Tillit

[Ugga Bugga]

Joda selvsagt er det noen en har bedre grunnlag for å stole på, men det jeg mener er at en mann som har palner om å ha seg noen damer på konferanse med jobben i utlandet ikke trenger være en type som noen mistenker for slikt, tvert imot. De som virkelig vil drive med sånt er nok i mange tilfeller så smarte at de aldri blir fersket.

Jeg tror derfor ikke dømmekraft har så mye å si som du later til å tro. Noen velger selvsagt å tro på noen uansett og finner ut at det var dumt, men det er liksom ikke DE tilfellene jeg er opptatt av her. Det er de som har all grunn (tilsynelatende) til å ha tillit men likevel blir bedratt.

Jeg tror heller ikke at min deilige kjæreste noengang vil gjøre noe mot MEG, hun elsker meg jo overalt på jord, forguder meg osv, men jeg kan jo likevel ikke stole blindt på henne. Hun er bare et menneske hun også..

Noen har altfor blind tillit og nesten skylapper mener jeg. Og kanskje har de det bedre på den måten, men det kunne kanskje vært greit å være litt mer forberedt på hva som kan skje, og kanskje også være med å hindre det.

Jeg stoler ikke blindt på noen, og jeg er som sagt klar over at man ikke har noen garantier. Men jeg reagerer på følgende avsnitt som du skriver:

"Noen har altfor blind tillit og nesten skylapper mener jeg. Og kanskje har de det bedre på den måten, men det kunne kanskje vært greit å være litt mer forberedt på hva som kan skje, og kanskje også være med å hindre det."

På hvilken måte skal man forberede seg, og på hvilken måte kan man være med på å hindre at kjæresten er utro??

[Gjest Mummitroll pappa]

Jeg stoler ikke blindt på noen, og jeg er som sagt klar over at man ikke har noen garantier. Men jeg reagerer på følgende avsnitt som du skriver:

"Noen har altfor blind tillit og nesten skylapper mener jeg. Og kanskje har de det bedre på den måten, men det kunne kanskje vært greit å være litt mer forberedt på hva som kan skje, og kanskje også være med å hindre det."

På hvilken måte skal man forberede seg, og på hvilken måte kan man være med på å hindre at kjæresten er utro??

Være klar over at tillit ikke nødvendigvis betyr at man er trygg for det som etterhvert skjer eller har skjedd med "alle andre". Være årvåken og følge med, ta tegn om det er noen uten å være mistenksom eller plages med mistanker altså. Noen vil uansett hva de opplever riste på hodet og si nei han/hun har sikkert en bra unnskyldning. Feks om man finner leppestift på skjorta, kondom i buskelommen, slike ting. Mange bare avfeier det som ikke noe fordi jeg stoler jo på ham... Ikke lurt.. Bør hvertfall få en forklaring som kan være sann for å slå seg til ro med det, ingen skam i å være våken da.

Unngå det, litt som over følge litt med, og ikke gå med på alt mulig. Sette litt krav. Feks gutte/jentetur til Ibiza trenger ikke være så smart.. feks..

[Ugga Bugga]

Være klar over at tillit ikke nødvendigvis betyr at man er trygg for det som etterhvert skjer eller har skjedd med "alle andre". Være årvåken og følge med, ta tegn om det er noen uten å være mistenksom eller plages med mistanker altså. Noen vil uansett hva de opplever riste på hodet og si nei han/hun har sikkert en bra unnskyldning. Feks om man finner leppestift på skjorta, kondom i buskelommen, slike ting. Mange bare avfeier det som ikke noe fordi jeg stoler jo på ham... Ikke lurt.. Bør hvertfall få en forklaring som kan være sann for å slå seg til ro med det, ingen skam i å være våken da.

Unngå det, litt som over følge litt med, og ikke gå med på alt mulig. Sette litt krav. Feks gutte/jentetur til Ibiza trenger ikke være så smart.. feks..

Jeg er selvsagt helt enig. Man skal ikke finne seg i alt eller stole på alt. Man skal sette krav, og ikke være for blåøyd og naiv.

