Advare mot voldelig mann.

[Gjest Warning]

Dette er en episode som skjedde for noen år tilbake, og som jeg har tenkt endel på i ettertid.

Min søster ble samboer med en mann som etter en stund viste seg å være både brutal og voldelig. Det kom etterhvert frem at han også hadde politianmeldelse og besøksforbud hos en av sine tidligere kjærester for vold og trusler.

Det var ikke rusmidler med i bildet. Men han var en typisk døgenikt av en fyr som ikke kunne beholde en jobb særlig lenge, og som stadig kom opp i konflikter med folk rundt seg selvom det i hans øyne aldri var hans skyld.

Mao en fyr med hissig gemytt, og en vanskelig personlighet.

Min søster klarte tilslutt å bryte forholdet, og hun anmeldte ham for vold.

Episoden jeg sikter til hendte noen få uker etter bruddet fra søsteren min (og etter at han banket henne opp siste gang) Da så jeg ham på et utested sammen med en ny dame.

Litt full av faen og hevnlyst over ham, og naturligvis med tanke på hva denne jenta kunne ha i vente, trakk jeg henne tilside og fortalte henne om hvordan denne mannen egentlig var, hva han hadde gjort mot søsteren min og mot tidligere kjærester, og at han hadde opptil flere anmeldelser på seg.

Hun ble naturligvis sur, og nektet å tro at "han var sånn"

Hun visste om hans forhold til min søster, men han hadde selvfølgelig servert henne sin versjon, om at søsteren min var "klin gæær`n" og han hadde nok utelatt å fortelle om hva han hadde gjort mot henne.

Hadde ikke regnet med at hun skulle takke meg, nei.

For hun var vel nyforelska og blind stakkar. Og ingen ønsker vel å høre noe slikt om sin utkårede..

Men forhåpentligvis fikk hun noe å tenke på, og ville ihvertfall være klar over at det ikke var første gang, hvis han noengang kom til å legge hånd på henne...

Såvidt jeg vet, ble det ikke noe langvarig forhold mellom dem. Men om det skyldtes min advarsel eller andre ting, vet jeg ikke.

Ville dere gjort det samme hvis dere var i mine sko??

Og hvordan ville dere reagert hvis dere hadde blitt "advart"?

Er det riktig å blande seg inn?

Eller burde jeg passet mine egne saker??

[Gjest sandex]

Synes det var HELT riktig av deg å gjøre det! - så kan hun ikke si at ingen advarte henne...

Forelskelse gjør blind, dessverre:(

[Ugga Bugga]

Det høres ut som om du har gjort det rette.

[ShitDiddelyDo]

Du gjorde det rette.

[Icora Panter]

Noen sier: La folk finne ut selv.. Men i slike tilfeller, så er det for sent "når de finner ut selv" Da er jo allerede volden vært der.

Derfor synes jeg det var helt riktig å si ifra.

[bouenas]

Skulle ønske noen hadde advart meg mht min eksmann.

Du gjorde uten tvil en god gjerning.

[Lillemus]

Du gjorde det helt rette! Så hadde hun det kanskje i bakhodet når han begynte å vise sin "sanne side" og kom seg raskt unna ham.

[Mista nikket]

Det er svært sjeldent at det blir trodd på. Etter at forholdet blir slutt, bruker de å si "hadde jeg bare hørt på..." De nekter å tro at den de er så forelsket i kan gjøre noe sånnt. Som regel forklarer mannen at det er x- en som er gal og bare driver med løgn og fanteri.

[jubalong70]

I etterkant vil nok de fleste være glad for å få en advarsel. Men ikke mens de fremdeles har forelskelsens briller på seg.

Synes det var fint du sa i fra. Hadde vært troende til å gjøre det selv også.

[Gjest tøytigern]

Hørtes ut som eksen min det der.. Skikkelig sjarmtroll!! Jeg advarte den nye dama hans(anonymt,via sms),ble selvfølgelig ikke trodd men hun hadde det i bakhodet da hans sanne jeg begynte å komme fram og kom seg tidligere unna. Hun tok kontakt i ettertid og spurte om det var jeg som sendte de meldingene og var veldig takknemlig for det. Jeg fikk også en del hint da jeg ble sammen med han men ingen sa noe rett ut,hadde sikkert ikke hørt på det der og da uansett,men kanskje jeg ikke hadde trodd ham da han sa at jeg var den første han hadde slått osv... og at det da hadde vært lettere å komme seg unna?

[Gjest Persille]

Jeg mener du gjorde det rette - og jeg hadde gjort det samme.

Hvordan jeg hadde reagert om jeg ble advart? Vet ikke.

Jeg tror jeg hadde tenkt "javel, kan godt være - men jeg må finne det ut selv i så fall"

Noen kan vel forandre seg? Og hvis ikke, så kommer jo det ganske raskt frem. Hadde jeg visst noe sånt, så hadde jeg nok stukket før det hadde smelt, i frykt for at det skulle smelle en dag (det gjør gjerne ikke det første gangen)...

Og dette sier sikkert alle; men jeg tror ikke jeg er typen til å være med menn som er sånn?

Jeg har venninde som har vært det, og jeg hadde trukket meg lenge før noen av dem har gått ut av de forholdene, bare pga oppførselen.

[Glimtipper]

Jeg hadde dette dilemmaet da faren min skulle gifte seg på nytt. Selv valgte jeg å holde kjeft. De er fremdeles sammen i dag, men stemoren min har sagt at hun skulle ønske noen hadde fortalt henne det før de giftet seg.