jeg vil ut, men vet ikke hvordan.

[Gjest slippmegfri]

jeg har oppdaget at mannen min har vært utro. først fant jeg det ut og han lovet det ikke skulle gjenta seg. og jeg følte at vi hadde en sjanse til å kunne jobbe oss igjennom det. men så var han utro en gang til! og denne gangen visste han at han ville miste alt. jeg ba han ryke og reise og komme seg ut raskere enn raskest, men da nektet han. sa han ville ikke gå fordi han ikke ville miste meg. men han har jo allerede mistet meg!!..

jeg har dessverre skadet meg og er litt handicapet, noe som fører til at jeg ikke kan dra så langt og jeg føler meg fanget. jeg er utrolig glad i han ennå, men jeg kan aldri stole på han igjen..

hva gjør jeg.. nå når han mener at han har forstått at han ikke vil miste familien sin.. det er jo altfor sent.. hvorfor så han det ikke før han knuste alt vi hadde helt.. slik at det var ingenting igjen??

vi har ett barn sammen og jeg har ett fra før som også ser på han som pappa.. hvordan skal jeg fordele det da? jeg vil bare la han føle på kroppen hva han har gjort.. for jeg fortjente det virkelig ikke!! men kanskje var jeg for snill mot han den første gangen.. ??

[4barns mor-77]

Kast ham ut! Å prøve å tilgi etter den første gangen er greit nok... Men når du har gitt klar beskjed om at han mister alt, og han gjør det igjen... Da har han tatt sitt valg!

Ang det barnet som ikke er hans, men som ser på han som pappa... Hvis han også ser på seg selv som pappa`n så vil han sikkert ha samvær med dette barnet også....?

[Gjest Evina]

Han tenker sikkert at du ikke kommer til å gå alikevel og han fortsetter å være utro.

jeg ville vurdert utrolig sterkt om jeg skulle tatt denne mannen tilbake. Kanskje han bare finner bedre måter å sjule det på neste gang, så ikke du får vite?

Jeg mener: Hvis han viste at han ville miste familien om han dret seg ut engang til.. Men han veøger alikvel å gjøre det. Han er tydeligvis da ikke så redd for konsekvensen eller tror at du kommer til å tilgi gang på gang. Han kan jo heller ikke nekte å dra bare fordi han ikke vil miste deg? Skulle han ikke tenkt på det litt.. før? Det er du som skal sitte med makta nå når det gjelder om dette forholdet skal gå videre.

Ønsker deg uansett lykke til! Og husk: Barna liker det ikke begynnelsen, men det hjelper seg. Selv skillsmisse barn og ønsket å være det også den gang istedet for å se hvordan ble mellom foreldre mine, fordi de "skulle tenke på barna" Vel, det ble vel det motsatte, for vi trodde til slutt det skulle være slik i forhold. Mistet troen på kjærligheten..