Men samtidig må man jo gi hverandre litt frihet, da.

[Gjest Finn bevis]

Er du usikker så finnes det vel noen som kan spionere på de. Det koster sikkert en del men bedre det enn å gå rundt å være usikker.

[Glimtipper]

Være klar over at tillit ikke nødvendigvis betyr at man er trygg for det som etterhvert skjer eller har skjedd med "alle andre". Være årvåken og følge med, ta tegn om det er noen uten å være mistenksom eller plages med mistanker altså. Noen vil uansett hva de opplever riste på hodet og si nei han/hun har sikkert en bra unnskyldning. Feks om man finner leppestift på skjorta, kondom i buskelommen, slike ting. Mange bare avfeier det som ikke noe fordi jeg stoler jo på ham... Ikke lurt.. Bør hvertfall få en forklaring som kan være sann for å slå seg til ro med det, ingen skam i å være våken da.

Unngå det, litt som over følge litt med, og ikke gå med på alt mulig. Sette litt krav. Feks gutte/jentetur til Ibiza trenger ikke være så smart.. feks..

Jeg hadde ikke orket å bruke tiden min på å forhindre at kjæreste/samboer/ektemann er utro. Det får faktisk være hans ansvar.

Jeg stoler også såpass på meg selv at om det skulle skje, ja, da overlever jeg nok det også.

[Clue1365380406]

Du forstår fremdeles ikke tror jeg...

Jeg mener også at tillit er nødvendig for at vi skal ha det bra, og at noen vekker tillit mer enn andre.

Poenget er at tilliten i seg selv er noe vi selv skaper for å roe oss, slippe å tenke på hva som kan skje, en illusjon kan man si. For selv om du tror du har dømmekraft og du tror du kan stole på noen, så VET du det jo ikke. Eller hvorfor skulle du være så mye bedre til å dømme enn de andre millionene som har blitt bedratt av den de stolte på??

Noen notoriske utro er dessuten særs gode til å være tillitskapende, ulv i fåreklær.

Virker som du tror at alle som blir bedratt egentlig ikke har stolt på sin partner, at det er tilliten som mangler og da er de utro..?

Jeg tror tillit er noe vi selv skaper oss for å beskytte oss litt og for å ha det bedre. Vi trenger den, men den beskytter jo egentlig ikke mot annet enn våre mistanker.

Ikke enig.

Jeg tror tillit er noe som skapes over tid, basert på kjennskap til partneren og erfaringer med hvordan h*n er i forskjellige situasjoner.

En kjenner jo hverandre rimelig godt etterhvert.

Når jeg ser tilbake på mitt forhold, kan jeg le av ting som gjorde meg litt urolig før. Nettopp fordi jeg kjenner ham så godt nå, mye bedre enn da.

Men jeg vet også at noen/mange er i stand til å være utro til tross for at partneren kjenner dem godt, og har opparbeidet tillit i flere år.

Likevel tror jeg at en kan se tegn på at ikke alt er som det skal, tegn som kan "varsle fare". Enten i forholdet eller hos dem andre. Derfor tror jeg også tillit handler om nærhet og kommunikasjon.

Større avstand mellom partene, store endringer i livet, å ta den andre for gitt, osv osv er ting som kan føre til interesse for andre enn partneren, og som en kan være litt obs på. Altså oppmerksom på at i slike perioder bør parforholdet komme mer i fokus.

Når det gjelder partneren kan rastløshet, irritasjoner og misnøye, stress osv osv være tegn som kan tyde på at alt ikke er som det skal.

Det betyr selvsagt ikke nødvendigvis utroskap, men partneren har det tydelig ikke helt bra. Blir en ikke "sett" i slike perioder, er det fort gjort å finne en annen som gir oppmerksomhet.

[Clue1365380406]

Joda selvsagt er det noen en har bedre grunnlag for å stole på, men det jeg mener er at en mann som har palner om å ha seg noen damer på konferanse med jobben i utlandet ikke trenger være en type som noen mistenker for slikt, tvert imot. De som virkelig vil drive med sånt er nok i mange tilfeller så smarte at de aldri blir fersket.

