Utroskap - er jeg naiv?

[Lillemus]

Hei Lillemus.

Kan jeg spørre hvor gammel du er?

Grunnen til at jeg spør er at jeg snart begynner å tro at jeg ALDRI skal finne meg noen.. Og da er det litt hyggelig å lese om en (alenemor) som har funnet kjærligheten.

klem fra en litt misunnelig

Jeg var 36 da jeg traff min elskede. ) Fyllte 37 like etterpå da.

Og som ekstra trøst - mine søstre var 42 og 44 da de traff sine utkårede... ) Alder ingen hindring!

[muriel]

Hei Lillemus.

Kan jeg spørre hvor gammel du er?

Grunnen til at jeg spør er at jeg snart begynner å tro at jeg ALDRI skal finne meg noen.. Og da er det litt hyggelig å lese om en (alenemor) som har funnet kjærligheten.

klem fra en litt misunnelig

Ser Lillemus har svart deg allerede,men jeg drister meg frampå jeg også:

Jeg har vært alene i nesten fire år etter bruddet. Selvsagt har jeg ønsket meg en kjæreste, men hadde aldri trodd det skulle gå i oppfyllelse - 37 år gammel, lubben, studerende alenemor, med en terroriserende ex lurende i kulissene. Attraktiv, med andre ord!

Til vennene mine har jeg sagt at jeg hadde bestemt meg for å være alene, delvis for å "unngå" nederlaget når jeg aldri fant noen, og delvis fordi jeg var overbevist om at det ikke fantes noen som ville "se monn" i meg.

Så plutselig nå i sommer, helt uforberedt og uplanlagt - kom han rekende på ei fjøl )

[Gjest damex35]

Jeg stoler på ingen menn lengre, det er tryggere å leve på forelskelse og finne en ny...for å unngå de dypere følelser, for å unngå å bli såret, det er deilig å leve uten å forplikte seg til en kjæreste, det er så mye utroskap at det virker som om det alle religioner hentyder til at vi er monogame er feil, kanskje vi ikke er skapt for en person. Jeg skal ihvertfall aldri ha en kjæreste igjen! Kjærlighet er slitsomt, mye smerte, det vonde overdøver det gode, forelskelse er krem, en kan drømme, en kan glemme, bare leve uten å forplikte seg til en. Jeg er ovverasket over meg selv, at jeg har blitt som jeg er.

[songbirdy]

Ser Lillemus har svart deg allerede,men jeg drister meg frampå jeg også:

Jeg har vært alene i nesten fire år etter bruddet. Selvsagt har jeg ønsket meg en kjæreste, men hadde aldri trodd det skulle gå i oppfyllelse - 37 år gammel, lubben, studerende alenemor, med en terroriserende ex lurende i kulissene. Attraktiv, med andre ord!

Til vennene mine har jeg sagt at jeg hadde bestemt meg for å være alene, delvis for å "unngå" nederlaget når jeg aldri fant noen, og delvis fordi jeg var overbevist om at det ikke fantes noen som ville "se monn" i meg.

Så plutselig nå i sommer, helt uforberedt og uplanlagt - kom han rekende på ei fjøl )

hehe.. ut fra beskrivelsen hørtes du ut som et lite risikoprosjekt ja.. (hihi)

Jeg vet at det skjer når man minst venter det, men jeg blir så lei av å "vente", og føler meg ensom til margen. Det mangler noe vesentlig - noen som er glad i meg uansett!

Det er da veldig oppmuntrende å lese om din og andres historie. Får vel bare smøre meg med tålmodighet og finne meg i situasjonen. Har også tro på at når man sitter på gjerdet og VENTER, så skjer det ingenting - da har man en slags desperat "jeg-er-på-jakt-etter-noen"-look, som virker mot sin hensikt.. Så å få mitt eget liv med aktiviteter er nok litt av cluet. Kanskje jeg glemmer hele greia og VIPS, så er han der...?

Takk for svar

[songbirdy]

Jeg var 36 da jeg traff min elskede. ) Fyllte 37 like etterpå da.

Og som ekstra trøst - mine søstre var 42 og 44 da de traff sine utkårede... ) Alder ingen hindring!

Takk for svar!

