Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Så lenge de gjør ting sammen der også barna er med, så synes jeg det er helt naturlig.

Det som blir litt mindre "naturlig" er hvis du ikke får være med, eller hvis de gjør ting sammen der hverken du eller barna er med.

Det hadde kanskje vært lurt om du også hadde blitt bedre kjent med henne? Tross alt er hun mor til din kjærestes barn, og således vil hun alltid være en del av deres liv...

Fortsetter under...

Så lenge de gjør ting sammen der også barna er med, så synes jeg det er helt naturlig.

Det som blir litt mindre "naturlig" er hvis du ikke får være med, eller hvis de gjør ting sammen der hverken du eller barna er med.

Det hadde kanskje vært lurt om du også hadde blitt bedre kjent med henne? Tross alt er hun mor til din kjærestes barn, og således vil hun alltid være en del av deres liv...

Det er sant, og det holder jeg også på med. Har vært med på noen "anledninger", hjemme hos henne på kaffe etc. Det har vært hyggelig det, så det har ikke noe å gjøre med at jeg ikke liker henne - for det gjør jeg :-)

Det er sant, og det holder jeg også på med. Har vært med på noen "anledninger", hjemme hos henne på kaffe etc. Det har vært hyggelig det, så det har ikke noe å gjøre med at jeg ikke liker henne - for det gjør jeg :-)

Da er det i hvert fall noe positivt som du/dere kan bygge videre på.

Jeg tror ikke noe av dette er noen trussel mot ditt og hans forhold. Derimot kan det kanskje bli en trussel hvis du setter deg på bakbeina og sier du ikke kan godta det.

Jeg er selv sammen med en som har barn fra før og som ofte er på besøk hos eksen i den forbindelse. Men han kan også bli sittende og drikke kaffe hos henne uten at barna er der.

Det gjør meg ingenting, fordi jeg vet at det er steindødt mellom dem. Og jeg setter på en måte pris på at han fortsatt føler ansvar for hennes velbefinnende og er opptatt av å backe henne opp både i forhold til jobb/utdanning og andre ting.

Jeg synes det er noe ridderlig over det.

Annonse

Det er faktisk forskjell på om man gjør ting med barna sammen med ny partner (som dere da praktiserer), eller om man gjør det "alene" med x.

Jeg hadde ikke hatt problemer med dette, hvis jeg etterhvert hadde blitt inkludert.

Jeg tror heller ikke at det "skjer" noe i disse sammenhengene. Det jeg har problemer med, er at det skal bli så veldig utvidet aktivitet med x utover det som har med felles barn å gjøre i en "normal" setting. Jeg har problemer med at han og x skal være såpass "gode venner" at de skal opprettholde kontakten også på den måten at de skal treffes og gjøre venneting sammen - bare de to.

Så de holder deg utenfor? Det hadde jeg ikke likt, altså. Så mye kan jeg si.

Har du sagt at du blir med (til stranda f. eks.)?

Jeg tror du har litt for mye eiertrang. Jeg er sikker på at denne mannen ikke vil lure deg. Hvis han hadde slike tanker så ville han ikke vært så åpen mot deg. Du må la han få litt "luft".

Du har sikkert hatt samme problemet i tidligere forhold....

Jeg tror du har litt for mye eiertrang. Jeg er sikker på at denne mannen ikke vil lure deg. Hvis han hadde slike tanker så ville han ikke vært så åpen mot deg. Du må la han få litt "luft".

Du har sikkert hatt samme problemet i tidligere forhold....

Jeg tror ikke han vil "lure" meg på noen måte, men jeg liker ikke at han og x skal gjøre sosiale ting sammen bare de to.

Annonse

Jeg tror ikke noe av dette er noen trussel mot ditt og hans forhold. Derimot kan det kanskje bli en trussel hvis du setter deg på bakbeina og sier du ikke kan godta det.

Jeg er selv sammen med en som har barn fra før og som ofte er på besøk hos eksen i den forbindelse. Men han kan også bli sittende og drikke kaffe hos henne uten at barna er der.

Det gjør meg ingenting, fordi jeg vet at det er steindødt mellom dem. Og jeg setter på en måte pris på at han fortsatt føler ansvar for hennes velbefinnende og er opptatt av å backe henne opp både i forhold til jobb/utdanning og andre ting.

Jeg synes det er noe ridderlig over det.

Ja, jeg skjønner hva du mener, og jeg tror ikke at det er noenting som helst på gang mellom de. Allikevel føles det som en trussel mot vårt forhold. Jeg har skikkelig problemer med å godta at de skal ha en sånn form for kontakt. Er også helt enig med deg i det du sier om at det kan bli et problem hvis jeg ikke godtar dette. Men hvorfor skal jeg måtte godta det hvis dette er så vanskelig for meg? Må man ha den slags form for kontakt med ekser?

Du sier at du setter pris på at han fortsatt føler ansvar for hennes velbefinnende og er opptatt av å backe henne opp både i forhold til jobb/utdanning og andre ting.

Gjør ikke det deg sjalu - eller undrende til at han skal måtte være så opptatt av hennes ve og vel? Holder det på en måte ikke at de har en god tone for barna sin del?

  • 3 uker senere...

Ja, jeg skjønner hva du mener, og jeg tror ikke at det er noenting som helst på gang mellom de. Allikevel føles det som en trussel mot vårt forhold. Jeg har skikkelig problemer med å godta at de skal ha en sånn form for kontakt. Er også helt enig med deg i det du sier om at det kan bli et problem hvis jeg ikke godtar dette. Men hvorfor skal jeg måtte godta det hvis dette er så vanskelig for meg? Må man ha den slags form for kontakt med ekser?

Du sier at du setter pris på at han fortsatt føler ansvar for hennes velbefinnende og er opptatt av å backe henne opp både i forhold til jobb/utdanning og andre ting.

Gjør ikke det deg sjalu - eller undrende til at han skal måtte være så opptatt av hennes ve og vel? Holder det på en måte ikke at de har en god tone for barna sin del?

Nå har det gått lang tid, men jeg svarer likevel.

Nei, jeg er ikke sjalu selv om de snakker mye sammen og om mye annet enn barna. Som for øvrig ikke er barn lenger.

Grunnen til at jeg ikke blir sjalu er nok at jeg merker på han at han egentlig blir irritert når hun ringer, og han aldri ringer henne uten særskilt grunn. Det er hele tida hun som "klamrer" seg til ham, og jeg vet at hun ikke har så mange andre å støtte seg på. Han er rett og slett redd for at hun skal knekke sammen, og det tror jeg er reelt. Hun har det ikke så bra, sliter på mange måter.

Jeg skjønner at han fortsatt føler et slags ansvar for henne, og jeg setter som sagt pris på denne egenskapen.

Dette betyr ikke at jeg ikke er sjalu anlagt. For det er jeg. Men bare når jeg mener at det er grunn til å være det.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...