Hvordan viste dere at tiden var inne?

[Gjest Fresa mi amor]

Lurer veldig på dette spørsmålet? Med barn altså!!

[kaffepiken]

Tenker du på hvordan en vet at fødselen er i gang? For min del begynte første fødsel ved at vannet gikk. Den andre fødslen begynte mer gradvis. Første tegn var at "slimproppen" gikk, et døgn senere begynte riene å komme, svake først og med ca 20 min. mellomrom, men gradvis økende i styrke og frekvens.

[Gjest Fresa mi amor]

Tenker du på hvordan en vet at fødselen er i gang? For min del begynte første fødsel ved at vannet gikk. Den andre fødslen begynte mer gradvis. Første tegn var at "slimproppen" gikk, et døgn senere begynte riene å komme, svake først og med ca 20 min. mellomrom, men gradvis økende i styrke og frekvens.

Lurte mest på hvordan dere viste at tiden var inne for å begynne og lage barn:)

[kaffepiken]

Lurte mest på hvordan dere viste at tiden var inne for å begynne og lage barn:)

Ah, da misforstod jeg litt )

Har ikke noe godt svar der, vi planla ikke førstemann.. Men det var ingen ulempe at jeg var i et stabilt og godt forhold med en mann jeg følte at jeg kunne stole 100% på. Og at vi hadde ganske likt syn på mange ting sånn at det har gått greit å samarbeide.

Ellers passet det vel ikke særlig bra å få barn da vi fikk barn, men vi fikk det til å passe! )

[Gjest Fresa mi amor]

Ah, da misforstod jeg litt )

Har ikke noe godt svar der, vi planla ikke førstemann.. Men det var ingen ulempe at jeg var i et stabilt og godt forhold med en mann jeg følte at jeg kunne stole 100% på. Og at vi hadde ganske likt syn på mange ting sånn at det har gått greit å samarbeide.

Ellers passet det vel ikke særlig bra å få barn da vi fikk barn, men vi fikk det til å passe! )

Men du/dere var aldri i tvil om å beholde?

Kan jeg spørre om alderen da dere ble mamma og pappa!

Grunnen til at jeg spør er at jeg har så lyst på barn selv, men samtidig så er det så skummelt... Derfor lurer jeg på om jeg er i "tvil" fordi jeg ikke er klar(?)

Eller fordi det bare er nytt!!

Føler han er den rette og han omvendt, men man vet jo aldri hva som vil skje!

Ønsker jo helst at vi skal være sammen for alltid når det er barn i bildet.

Men aldri noen garanti for det!!!

[kaffepiken]

Men du/dere var aldri i tvil om å beholde?

Kan jeg spørre om alderen da dere ble mamma og pappa!

Grunnen til at jeg spør er at jeg har så lyst på barn selv, men samtidig så er det så skummelt... Derfor lurer jeg på om jeg er i "tvil" fordi jeg ikke er klar(?)

Eller fordi det bare er nytt!!

Føler han er den rette og han omvendt, men man vet jo aldri hva som vil skje!

Ønsker jo helst at vi skal være sammen for alltid når det er barn i bildet.

Men aldri noen garanti for det!!!

Jeg var 22.. Var aldri i tvil om at vi skulle beholde barnet, men det var skummelt ja! Det var det med økonomi som bekymret oss mest, men økonomisk klarte vi oss i grunnen mye bedre enn fryktet. Vi er fortsatt samboende og har det veldig fint sammen (mot alle odds??), selv om vi var veldig unge. Barnet er nå 9 år.

[Gjest Fresa mi amor]

Jeg var 22.. Var aldri i tvil om at vi skulle beholde barnet, men det var skummelt ja! Det var det med økonomi som bekymret oss mest, men økonomisk klarte vi oss i grunnen mye bedre enn fryktet. Vi er fortsatt samboende og har det veldig fint sammen (mot alle odds??), selv om vi var veldig unge. Barnet er nå 9 år.

Åååå, så flott!!

Det er det jeg også frykter litt det økonomiske!!

Studerer for tiden og vil vel gjøre det en del år til.

Men samboer jobber fult!

Er ikke slik at vi planlegger, men siden jeg ikke går på prevansjon så kan det jo skje, og det er begge inneforstått med og vi føler begge at det vil være flott om det skjer!

Men det planlegges ikke:)

Går ikke på prev. pga medisinske årsaker.

[morsan]

Den biologiske klokka tikket og gikk - det var nesten så det føltes som et fysisk behov å få barn!

[Gjest trultemor26]

Vi planla heller ikke førstemann, og det kom som et stort sjokk da jeg sto der med den 4. positive graviditetstesten og det begynte å gå opp for meg at jeg muligens var gravid. Jeg hadde lenge hatt lyst på barn, men følte meg jo aldri klar da, pluss at vi leide leilighet og vi ville hvertfall kjøpe oss et sted før vi begynte å tenke i de baner. Men så langt kom vi ikke.

