillit er noe som beskytter oss mot negative tanker. Men samtidig tror jeg ikke tillit bare er en illusjon. Man danner seg jo et bilde av mennesker ut fra hva de har gjort tidligere og hva de står for, og baserer sin tillit på dette. Jeg ville nok stolt mer på Mor Theresa enn på David Tosca.

Joda selvsagt er det noen en har bedre grunnlag for å stole på, men det jeg mener er at en mann som har palner om å ha seg noen damer på konferanse med jobben i utlandet ikke trenger være en type som noen mistenker for slikt, tvert imot. De som virkelig vil drive med sånt er nok i mange tilfeller så smarte at de aldri blir fersket.

Jeg tror derfor ikke dømmekraft har så mye å si som du later til å tro. Noen velger selvsagt å tro på noen uansett og finner ut at det var dumt, men det er liksom ikke DE tilfellene jeg er opptatt av her. Det er de som har all grunn (tilsynelatende) til å ha tillit men likevel blir bedratt.

Jeg tror heller ikke at min deilige kjæreste noengang vil gjøre noe mot MEG, hun elsker meg jo overalt på jord, forguder meg osv, men jeg kan jo likevel ikke stole blindt på henne. Hun er bare et menneske hun også..

Noen har altfor blind tillit og nesten skylapper mener jeg. Og kanskje har de det bedre på den måten, men det kunne kanskje vært greit å være litt mer forberedt på hva som kan skje, og kanskje også være med å hindre det.