Har du erfaring med samlivsterapeut?

[Gjest Er det håp tro?]

Forholdet vårt er i stor krise og helt på randen. Vi klarer ikke løse dette på egen hånd. Hvis vi ikke får hjelp utenfra kommer vi til å enten ta livet av hverandre eller gå fra hverandre.

Har du/dere prøvd terapi? Hvordan foregikk dette? Hos hvem gikk dere? Koster det mye? Hadde dere utbytte av det tror du? Og hva mener du må til for å få utbytte av det?

Vil gjerne høre alle tanker rundt dette, hvis noen ønsker å dele med noen som sliter veldig om dagen...

[Glimtipper]

"Har du/dere prøvd terapi? Hvordan foregikk dette? Hos hvem gikk dere? Koster det mye? Hadde dere utbytte av det tror du? Og hva mener du må til for å få utbytte av det?"

Ja, vi prøvde terapi. Det foregikk på familiekontoret som hørte til vår bydel (Oslo). Det finnes familiekontor over hele landet og det koster ingenting.

Vi hadde null utbytte av det, selv om vi kom forberedt. Før første time hadde vi identifisert det vi så på som problemer i forholdet, hva vi var fundamentalt uenig om og hvilken priotering de forskjellige problemene hadde. Terapauten var særdeles imponert, men det var det første og siste hun hadde å bidra med. Hun ble veldig opptatt av hvor snill samboeren min var og mente at han jo "gjorde alt i beste mening". Bare tull, selvfølgelig. Sambo sa uoppfordret i ettertid at han bevisst framstilte seg selv slik. Så det er 7 timer av mitt liv jeg aldri får igjen...

Ja, ja.

Andre kan sikkert få bedre utbytte av dette.

[Gjest salmiakk]

Har du/dere prøvd terapi?

-Ja, ved to forskjellige anledninger.

Hvordan foregikk dette?

-Vi fikk krisetime ved familievernkontoret i to ulike bydeler.

Hos hvem gikk dere?

-Først en mannlig terapeut. Litt mild og "treg". Fikk ikke så mye ut av timene.

Så gikk vi til en kvinnelig terapeut. Litt eldre, veldig rett på sak og dyktig i jobben. Vi hadde timer sammen og hver for oss. Følte vi fikk utbytte av det begge to.

Koster det mye?

-Gratis

Hadde dere utbytte av det tror du?

-Som sagt, mest hos den ene terapeuten. Men det hjelper alltid å få satt ord på ting, uansett.

Og hva mener du må til for å få utbytte av det?

-Begge parter må ta det seriøst, kunne lytte og ikke minst fortelle sannheten. Dette er ikke noen konkurranse i hvem som er den mest perfekte partneren. Poenget er å finne løsninger og en felles plattform.

[Gjest Elextra]

"Har du/dere prøvd terapi? Hvordan foregikk dette? Hos hvem gikk dere? Koster det mye? Hadde dere utbytte av det tror du? Og hva mener du må til for å få utbytte av det?"

Ja, vi prøvde terapi. Det foregikk på familiekontoret som hørte til vår bydel (Oslo). Det finnes familiekontor over hele landet og det koster ingenting.

Vi hadde null utbytte av det, selv om vi kom forberedt. Før første time hadde vi identifisert det vi så på som problemer i forholdet, hva vi var fundamentalt uenig om og hvilken priotering de forskjellige problemene hadde. Terapauten var særdeles imponert, men det var det første og siste hun hadde å bidra med. Hun ble veldig opptatt av hvor snill samboeren min var og mente at han jo "gjorde alt i beste mening". Bare tull, selvfølgelig. Sambo sa uoppfordret i ettertid at han bevisst framstilte seg selv slik. Så det er 7 timer av mitt liv jeg aldri får igjen...

Ja, ja.

Andre kan sikkert få bedre utbytte av dette.

Men er det ikke veldig personavhengig? Jeg vil tro (uten å ha forsøkt) at det finnes gode og dårlige terapeuter, og noen man kommuniserer bedre med enn andre. Eller er det hele formen du er skeptisk til?

[Gjest Mangnolia]

Ja, første gangen var jeg i dyp krise pga samarbeidsproblemer med far til barna. Jeg gikk mange ganger alene, og fikk til slutt satt grenser jeg ikke hadde turt før.

Andre gangen var det med min nåværende mann. Forholdet var ganske trist og leit, og jeg følte at han ikke hørte på meg.Syntes ikke den familierådgiveren var den flinkeste, så vi ga oss litt fort der, men tror vi lærte at vi må snakke og lytte til hverandre. Forholdet har derfor blitt mye bedre.

Anbefales!! Det er vel greit å vite at man har prøvd alt uansett? Får dere noen som dere ikke synes er flinke, kan dere jo forsøke et privat kontor etterpå kanskje. Ofte ser man ikke der og da heller om personen er flink, men skjønner det etterpå. Den første gangen jeg gikk med min eks mann sa familierådgiveren noe til meg som provoserte meg noe fryktelig, men jeg ser i ettertid at det var egentlig en melding til eksmannen min.

[Glimtipper]

Men er det ikke veldig personavhengig? Jeg vil tro (uten å ha forsøkt) at det finnes gode og dårlige terapeuter, og noen man kommuniserer bedre med enn andre. Eller er det hele formen du er skeptisk til?

Jeg er ikke skeptisk til formen, bare fortalte om vår erfaring. Denne terapauten kunne sikkert ha hjulpet et annet par, men når sambo oppførte seg slik han gjorde, ble det nyttesløst for oss.

[Gjest Elextra]

Jeg er ikke skeptisk til formen, bare fortalte om vår erfaring. Denne terapauten kunne sikkert ha hjulpet et annet par, men når sambo oppførte seg slik han gjorde, ble det nyttesløst for oss.

Ja, om ikke begge har intensjoner om å gå i dypet av seg selv for å jobbe med forholdet, har vel terapien liten verdi.

Synd det ikke ordnet seg for dere :/. Men kanskje var det til det beste :-).

[ylvali1365381015]

Var i din situasjon i vinter og vår. Aldri hatt tøffere periode i vårt snart 13årige samboerskap. Helt for jævlig, hadde skilt oss dersom vi ikke hadde komme til samtaler på familievernkontoret.

Vi hadde helt umerkelig tippet over og sluttet å snakke sammen som før. Dermed føltes det helt umulig å klatre over muren mellom oss, vi måtte ha hjelp.

God kjemi med terapeuten, selv om hun var vel mild og forisiktig. Men for oss var det uvurderlig fordi vi ikke kunne snakke sammen hjemme uten å begynne å krangle. Vi trengte en tredjeperson som medium. Etter fire samtaletimer hadde vi fått snakket, lyttet, sett hverandre i øynene og gjenopplevd de huggelige stundene på nytt. Hadde aldri fått med mannen min på å gjenkalle vårt første møte hjemme i sofaen etter en heftig krangel. Når terapeuten spør, blir det jo annerledes.Hun er bindeleddet. Og det var jammen deilig og nødvendig å gå gjennom den prosessen.

Oppsøk hjelp!

Man må prøve alt før man gir opp et forhold, særlig dersom man har barn, som vi.

Lykke til!

Det er håp for alle.

Men da må ingen spille et spill og bruke krefter på å fremstille seg selv i et spesielt lys. Man må være rede til å gå i seg selv og være ærlig, selv om det koster.

mvh,