Jeg var glad for at jeg var gravid, men var også skrekkslagen og livredd. "Herregud hva har jeg begitt meg ut på!". Men vi var aldri i tvil om at vi ikke skulle beholde det, det var aldri noen diskusjon engang.

Jeg var 24 da jeg ble gravid, ferdig med studiene og hadde jobbet i 2 år, hadde akkurat fått meg fast jobb faktisk, 2 uker før. Sambo var lærling og hadde ett år igjen.

Vi brettet opp armene og kastet oss ut i det. Kjøpte stasjonsvogn og rekkehus, og plutselig var vi foreldre.

Snuppa er 13 mnd nå og jeg trives veldig i mammarollen. Hun er jo selvfølgelig verdens vakreste skapning, og jeg mener at jeg var kjempeheldig at jeg ble gravid da jeg ble gravid. Nå er jeg faktisk gravid igjen! Ikke så veldig planlagt det heller, men jeg er bare kjempeglad! Så om 5 mnd er jeg mor til 2, hvem hadde trodd det for 2 år siden!

[KaVa]

Da jeg fikk to blå på testen ;-)

[Gjest Fresa mi amor]

Vi planla heller ikke førstemann, og det kom som et stort sjokk da jeg sto der med den 4. positive graviditetstesten og det begynte å gå opp for meg at jeg muligens var gravid. Jeg hadde lenge hatt lyst på barn, men følte meg jo aldri klar da, pluss at vi leide leilighet og vi ville hvertfall kjøpe oss et sted før vi begynte å tenke i de baner. Men så langt kom vi ikke.

Jeg var glad for at jeg var gravid, men var også skrekkslagen og livredd. "Herregud hva har jeg begitt meg ut på!". Men vi var aldri i tvil om at vi ikke skulle beholde det, det var aldri noen diskusjon engang.

Jeg var 24 da jeg ble gravid, ferdig med studiene og hadde jobbet i 2 år, hadde akkurat fått meg fast jobb faktisk, 2 uker før. Sambo var lærling og hadde ett år igjen.

Vi brettet opp armene og kastet oss ut i det. Kjøpte stasjonsvogn og rekkehus, og plutselig var vi foreldre.

Snuppa er 13 mnd nå og jeg trives veldig i mammarollen. Hun er jo selvfølgelig verdens vakreste skapning, og jeg mener at jeg var kjempeheldig at jeg ble gravid da jeg ble gravid. Nå er jeg faktisk gravid igjen! Ikke så veldig planlagt det heller, men jeg er bare kjempeglad! Så om 5 mnd er jeg mor til 2, hvem hadde trodd det for 2 år siden!

Ååååå, det høres kjæmpe koselig ut:)

Lykke til videre!

[Gjest trultemor26]

Ååååå, det høres kjæmpe koselig ut:)

Lykke til videre!

Lykke til til deg/dere også!

[simane]

Vi ordna alt det praktiske først: Kjøpte enebolig og stasjonsvogn. I tillegg 10 år som kjærester.

Vi ble foreldre for første gang i mai i år og vi er 30 (han) og 32 (jeg) år. Vi var ikke klare for det før for et par år siden.

[emin]

Vi følte oss trygge på forholdet og jeg var vel pådriveren for baby. Mannen mente det var for tidlig, men gav sitt samtykke til at jeg kunne slutte på p-pillene.

Vi var begge studenter og det har vært tøft til tider, men nå sitter vi med eget hus, stasjonsvogn, han har jobb og jeg er student på et annet fag etter noen års opphold. Vi er nå 25 og 28 og begynner å bli klare for nummer to (førstemann blir snart 5).

[jubalong70]

Hmmm, godt spørsmål. Jeg har vel bestandig hatt lyst på barn. Da jeg ble sammen med mannen min snakket vi litt om det og var enige om at vi ville ha barn. Etter et halvt års tid sluttet vi med prevensjon. Han hoppet av i svingen, og vi var begge enige om at ble jeg gravid så var det greit.

Enda et halvår gikk, og vi tenkte vi kunne la det stå til.

Men ingenting skjedde. Det gikk 1 år, og det gikk 2 år. Fremdeles var det ikke noe barn på vei. Jeg dro til legen og fikk vite at jeg hadde PCO, og at det ville være vanskelig for meg å få barn. Vi fortsatte å prøve. Forlovet oss og planla bryllup året etter.

Så ble jeg operert for PCO'en, og jammen ble jeg ikke gravid! Brudekjolen jeg hadde kjøpt måtte sys helt ut for å få plass til magen min som inneholdt et foster på 5 mnd! Det var helt utrolig fantastisk.

Siden vi slet så fælt med å få til førstemann, brukte vi ikke noe prevensjon etter fødselen. Trodde det kom til å ta lang tid før jeg ble gravid igjen. Men det gjorde det ikke! 14 mnd etter første fødsel, fødte jeg igjen. Etter det lærte vi, og jeg fikk satt inn spiral.

