Å bli dumpet

[Gjest Nå trenger jeg litt hjelp]

Hvordan i alle dager skal jeg klare å reise meg igjen etter nå å ha blitt dumpet av mitt livs kjærlighet? Noen som har noen gode råd å komme med?

[Gjest går over]

Har aldri blitt dumpa, jeg var heller alltid den som dumpet (skamme meg), men det er lenge siden nå.

Bearbeid deg gjennom den vonde perioden, livet går vider og det finnes masse andre partnere å velge i. Men først må du ha det vondt en periode, det lysner etter noen uker.

[Glimtipper]

Mitt beste tips er å forandre språket ditt. Ikke bruk dramatiske ord som "mitt livs kjærlighet", det vil bare øke smerten og er urealistisk. Jeg forstår at du føler det slik, men ord har makt.

Bortsett fra det... Du må få være lei deg og trist. Det _er_ vondt og det er greit. Snakk masse med venner og familie om det, be om medfølelse og oppmuntrende ord.

Deretter vender du blikket framover og tenker på hvilke dører som åpner seg når denne døren stengte.

[Lillemus]

Det går over, det er kanskje en mager trøst nå, men det gjør det. )

Eksen og jeg måtte dele hus i 5 mnd etter bruddet før jeg kunne flytte (kjøp og overtakelse av leilighet tok tid) og det var pyton mange ganger. Jeg tok små skritt fremover husker jeg, endret frisyre og tok nye bilder som jeg så brukte for å skifte ut bildet på månedskortet på bussen f.eks., for å bekrefte at jeg nå var "nye meg", ikke "dumpa meg". Slike ting.

Se fremover og om du skulle bli deppa så fokuser på _hvorfor_ det ble slutt, ikke på alt det fine dere hadde sammen, det kommer senere.

[Gjest Aina E]

Ja, jeg har akkurat vært igjennom det samme selv.

Det første du må gjøre, er å omgå deg med masse venner, familie og andre som kan få deg til å føle deg bedre.

Minn deg selv, gang på gang på at han har en del negative sider du er glad du er kvitt.

Ta time for time, dag for dag, etter hvert uke for uke. Ikke tenk på fremtiden, den kommer uansett.

Planlegg små gjøremål om gangen.

Gråt når som helst og hvor som helst. Drit i at andre glaner.

La være å ta telefonen, eller åpne døra hvis du føler for det, uten å ha dårlig samvittighet.

Allier deg med andre folk når du trenger en "mannehånd", tunge løft o.l. Det var ganske uvant å skulle bære alt selv... Jeg har jo 3 unger og det blir litt mat å bære med seg hjem, bl.a.

Planlegg alle andre ting på din måte. Tenk at det er deilig å kunne gjøre dette uten innblanding. Etter hvert blir du vant til det og trives mer og mer med det.

Lykke til. Virkelig.

[Gjest quando]

"mitt livs kjærlighet"....

...må le litt...er du 85 år?

Si heller at han/hun er den største kjærligheten HITTIL i ditt liv.

Du vil oppleve kjærlighet som er mye sterkere etterhvert.

[Gjest jeg også har...]

Heisann.

Ville bare si at mitt forhold gikk i knas for noe over to måneder siden.

Og jeg kan si til deg. JA det blir bedre med tiden. Du har nok dette bruddet veldig friskt i minne enda. Jeg var sammen med denne mannen i seks år forresten.

Det som har vært viktig hjelp for meg er å tenke på de negative tingene som har vært i forholdet. Og også grunnene til at det har blitt slutt. Og sist men ikke minst... jeg har sagt til meg selv at han ikke kommer til å bli min siste kjærlighet selv om han var min første! Det er absolutt mulig å elske andre menn enn han tror jeg. En må bare gi seg selv litt tid.

Gi deg selv lov til å sørge. Men forbli ikke i sorgen og la den bli en kappe som ligger over deg. Ta et skritt om gangen og fortsett livet ditt. Meld deg på en aktivitet som gir deg noe kanskje. Eller bare vær med venner og snakk ut om dine følelser hvis det føles riktig for deg.

Og en ting til. Ikke sitt med gamle fotoalbum og sipp med trist musikk i bakgrunnen. I hvert fall ikke gjør dette ofte.

Håper du får bedring i din situasjon. Det går bra til slutt vet du!