Begjærer ikke samboeren min lenger

[chro]

Hei,Jeg er i begynnelsen av 40 årene med 2 skolebarn og samboende i snart 19 år med barnas far. Han er 12 år eldre enn meg og jeg har mistet helt lysten på han. Vi bor fortsatt sammen, er gode venner men er ikke på nett mht det seksuelle. Vi har ikke hatt 6 på 5 år - savner ikke det med han men med en livspartner. Jeg liker menn og blir tent med rette person men kjemien må være tilstede. Har derfor vært litt utro i denne perioden for å dekke dette behovet gjensidig med andre i samme situasjon - forskjellen er at i denne situasjonen så er det spenning og tiltrekking på alle måter. Jeg er så lei han hjemme men føler at dette er en egoistisk grunn til å forlate han da han virker tilsynelatende fornøyd med situasjonen og ikke vil prate om det...og våre felles barn og hjem som fungerer. Jeg er så likegyldig mht han som mann men setter selvsagt pris på han som venn og barnas far. Vi kunne like så godt bodd på hvert vår soverom og i et kollektiv for å si det sånn....glidd helt fra han seksuelt.Det er jo egentlig ikke noe å prate om heller når jeg ikke har lyst på han og han påstår det ikke er noe galt med meg men at jeg har tidligere avvist han. Jeg liker han men jeg begjærer han ikke..og jeg føler meg levende og viril og vil leve mer seksuelt og emosjonelt! Han jeg har hatt som off-on elsker er i akkurat samme situasjon!Hvorfor har jeg kommet opp i denne situasjonen og hvorfor gjør ikke han noe med situasjonen. Han er typen til å ty til porno mens jeg foretrekker en ryddig sidespor i trygge omstendigheter.. Når er det en reell grunn til å gå fra hverandre når mannen forøvrig er snill mot meg og tar rollen som barnas far?