Nei, alder ingen hindring.. Jeg er 32 og har vært alene i ca 10 år, mer eller mindre.. Litt av og på selvsagt (smågreier) men ikke noe seriøse forhold som har vart i tid. Det tapper vel litt av håpet kanskje.

Godt å høre at det er flere der ute og at det fins håp!! Det høres iallefall ut som om dere har det veldig godt sammen - ta godt vare på det!

[Gjest A og B]

Men strengt tatt kan jo du heller ikke vite OM han faktisk har vært det uten at du vet det...

Jeg vet han ikke har vært utro, vet det med 100% sikkerhet.

[Gjest lumbago]

Jeg vet han ikke har vært utro, vet det med 100% sikkerhet.

Men hvordan kan du vite det? Har hørt folk som har sagt det der fordi de ikke visste det selv.

[Gjest A og B]

Men hvordan kan du vite det? Har hørt folk som har sagt det der fordi de ikke visste det selv.

Mange eksempler på at mannen er utro selv om kona tror det motsatte ja. I mitt tilfelle vet jeg at han aldri vil være utro, fordi vi har jobbet og levd sammen døgnet rundt, er alltid sammen. Ikke mange som hadde orka det, men vi blir aldri lei av hverandre.

Fullstendig oversikt 24 t/døgnet her! :-)

[Gjest lumbago]

Mange eksempler på at mannen er utro selv om kona tror det motsatte ja. I mitt tilfelle vet jeg at han aldri vil være utro, fordi vi har jobbet og levd sammen døgnet rundt, er alltid sammen. Ikke mange som hadde orka det, men vi blir aldri lei av hverandre.

Fullstendig oversikt 24 t/døgnet her! :-)

Dere har altså vært sammen et halvt liv og vært sammen hver eneste lille time hele tiden?? Hvordan er det mulig? Har dere ikke noe sosialt liv? Du kan da umulig ha hatt oversikt over ham hele tiden denne perioden, det ville i tilfelle vært helt sykt...

Han er aldri på data eller tlf når du ikke ser det osv?

Vet ikke helt om jeg skal tro deg nå altså.

[Gjest A og B]

Dere har altså vært sammen et halvt liv og vært sammen hver eneste lille time hele tiden?? Hvordan er det mulig? Har dere ikke noe sosialt liv? Du kan da umulig ha hatt oversikt over ham hele tiden denne perioden, det ville i tilfelle vært helt sykt...

Han er aldri på data eller tlf når du ikke ser det osv?

Vet ikke helt om jeg skal tro deg nå altså.

Heh, ikke på det sykelige plan nei, har bare tilfeldigvis full oversikt over hverandre.

Man kan da være sosial sammen, istedet for hver for seg?

[Lucretia]

Isåfall er jeg like naiv som deg! Om ikke mer. Er ikke sjalu heller. Eller skal iallefall mye til for at jeg blir det.

Hadde jeg ikke trodd han klarte å holde seg unna andre, hadde jeg ikke vært sammen med ham. Jeg har også stolt på begge eksene mine, og tror fortsatt ikke noen av dem har vært utro mot meg, selv om jeg vet at han ene var utro mot sin eks før meg. Men det var hevn etter hun var utro mot ham.

[Gjest lumbago]

Heh, ikke på det sykelige plan nei, har bare tilfeldigvis full oversikt over hverandre.

Man kan da være sosial sammen, istedet for hver for seg?

Joda, men jeg tror bare ikke på at du vet hvor partner har vært til enhvertid i mange år og hva som er blitt gjort. Selv på en fest man er på sammen så kan en slu person greie å være utro i en busk, så man kan tro man har oversikt men likevel ikke ha det.

Hvis du faktisk HAR det så er det faktisk hårreisende og i mine øyne nesten verre enn utroskap...

[Gjest A og B]

Joda, men jeg tror bare ikke på at du vet hvor partner har vært til enhvertid i mange år og hva som er blitt gjort. Selv på en fest man er på sammen så kan en slu person greie å være utro i en busk, så man kan tro man har oversikt men likevel ikke ha det.

Hvis du faktisk HAR det så er det faktisk hårreisende og i mine øyne nesten verre enn utroskap...

Du tar feil! Min mann er ikke og blir heller aldri noen slu person.

Han har like stor oversikt over meg, som jeg over han.