For 10,5 mnd siden fikk vi en liten en til. Og nå vet jeg 100% sikkert at tiden er inne til å slutte å lage barn. Vi har fått 3 flotte unger, og jeg er fullstendig utslitt! (Men også utrolig takknemlig.)

Så for oss var det ikke noen spesifikt som gjorde at vi visste tiden var inne. Det var mer at tiden gikk, vi fortsatte å være sammen og visste at vi ville fortsette med det. Vi visste også at vi ville ha en familie, og etterhvert var det bare å "go for it".

[Gjest Fresa mi amor]

Hmmm, godt spørsmål. Jeg har vel bestandig hatt lyst på barn. Da jeg ble sammen med mannen min snakket vi litt om det og var enige om at vi ville ha barn. Etter et halvt års tid sluttet vi med prevensjon. Han hoppet av i svingen, og vi var begge enige om at ble jeg gravid så var det greit.

Enda et halvår gikk, og vi tenkte vi kunne la det stå til.

Men ingenting skjedde. Det gikk 1 år, og det gikk 2 år. Fremdeles var det ikke noe barn på vei. Jeg dro til legen og fikk vite at jeg hadde PCO, og at det ville være vanskelig for meg å få barn. Vi fortsatte å prøve. Forlovet oss og planla bryllup året etter.

Så ble jeg operert for PCO'en, og jammen ble jeg ikke gravid! Brudekjolen jeg hadde kjøpt måtte sys helt ut for å få plass til magen min som inneholdt et foster på 5 mnd! Det var helt utrolig fantastisk.

Siden vi slet så fælt med å få til førstemann, brukte vi ikke noe prevensjon etter fødselen. Trodde det kom til å ta lang tid før jeg ble gravid igjen. Men det gjorde det ikke! 14 mnd etter første fødsel, fødte jeg igjen. Etter det lærte vi, og jeg fikk satt inn spiral.

For 10,5 mnd siden fikk vi en liten en til. Og nå vet jeg 100% sikkert at tiden er inne til å slutte å lage barn. Vi har fått 3 flotte unger, og jeg er fullstendig utslitt! (Men også utrolig takknemlig.)

Så for oss var det ikke noen spesifikt som gjorde at vi visste tiden var inne. Det var mer at tiden gikk, vi fortsatte å være sammen og visste at vi ville fortsette med det. Vi visste også at vi ville ha en familie, og etterhvert var det bare å "go for it".

Oi, d skulle mye til, men så flott at det gikk bra! Og endelig er dere i mål:)

Gratulere med 3 små

[jubalong70]

Oi, d skulle mye til, men så flott at det gikk bra! Og endelig er dere i mål:)

Gratulere med 3 små

Ja, det var en tøff start, men en desto bedre avslutning

Tusen takk for gratulasjonen.

[filiokus81]

Jeg tror mange ikke føler seg klare før de står der med positiv test i hånda, og en hel del føler seg ikke klare da heller )

Snuppa mi på 11 måneder var ikke direkte planlagt, men vi brukte ikke prevensjon og tenkte "skjer det så skjer det". Det skjedde, og det er det mest fantastiske jeg har opplevd noen gang!

Selvsagt kunne timingen vært bedre. Men det kan den stort sett, tror jeg. Som noen sier over her - man får det til å passe!

Nå planlegger vi så smått å begynne prøvingen på nr 2 )

[Linnea78]

VAr ikke klar egentlig da jeg ble gravid. Ble gravid da jeg glemte to p-piller..... Tenkte huff å huff, og håpet nesten at det skulle bli SA. Da det ble SA ble jeg kjempetrist. Jeg måtte til utskraping på sykehuset og lå sammen med flere der med MA ble nesten sint på dem. Begynte på pillen igjen med en gang, men det ble bare en mnd, for jeg ville jo ha barn alikevel. Så vi blir vel klare på litt forskjellige måter.

[laban]

VAr ikke klar egentlig da jeg ble gravid. Ble gravid da jeg glemte to p-piller..... Tenkte huff å huff, og håpet nesten at det skulle bli SA. Da det ble SA ble jeg kjempetrist. Jeg måtte til utskraping på sykehuset og lå sammen med flere der med MA ble nesten sint på dem. Begynte på pillen igjen med en gang, men det ble bare en mnd, for jeg ville jo ha barn alikevel. Så vi blir vel klare på litt forskjellige måter.

MA = missed abortion, dvs. spontanabort der det døde fosteret ikke støtes ut.

Er du sikker på du ikke mener at du lå sammen med noen som hadde tatt abort, altså framkalt / provosert abort?

Det har jeg gjort også, etter SA / utskrapning, og jeg forstår følelsene dine. Selv om man er aldri så for selvbestemt abort, er det deprimerende å våkne sammen med en haug lykkelig pludrende tenåringer i en helt annen situasjon. Men med MA menes altså vanligvis noe annet.