Hjelp

[politi]

Hei. Jeg er gift og vi har et barn sammen. Han har et barn fra før. Problemet vået er at jeg er veldig glad i søskena mine og tantebarna mine. Jeg ønsker å ha et veldig nært og godt forhold til dem. Spes etter at jeg fikk barn selv. Men han mener at tantebarna mine ikke må være på besøk hos oss når det barnet som bor her 50% ikke er her. Han er redd det kan skade barnet. Vi gjør begge to mye for at flyttingen frem og tilbake til mor og far skal gå smidig. Vi har flyttet nermere mor for å gjøre det lettere for barnet. Jeg stiller litt spørsmål ved at livet med min familie skal stoppe opp når barnet er hos mor. Hva er rett og hva gjør vi????

[laban]

Eh - mulig jeg misforsto noe her, men det kan vel ikke skade barnet hans at dere har besøk av noen andre barn når samværsbarnet IKKE er der? (Ikke at h*n tar skade av å være til stede heller, men jeg hadde forstått det bedre om han ikke ønsket _altfor_ mye besøk av din familie i sine samværsperioder.)

Er han redd for at du skal få et nærmere forhold til dine nieser / nevøer enn til hans barn, eller er han redd for at tantebarna dine ikke skal regne barnet hans for "ordentlig" familiemedlem? I så fall burde han si det i klartekst, ikke skylde på at det er skadelig for barnet hans.

Dere kan jo legge typiske kjempebarnevennlige selskap til periodene da han har barnet, men jeg kan ikke forstå hvorfor du ikke skulle kunne hilse på noen du er tante til, akkurat når du vil. Men dere kan jo passe på å få litt tid helt for dere selv også, uten barn, når dere har sjansen.

Jeg tar forbehold om at jeg er uerfaren når det gjelder samværsrutiner og samlivsbrudd med barn.

[Lillemus]

Han overdriver litt her nå gitt! Hans særkullsbarn kan for søren ikke forvente at livet skal stå på stedet hvil de ukene hun er hos mor! Dersom barnet blir vant til dette kommer det til å bli hysterisk når det får vite at det har skjedd noe hos dere mens det har vært borte.

Skal dere ikke kunne dra på kino eller ut og spise mens barnet er hos mor heller?

Han fremsetter et totalt urimelig krav og det må du få ham til å forstå.

[Atene]

Han overdriver litt her nå gitt! Hans særkullsbarn kan for søren ikke forvente at livet skal stå på stedet hvil de ukene hun er hos mor! Dersom barnet blir vant til dette kommer det til å bli hysterisk når det får vite at det har skjedd noe hos dere mens det har vært borte.

Skal dere ikke kunne dra på kino eller ut og spise mens barnet er hos mor heller?

Han fremsetter et totalt urimelig krav og det må du få ham til å forstå.

Det verste er at krav av den typen du nevner (kino, ut og spise), ikke er uvanlige heller. Og når barna er vant til at det er sånn, er det etter hvert de som overtar jobben med å stille kravet om at ingenting morsomt skal foregå når de er borte.

"politi" kan jo prøve å spørre mannen sin hva slags barn han kommer til å ende opp med hvis han fortsetter i den retningen, og om det egentlig er å gjøre barnet en tjeneste.

[laban]

Jeg overså at dere også har et barn _sammen_, i svaret mitt nedenfor. Da utgår det jeg skrev om å sette av tid til å være helt uten barn.

Men jeg synes fortsatt at han overdriver. Barnet hans ER jo ikke der hele tiden, og deres felles barn er vant til det. Om søskenbarna kommer innom eller ikke, skader verken hans barn eller forholdet mellom de to søsknene.

I så fall er det noe helt spesielt med samværsbarn som jeg ikke forstår. Som nevnt, er den muligheten til stede.

[songbirdy]

Det er nå engang slik her i verden at man ikke kan få med seg alt. Skal verden vente hver gang noen ikke er tilstede, så får man jo et veldig forvrengt bilde av virkeligheten... Da er far helt på jordet spør du meg. Barnet vil få et gedigent sjokk som ungdom/voksen....

Men om problemstillingen dreier seg om at tantebarna overnatter på barnets rom når h*n er hos mor, så skjønner jeg far bedre. Det er en sensitiv sak som isåfall bør diskuteres nærmere..