barn fra før, holdninger til ny partner

[Gjest salmiakk]

"Jeg kan ikke helt se hvilken situasjon som ville få min mann til å velge bort moren til tre av sine barn og oppløse en familie..."

Jaha? Du har null forståelse for at et ekteskap kan gå i oppløsning med andre ord? Eller er det bare ditt ekteskap som er så vanvittig perfekt at tanken på at det kan gå i oppløsning er fullstendig utenkelig?

Om min mann oppløser ekteskapet så er jeg da ikke nr 2 for han. Da er jeg betydelig lengre nede på listen.Han velger ikke ungene før meg ved et samvlivsbrudd. Han velger meg helt bort.

Igjen,-jeg reagerer på at man i begynnelsen av et forhold skal si til en ny partner: Barnet mitt kommer før deg. Igjen,-en selvfølgelighet.

Det er behovet for å få frem dette utsagnet jeg ikke forstår.

Alle oppegående mennesker vet at man ikke velger bort et barn til fordel for en partner. Ergo behøvde jeg heller ikke å si til min mann at min datter kommer først. Hun var en selvfølgelig del av det å velge et liv sammen med meg.

Å skulle velge en fremfor en annen, uansett om det er barn-barn eller barn-partner er utenkelig.

[Babette]

Godt sagt

Men jeg tror vel gjerne at denne diskusjonen oppstår dersom den nye partneren forventer å rangeres før barna?

Det tror jeg også. Jeg vet konkret om to tilfeller der faren ikke har kontakt med sine barn fra første ekteskap i det hele tatt, fordi den nye kona ikke "tillater" det, og han ikke ønsker eller har råd til et nytt samlivsbrudd.

I det ene tilfellet har ikke den nye kona barn, men nekter ham å ha kontakt med sine barn.

I det andre tilfellet har den nye kona barn fra før.Ekstra vondt må det være for barna fra første eketskap at faren bor sammen med sine stebarn og bruker masse tid på dem, mens de aldri ser ham.

[Gjest LOTUS78]

Det tror jeg også. Jeg vet konkret om to tilfeller der faren ikke har kontakt med sine barn fra første ekteskap i det hele tatt, fordi den nye kona ikke "tillater" det, og han ikke ønsker eller har råd til et nytt samlivsbrudd.

I det ene tilfellet har ikke den nye kona barn, men nekter ham å ha kontakt med sine barn.

I det andre tilfellet har den nye kona barn fra før.Ekstra vondt må det være for barna fra første eketskap at faren bor sammen med sine stebarn og bruker masse tid på dem, mens de aldri ser ham.

typisk at stemor for skylden i slike saker. Nå sier ikke jeg at det er tilfelle i dette her, men det er utrolig mange menn som ikke gidder å bruke tid på barna sine, og man går utfra at det er nye kona som nekter. Det er også de stemødre som nekter, fordi at det er hun som må ta seg av stebarna, men far dyrker fritidsinteresser i helgene.

[Hawkwind]

Det handler om å prioritere tidsbruk, ikke følelser.

Sånn i det daglige, ihvertfall.

Men i en hypotetisk situasjon; hvor du måtte velge mellom egne barn fra før av, partners barn fra før av og partner - hvem ville du valgt - når du kun kunne velge ett av alternativene?

[flisa]

Et eksempel: Ditt barn fra før inntar en vanvittig fiendlig holdning til din kjæreste, ja blir et vemmelig lite vesen, -og så svarer kjæresten din tilbake -like vemmelig -hvem hiver du ut av huset? ;D

[Gjest LOTUS78]

Det skjønner jeg. Men det er ikke en aktuell problemstilling her. Vi har mine, dine og våre barn og vi er en familie hvor alles behov er viktige. Jeg hadde aldri valgt en mann som ikke likte mitt barn, jeg hadde aldri flyttet bort fra mitt barn, og det å prioritere barnet mye i begynnelsen av forholdet er jo en selvfølge.

Men jeg har opplevd at mange har det holdningen at dette med " nr 2" ikke bare er relatert til begynnelsen av forholdet. Vet om fedre som prioriterer særkullsbarna mer enn fellesbarna fordi det er så "synd" på de. Slikt blir for meg totalt feil. Vet også om mange som mener at en stemor alltid skal holde seg i bakgrunnen, selv i sitt eget hjem. Slike ting gjør meg sint!

Når man har gått til det skrittet å etablere seg i et nytt forhold så er det ikke noen som skal prioriteres mer enn andre, som en regel.

Ja, man hører jo om tilfeller, der far tar ut all sin energi på barna han har fra før når han har de på besøk. Men det er ikke like viktig for han å inne på noe sammen med de som bor fast i husstanden. Litt sirkuspappa på bekostningen av de barna som bor fast i huset.