Jeg tror derfor ikke dømmekraft har så mye å si som du later til å tro. Noen velger selvsagt å tro på noen uansett og finner ut at det var dumt, men det er liksom ikke DE tilfellene jeg er opptatt av her. Det er de som har all grunn (tilsynelatende) til å ha tillit men likevel blir bedratt.

Jeg tror heller ikke at min deilige kjæreste noengang vil gjøre noe mot MEG, hun elsker meg jo overalt på jord, forguder meg osv, men jeg kan jo likevel ikke stole blindt på henne. Hun er bare et menneske hun også..

Noen har altfor blind tillit og nesten skylapper mener jeg. Og kanskje har de det bedre på den måten, men det kunne kanskje vært greit å være litt mer forberedt på hva som kan skje, og kanskje også være med å hindre det.

Å ha altfor blind tillit og skylapper, som du sier, er også å være blind for hva slags tilstand forholdet befinner seg i til enhver tid.

Et forhold er jo aldri stillestående, men utvikler seg gradvis hele tiden i en eller annen retning.

Har man blind tillit, følger man ikke med på det. En annen ting er at blind tillit kan føles som at en ikke blir verdsatt nok, på en måte tatt for gitt. Den andre tror ikke at du kan finne på noe galt samme hvordan du har det.

[Gjest Elextra]

Det ligger i ordet tillit at man stoler på noen uten 100% sikkerhet.

Å stole blindt på noen kan være dumt, men å ha tillit er en absolutt forutsetning i et godt forhold.

[flisa]

Ja, tillit er det samme som blind tro. so?

[flisa]

Det er jo det jeg mener. Selv om man har tillit så kan jo ting skje eller de kan alt ha skjedd, så egentlig er ikke tilliten verdt mer en en falsk trygghet og nødvendig selvsagt for at et forhold skal bli bra.

Men bare fordi man har tillit tilsier jo ikke at man kan bli lurt opp i stry, derav det kunstige ved det.

Ja - det blir som å tro på Gud - det KAN jo tenkes han ikke finnes....Men det er altså noe man velger å leve etter.

[Gjest Mummitroll pappa]

Ikke enig.

Jeg tror tillit er noe som skapes over tid, basert på kjennskap til partneren og erfaringer med hvordan h*n er i forskjellige situasjoner.

En kjenner jo hverandre rimelig godt etterhvert.

Når jeg ser tilbake på mitt forhold, kan jeg le av ting som gjorde meg litt urolig før. Nettopp fordi jeg kjenner ham så godt nå, mye bedre enn da.

Men jeg vet også at noen/mange er i stand til å være utro til tross for at partneren kjenner dem godt, og har opparbeidet tillit i flere år.

Likevel tror jeg at en kan se tegn på at ikke alt er som det skal, tegn som kan "varsle fare". Enten i forholdet eller hos dem andre. Derfor tror jeg også tillit handler om nærhet og kommunikasjon.

Større avstand mellom partene, store endringer i livet, å ta den andre for gitt, osv osv er ting som kan føre til interesse for andre enn partneren, og som en kan være litt obs på. Altså oppmerksom på at i slike perioder bør parforholdet komme mer i fokus.

Når det gjelder partneren kan rastløshet, irritasjoner og misnøye, stress osv osv være tegn som kan tyde på at alt ikke er som det skal.

Det betyr selvsagt ikke nødvendigvis utroskap, men partneren har det tydelig ikke helt bra. Blir en ikke "sett" i slike perioder, er det fort gjort å finne en annen som gir oppmerksomhet.

Men par som gjennom flere år har opparbeidet seg tillit og som har et nært og fint forhold som sørger for å ikke ta hverandre for gitt osv og som ikke oppfører seg noe annerledes enn vanlig kan likevel ha utroskap involvert. Man vet jo aldri og var det et uskyldig knull i fylla så vil de jo gjøre alt for at det ikke skal oppdages eller ødelegge forholdet, og da merker man det jo aldri som den svekne. Noen greier faktisk oppføre seg helt som vanlig etter sånt.