Rare følelser i sving her

[Gjest JHA_1980]

Jeg har skrevet her før og kanskje vil noen kjenne meg igjen. Jeg ble sammen med en jente for 2 år siden. Det var mitt første forhold så mange feil skjedde fra begge sider. Hun er 23 og jeg 26. Jeg hadde før en tendens til å blokkere folk i livet som gjorde noe trist mot meg. Det har jeg blitt mye bedre på og tar opp ting når det gjelder. Ifjor sommer ble det slutt mellom oss før sommer. Videre fikk jeg med meg at hun hadde tatt abort uten å fortelle meg det. Hun fortalte meg det senere. Jeg er en snill gutt og støttet henne alt jeg kunne og vi ble sammen igjen. Så ble det slutt mellom oss før påske. Dette på grunn av eksen hennes som skulle overnatte hos henne. Det hele hadde ikke noe vært noe problem om det ikke hadde vært for at eksen hadde spurt henne om det kunne bli noe mellom de når hun flyttet hjem igjen. Jeg ble usikker og det ødela alt.

Så hadde vi en rar periode men var venner igjen. Gikk sammen og det der. Jeg ville at vi skulle bli sammen igjen men turte ikke lenger ta det opp. Før sommeren sa hun at hun var redd for at jeg skulle finne meg en annen i sommer og hun lurte på om vi skulle gifte oss. Det siste kom som et sjokk og jeg ble perpleks. Men tenkte at la sommeren komme og ta det etter det. I sommer hadde vi en god tone og jeg stolte fullstendig på henne. Så ikke etter andre jenter. Så kom vi tilbake og da var hun forandret. Tok ikke kontakt med meg og jeg ble forvirret. Jeg verket etter å se henne og hun viste en kald side. Jeg ringte henne og spurte om noe var galt. Det var det ikke ifølge henne. Javel tenkte jeg. Spurte om vi skulle treffes og hun sa at vi ser hverandre på skolen. Hva med nå sa jeg og hun fant på et eller annet. Jeg skjønte nå at noe hadde skjedd og følte at det var feigt av henne å ikke si det til meg. Jeg snakket med vår felles venninne om at jeg ikke skjønte hva som foregikk. Kanskje hun vil ha avstand sa hun. Javel, tenkte jeg, er det avstand hun vil ha så skal hun få det. Jeg finner meg ikke i dette. Nå er jeg gått drittlei og har kommet til det punktet at jeg gir slipp på henne. Jeg har vært sta der og ikke villet det men skjønner at jeg har tapt denne kampen. Vi går i samme klasse men jeg overser henne fullstendig og ser ikke i hennes retning engang. Jeg har merket at hun ser når jeg kommer inn i klassen men jeg har blokkert henne ut av mitt liv. Hun er som luft for meg. Idag kom jeg gående bortover med en venninne av meg som hun også kjenner og så at hun sto i gangen med vår felles venninne. Hun smilte mot oss men jeg overså henne helt. Så gikk hun og jeg og venninna mi var på vei ut døra da hun kom inn igjen. Det ble en konfrontasjon men jeg så gjennom henne. Jeg var iskald. Føler at jeg må være det nå. Har sett henne mange ganger nå men med en gang jeg ser henne så ser jeg i en annen retning. Det plager meg at hun ser på meg eller etter meg. Slik som igår. Vi satt i klassen og hun satt bak meg. Da jeg hadde kommet inn i klassen sa jeg hei til alle vennene mine men overså henne fullstendig. Så skulle timeplanen deles ut og hun prikket meg på skulderen for å gi meg den og jeg tok den imot uten å snu meg.

Jeg vet at dette kan virke veldig barnslig men jeg er bare så piss lei. Det kan hende at det jeg gjør nå er feil men jeg føler at det er det jeg må gjøre. Bare blokkere henne fullstendig. Jeg har vært tøffel for lenge. Nå orker jeg ikke å ha det mer vondt lenger. Og jeg har det ikke heller. Der jeg før kunne bli deprimert og bli helt ødelagt, der har jeg blitt tøffere, trener hele tiden og jobber med meg selv. Jeg har selvtillit, jeg har et godt selvbilde, jeg har min styrker og mine mangler.Men jeg godtar meg selv. Jeg vet at jeg er kjekk og at jeg blir fort kjent med folk. Så nå lar jeg skjebnen gjøre det den vil. Den fører meg dit den vil. Igår hadde jeg besøk av to jenter jeg kjenner sånn passe. De kom til middagen. Det som hadde skjedd var at jeg hadde ringt den jenta som jeg skriver om og spurt om det jeg lurte på. Etter den oppførselen så hadde jeg bestemt meg. Så snakket jeg med en venninne på msn og spurte om hun ville komme over og spise med meg. Det ville hun og vi hadde det artig. Vi drakk vin og etterpå bowlet vi. Det var moro. Da jeg var på hjem møtte jeg de to jentene. De var litt beruset men kjente meg igjen. Så inviterte de seg på middag (hehehehehe) hos meg og jeg slo til. Da jeg sto og snakket med de så syklet den jenta forbi. Da jeg kom opp til meg selv ringte telefonen og det var henne. Hun sa skolen begynte da og da. Så snakket vi litt men jeg hadde bestemt meg så jeg snakket om det som var viktig og ikke noe annet. Men jeg skjønte at jeg skal videre i livet og gidder ikke dette mer.