Tro og men hva du vil, det spiller forsåvidt ingen rolle for oss og vårt forhold

[Gjest Niks]

Kankskje naiv. Men skal man gå rundt å tro noe annet blir man jo gal. For ikke å nevne sykelig sjalu, mistenksom og en ellers lite hyggelig person. Så tror nok naiv er å foretrekke.

Så lenge man veit at en har egne bein å stå på hvis noe skuklle skje, og en tåler et slag i trynet, må jeg si meg enig med deg! Da vil jeg heller gå inn for det helt og fult, og legge alle ressurser inn isteden for å holde igjen...

[Gjest Niks]

Min mann igjennom femten år har aldri vært utro mot meg og jeg har aldri vært utro mot ham.

Jeg skjønner ikke at det er mulig å være så *leter etter det rette ordet* grusom mot en man er glad i.

Jeg har null og niks respekt for folk som jeg vet har vært utro mot sin patner/ektefelle/kjærest/

samboer.

Er helt enig! Hvorfor går man ikke heller fra personen da, enn å være utro? Har aldri helt forstått det der... Selvfølgelig blir det noe annet når man har barn å tenke på, men man må alikevel ta et valg!

Men jeg må spørre deg - siden du har vært sammen med fyren så lenge... Si han var utro mot deg èn natt for ti år siden. Èn natt og aldri igjen. Ville du ønske å få vite det nå?

[Gjest Niks]

Du er ikke naiv som har tillitt til partneren din, det er bare flott at du føler du kan stole på han.

Det finnes faktisk menn (og kvinner) som er trofaste hele livet, takk og lov.

Min har vært trofast i snart et halvt liv nå (jeg var ikke gamle jenta da vi møttes). Han er ikke typen til å være utro, og jeg vet han aldri vil være det.

Samtidig ser vi at de fleste er utroe rundt oss og går fra hverandre etterhvert, men dem om det (ikke vår sak, smittsomt er det heller ikke).

Men hvis det ikke er smittsomt, eller en "trend", hvorfor går så utrolig mange forhold dukken over sånne ting da? Har det alltid vært sånn? Har vi bare blitt mindre tolerante med sånt?

[Gjest Niks]

Jeg trodde heller ikke det... Helt til jeg fikk en kjønnsykdom - etter 10 års monogami (trodde jeg).

Jeg kan jo selvfølgelig ikke ane hvor grusomt det må være, men hvordan takler man en sånn ting? Og ikke minst, hvilken innstilling vil du gå inn i ditt neste forhold med? Følte du at du torde å legge all tillit til ham da dere var sammen? Eller var du forbeholden hele veien?

[Gjest Niks]

Min filosofi;

Que sera sera! Det som skjer det skjer!

Naiv? Redd? Sjalu? Det går ikke an å _tenke_ sin kjære utro eller ikke utro.

Lev livet med din kjære med tanke om et langt og lykkelig liv sammen.

Skulle noe skje underveis til målet, tar man det der og da. Ikke på forskudd! Gagner ingen!

Går ikke rundt å tenker på at min kjære skal være utro! Hvilket liv ville jeg ha da? Men jeg går ikke rundt med skylapper heller for den saks skyld.

Hvordan forholder du deg da til ideen "temptation island"? Ville du "utfordret skjebnen" som i det programmet, eller prøve å holde ham unna fristelser? I dagliglivet mener jeg! Ikke helt enig med meg selv om hva jeg mener der...

[Gjest Niks]

Du er nok naiv, ja. Selv om du kjenner ham ut og inn så kan ting skje en eller annen gang i fremtiden som du ikke har kontroll over.

Til tross for denne usikkerheten må man bare ta sjansen på at det ikke skjer.

Saken er vel den at man aldri kan kjenne hverandre så godt at man ser den andres innerste tanker! Det ville ikke være bra. Det er jo det som er greia... Kunne man bare blitt godt nok kjent, og så vite om personen kunne være utro mot deg, ville det jo ikke vært noe problem. Du lærer ham å kjenne så godt det lar seg gjøre før du knytter deg til ham, men til syvende og sist må du kaste deg ut i det med bare tilliten å lande på. Gjør folk det lenger, eller har vi alltid en liten "fallskjerm" i baklomma for sikkerhets skyld?

Og hva gjør det i så fall med forholdet?

[Gjest Rusle]

Alle er ikke utro. Så naiv er du ikke.