[Gjest LOTUS78]

Et eksempel: Ditt barn fra før inntar en vanvittig fiendlig holdning til din kjæreste, ja blir et vemmelig lite vesen, -og så svarer kjæresten din tilbake -like vemmelig -hvem hiver du ut av huset? ;D

Det politisk riktige svaret her, er ektefelle/ samboer. Men barna må lære seg at foreldrene må få lov å ha et voksentliv også. Det er selvfølgelig ikke på bekostning av at barna skal ha det bra på alle måter.

[flisa]

Det politisk riktige svaret her, er ektefelle/ samboer. Men barna må lære seg at foreldrene må få lov å ha et voksentliv også. Det er selvfølgelig ikke på bekostning av at barna skal ha det bra på alle måter.

Ja ,men ikke alle unger takler at mor eller far får ny partner. Det kan være for tøft for enkelte partnere å takle igjen.

[flisa]

Jepp. ) Jeg kan ikke flytte til min kjære som bor en drøy halvtimes kjøretur unna, selv om jeg mer enn gjerne vil - jeg vil ikke rive opp ungene fra skole, nærmiljø og omgangskrets. Og det forstår han godt, selv om han gjerne hadde sett at jeg (og ungene) flyttet dit. )

Jeg var i den situasjon at jeg måtte flytte til et sted som min nye gubbe ikke kunne fordra, for å få være sammen med ungene 50/50. Han valgte likevel å bli med...og nå trives vel han mer enn meg her - hehe

[Atene]

Et eksempel: Ditt barn fra før inntar en vanvittig fiendlig holdning til din kjæreste, ja blir et vemmelig lite vesen, -og så svarer kjæresten din tilbake -like vemmelig -hvem hiver du ut av huset? ;D

Og la oss legge til en kompliserende faktor: Du har barn med den nye kjæresten.

Det skal ikke være lett...

[flisa]

Og la oss legge til en kompliserende faktor: Du har barn med den nye kjæresten.

Det skal ikke være lett...

Ja, og ditt barn fra før forteller sitt halvsøsken hvilken dust faren er

[Gjest LOTUS78]

Ja ,men ikke alle unger takler at mor eller far får ny partner. Det kan være for tøft for enkelte partnere å takle igjen.

Men så finner ofte barna ut tidlig hvem de liker og ikke. Mange ganger kan barna få rett lenge før far/mor innser at vedkommende ikke passer inn i familien. Det er nok ikke så lett for barna når foreldrene får nye partnere, i hvertfall når de ikke passer inn.

[flisa]

Men så finner ofte barna ut tidlig hvem de liker og ikke. Mange ganger kan barna få rett lenge før far/mor innser at vedkommende ikke passer inn i familien. Det er nok ikke så lett for barna når foreldrene får nye partnere, i hvertfall når de ikke passer inn.

Kommer an på alderen til barnet også

[Gjest Å være mamma er det største]

Jeg er enig i det du skriver. MEN, når jeg "føler" at mine barn for meg alltid vil være på 1.plass så er det fordi at i en satt situasjon hvor jeg ville måttet "velge" mellom min kjære og mine barn så ville jeg selvsakt velge barna.

Jeg elsker også min mann, og jeg elsker mine barn. Uansett om barna er fra tidligere eller med mannen min så ville jeg alltid velge barna hvis jeg kom i en slik forferdelig situasjon at jeg måtte det.

Jeg mener ikke at ungene skal få gjøre som de vil, alle skal man ha respekt og oppførsel ovenfor hverandre.

Men som en sier over her, om du kom i den situasjonen at du "måtte hive ut" enten mann eller barn, hvem hiver du ut da?

Jeg hiver ut mannen, være seg han er "ekte" far til barna eller ei.

Det er mange situasjoner vi kunne diskutere her, men i bunn og grunn så tror jeg at det er sånn nogenlunde slik vi tenker vi som sier at barna kommer på første plass.

Vi elsker mennene våre vi også, og setter stor pris på alene- og kvalitetstid med bare ham.

De fleste kommer antagelig ikke i en slik situasjon heller at en må velge, men hvis så, da er det nok svært mange som beholder barna og kvitter seg med gubben.

Ville ikke du det også, og kan du ikke da "kalle" det å ha barna på første plass?

[Gjest LOTUS78]

Jeg er enig i det du skriver. MEN, når jeg "føler" at mine barn for meg alltid vil være på 1.plass så er det fordi at i en satt situasjon hvor jeg ville måttet "velge" mellom min kjære og mine barn så ville jeg selvsakt velge barna.

Jeg elsker også min mann, og jeg elsker mine barn. Uansett om barna er fra tidligere eller med mannen min så ville jeg alltid velge barna hvis jeg kom i en slik forferdelig situasjon at jeg måtte det.