Men det er rart å se henne. Jeg ser bort hver gang. Ser ikke på henne men ser heller ikke ned. Ser ikke i hennes retning. Har blokkert henne. Gitt henne opp og ser at jeg har fått masse erfaring. Men det plager meg at hun ser etter meg mens jeg er iskald. For dette tolererer jeg ikke. Hvis det er avstand hun vil så skal hun jammen få det også.

Dette innlegget kan virke sutrete men det hjelper å skrive. Dette er kanskje ikke den beste måten takle dette på men jeg ikke hva jeg ellers skal gjøre. Jeg stoler på meg selv og føler at dette er den rette måten for meg.

[Gjest Mann med fire baller]

Holy shit!!! Bruk entertasten litt oftere, mann.

Ok... Det kommer neppe til å bli dere to igjen. Og skulle det mot formodning løsne mellom dere, blir det svårt likevel. Tro du meg.

Men DU må ta deg sammen. Du lar det her gå helt til hodet ditt og lar det ta helt styringa. Det går først og fremst ut over deg sjøl.. Du snakker om "avstand", men det er da vitterlig bare på utsida slik du holder på..

Og ja, som du skriver, du oppfører deg fryktelig barnslig. Du ser denne personen flere ganger i uka, tydeligvis. Våkne opp, hele livet må du forholde deg til ulike mennesker, også de du ikke liker, eller til og med føler avsky for.

Og at du føler avsky for henne.. Vel altså, jeg tror du har markert det nok nå.

[Gjest KariKruskakli]

Jada, jeg kjenner deg igjen og hun er nok ikke bare luft for deg nei. Ikke i det hele tatt ser det ut til. Da hadde du ikke skrevet hele dette lange detaljerte innlegget.

Du driver bare skuespill overfor henne nå, som så mange ganger før og det det gjør nok hun også, som så mange ganger før.

OG som så mange før, så ordner det seg denne gangen også skal du se;)

Dere er nå søte og rare da.

[Gjest JHA_1980]

Jada, jeg kjenner deg igjen og hun er nok ikke bare luft for deg nei. Ikke i det hele tatt ser det ut til. Da hadde du ikke skrevet hele dette lange detaljerte innlegget.

Du driver bare skuespill overfor henne nå, som så mange ganger før og det det gjør nok hun også, som så mange ganger før.

OG som så mange før, så ordner det seg denne gangen også skal du se;)

Dere er nå søte og rare da.

Jeg har bestemt meg for å drite fullstendig i henne for det hun gjør finner jeg meg ikke lenger i. Jeg skal videre og hun, ja hun er bare luft for meg. Hun eksisterer ikke. Jeg er ikke glad i henne lenger. Hun sa til meg for lenge siden at folk som boikottet henne ikke hadde noe i hennes liv å gjøre og det er like greit. Jeg synes ikke at hun er pen lenger noe jeg også sa til kompisen min. Som Mann med fire baller skrev så er det over for godt nå. Og han har rett.

[Ugga Bugga]

Det ser ut som om det har vært en del rot i forholdet mellom dere (eller skal vi si "forholdene"? Dere har jo vært sammen og slått opp flere ganger). Det kommer sannsynligvis ikke til å fungere mellom dere, så jeg tror faktisk det er fornuftig å holde litt "avstand" og gå videre i livet, selv om det ser ut til at du overdriver dette avstandsgreiene en smule.

Det blir jo vanskeligere når dere ser hverandre hver dag i forbindelse med skole, da.

Jeg tror det er fornuftig det du gjør med å treffe nye mennesker og ikke konsentrere deg så mye om henne. Så vil jo den kjærlighetssorgen og de følelsene du har gå over med tiden.