Jeg mener ikke at ungene skal få gjøre som de vil, alle skal man ha respekt og oppførsel ovenfor hverandre.

Men som en sier over her, om du kom i den situasjonen at du "måtte hive ut" enten mann eller barn, hvem hiver du ut da?

Jeg hiver ut mannen, være seg han er "ekte" far til barna eller ei.

Det er mange situasjoner vi kunne diskutere her, men i bunn og grunn så tror jeg at det er sånn nogenlunde slik vi tenker vi som sier at barna kommer på første plass.

Vi elsker mennene våre vi også, og setter stor pris på alene- og kvalitetstid med bare ham.

De fleste kommer antagelig ikke i en slik situasjon heller at en må velge, men hvis så, da er det nok svært mange som beholder barna og kvitter seg med gubben.

Ville ikke du det også, og kan du ikke da "kalle" det å ha barna på første plass?

Barna skal være det viktigste i foreldrenes liv, men barna kan jo ikke ta over styringen i familien. Mamma/pappa må få lov å ha et voksent menneske i livet sitt. Da mener jeg en person som respekterer barna og er en del av familien og gjør det beste for at alle skal ha det bra. En støttespiller i hverdagen for mor/far, men det må gå begge. veier.

[Gjest Stemora]

Det handler om å prioritere tidsbruk, ikke følelser.

Sånn i det daglige, ihvertfall.

Men i en hypotetisk situasjon; hvor du måtte velge mellom egne barn fra før av, partners barn fra før av og partner - hvem ville du valgt - når du kun kunne velge ett av alternativene?

Da ville du selvfølgelig velge dine egne barn! Ikke fordi du er mer glad i dem, men fordi de er de eneste som ikke kan klare seg uten deg!

[Gjest Aina E]

Ja, den var lei.

Jeg har tre barn med to fedre som ikke jeg er sammen med en gang.

Hvem kommer først av barna og hva skjer egentlig dersom jeg skulle få en mann en gang igjen...? Som må forholde seg til to ekser og tre barn som ikke er hans.

Klart jeg må fortelle han at hvis han ikke kan komme overens med mine barn, er det han som vurderes ut av huset først.

Det er jo ikke bare snakk om at jeg og han skal være kjærester og nr. en for hverandre, men også at han og barna skal være i balanse.

For å si det enkelt:

Hvis jeg hadde elsket en mann like mye som barna mine, ville jeg valgt barna først, fordi man elsker de på en "annen" måte.

[Gjest Persille]

Min eks fikk ny dame. Hun likte ikke at han "ble en annen" de helgene han hadde Billa.

Han sto opp tidlig med henne, gjorde morsomme barnevennlige aktiviteter, lagde middag med henne, spiste i hennes tempo, koste og så på tegnefilm - i det hele tatt. Gjorde ting vi gjør med barna våre alle sammen hele tiden.

Hun ville at de skulle ha det som de helgene han ikke hadde barn - og det sier seg jo selv at det ikke går.

Heldigvis sa han til henne at da måtte hun velge. Enten fikk hun ta dem begge annenhver helg - eller så fikk hun ingen av dem. Han kunne ikke være i et forhold hvor han ikke fikk være pappa når han skulle være det.

Og det er i sånne situasjoner vi sier at barna kommer først.

På samme måte som vi gir barna mat først, kjøper de tingene de trenger før vi "sløser" på oss selv - i det hele tatt.

Vi setter dem alltid først...

[Gjest AveM]

Min eks fikk ny dame. Hun likte ikke at han "ble en annen" de helgene han hadde Billa.

Han sto opp tidlig med henne, gjorde morsomme barnevennlige aktiviteter, lagde middag med henne, spiste i hennes tempo, koste og så på tegnefilm - i det hele tatt. Gjorde ting vi gjør med barna våre alle sammen hele tiden.

Hun ville at de skulle ha det som de helgene han ikke hadde barn - og det sier seg jo selv at det ikke går.

Heldigvis sa han til henne at da måtte hun velge. Enten fikk hun ta dem begge annenhver helg - eller så fikk hun ingen av dem. Han kunne ikke være i et forhold hvor han ikke fikk være pappa når han skulle være det.

Og det er i sånne situasjoner vi sier at barna kommer først.

På samme måte som vi gir barna mat først, kjøper de tingene de trenger før vi "sløser" på oss selv - i det hele tatt.

Vi setter dem alltid først...

Ja, akkurat sånn er det Du fikk sagt det så enkelt!

[Gjest Persille]

Ja, akkurat sånn er det Du fikk sagt det så enkelt!

Det hender jeg glimter til

Det er jo ikke sånn at vi krisemaksimerer alt hele tiden, noen ganger er det de små tingene