Operasjon og sykehusoppphold overstått!

[Gjest prust]

Vel - da er jeg tilbake etter seks dager på sykehuset. Ble operert onsdag for fremfall av bakre skjedevegg etter en hard førdsel for snart 7,5 år siden.

Operasjonen forløp greit, og resultatet er visstnok fint. Er litt hoven og har en del verk fremdelse, men knasker smertestillende jevnlig og hviler mye i løpet av dagen.

Fikk spinal og den gruet jeg meg veldig til. Hadde spinal ved keisersnittet for 2,5 år siden og den var fryyyktelig vond. Fortalte det til anestesilegen, og de gav meg noe fantastisk Dormicum (?) som gjorde at jeg husker null& niks fra stikkingen i ryggen :-). Lå 4 timer på post-operativ og hadde det egentlig ganske greit - leste t.o.m. litt ukeblader. Sov dårlig alle nettene, verket mye og måtte få både Paralin forte, Voltaren og Kentakan (?)- sprøyte flere ganger.

Fikk en skikkelig nedtur psykisk fredag kveld der jeg grein og grien, sikkert av lettelse for at alt var over, og erkjennelse av at jeg hadde gruet meg mye mer enn jeg hadde tillatt meg selv å innrømme i forkant.

Har svigermor boende her, både mens jeg var på sykehuset og nå etterpå, og det er deilig. Hun tar alt av mat og oppvask og rengjøring, henter og leverer minstemor i barnehagen og hjelper til med legging og dotørking :-)

Og så har jeg LEST :-) Følgende bøker pløyde jeg gjennom på sykehuset:

* Orkestergraven (Unni Lindell)

* Dr Zveneggers gave (Anne B Ragde)

* Eremittkrepsene (Anne B. Ragde)

* Et skritt etter (Mankell)

Og nå har jeg begynt på "Mannen som elsket Yngve" av en eller annen...

I tillegg til diverse ukeblader. Kjempemoro!

Har det skjedd noe her på DOL siste uka da?

[Gjest Shira12]

Velkommen tilbake )

Nå må du huske og ta det med ro nå da *vifter med pekefingeren* ;-)

En slik liten nedtur er ikke uvanlig, jeg gråt i strie strømmer etter sist operasjon, men heldigvis varer de ikke evig. Det er spenningen, gruingen før og etter, ja alt som har kokt seg sammen som trenger å få ut.

Netter er ofte vanskelige, spesielt på sykehus. Du får hvile ut nå i din egen segng )

Var forresten * Dr Zveneggers gave god?

Jeg driver på med Frelseren nå, skulle spare den til neste sykehusopphold, men klarte ikke, og må ha en ny bok med meg )

[Gjest prust]

Velkommen tilbake )

Nå må du huske og ta det med ro nå da *vifter med pekefingeren* ;-)

En slik liten nedtur er ikke uvanlig, jeg gråt i strie strømmer etter sist operasjon, men heldigvis varer de ikke evig. Det er spenningen, gruingen før og etter, ja alt som har kokt seg sammen som trenger å få ut.

Netter er ofte vanskelige, spesielt på sykehus. Du får hvile ut nå i din egen segng )

Var forresten * Dr Zveneggers gave god?

Jeg driver på med Frelseren nå, skulle spare den til neste sykehusopphold, men klarte ikke, og må ha en ny bok med meg )

Hei du! Koselig å være tilbake "hos dere" igjen :-)

Jeg sov godt første natt hjemme. I natt sov jeg elendig. Begynte å verke igjen klokka to, og det virket ikke særlig med paracet. Turde ikke ta mer voltaren enn jeg har fått lov til.... Tok ny dose om morgenen, og fikk heldigvis sove to gode timer om formiddagen. Godt å ha svigermor her til å ta seg av ungene. Mannen min er bortreist et par dager.

Den "Dr Zweneggers gave" var forsåvidt ganske god, men kunne ikke måle seg med Berlinerpoplene, Eremittkrepsene og Arsenikktårnet.

Var det du som anbefalte meg Orkestergraven, eller var det hare? Jeg likte ikke så godt skrivestilen der - syntes Jo Nesbø og Henning Mankell skriver mye bedre krim! I går kveld leste jeg ut den boka om Yngve. Grei bok, veldig annerledes enn alt annet jeg har lest, men vet ikke om jeg anbefaler den.

Fikk låne ei bok av en nabo i går "Jeg fatter ikke hvordan hun får det til " av Alison Pearson, så det er neste prosjekt :-)

Tilbak til meg som sykemeldt: Må prøve å sitte minst mulig, har jeg funnet ut - ligge og gå litt er greit. Og så meg hvile ordentlig flere ganger om dagen.

SKal hente jentene i barnehagen og være med eldstemann på kulturskolen i ettermiddag. Er bedt til noen venner i kveld, men jeg vet ikke om jeg orker... Snakkes!

[Gjest Shira12]

Hei du! Koselig å være tilbake "hos dere" igjen :-)

Jeg sov godt første natt hjemme. I natt sov jeg elendig. Begynte å verke igjen klokka to, og det virket ikke særlig med paracet. Turde ikke ta mer voltaren enn jeg har fått lov til.... Tok ny dose om morgenen, og fikk heldigvis sove to gode timer om formiddagen. Godt å ha svigermor her til å ta seg av ungene. Mannen min er bortreist et par dager.

Den "Dr Zweneggers gave" var forsåvidt ganske god, men kunne ikke måle seg med Berlinerpoplene, Eremittkrepsene og Arsenikktårnet.

Var det du som anbefalte meg Orkestergraven, eller var det hare? Jeg likte ikke så godt skrivestilen der - syntes Jo Nesbø og Henning Mankell skriver mye bedre krim! I går kveld leste jeg ut den boka om Yngve. Grei bok, veldig annerledes enn alt annet jeg har lest, men vet ikke om jeg anbefaler den.

Fikk låne ei bok av en nabo i går "Jeg fatter ikke hvordan hun får det til " av Alison Pearson, så det er neste prosjekt :-)

Tilbak til meg som sykemeldt: Må prøve å sitte minst mulig, har jeg funnet ut - ligge og gå litt er greit. Og så meg hvile ordentlig flere ganger om dagen.

SKal hente jentene i barnehagen og være med eldstemann på kulturskolen i ettermiddag. Er bedt til noen venner i kveld, men jeg vet ikke om jeg orker... Snakkes!

Du får gjøre det du orker )

Jeg likte Orkestergraven, men jeg er ganske altslukendes når det kommer til krim.

Jeg prøvde og porsjoner ut smertestillendes slik at det virket når jeg skulle sove.

Sove lunsj ble ett nytt begrep her hjemme på den tiden ;-)

Men netter er alltid verst synes jeg, jeg lå våken i hele natt og bare vred meg, merkelig at alltid smerter skal gjøre seg gjeldenes da. Kanskje jeg rett og slett kjenner bedre etter?

Svigermødre er gode og ha når man skal komme seg etter en operasjon.

Jeg er min evig takknemlig for at hun "hev" ut folk, når hun så at nå hadde jeg fått nok.

[Lillemus]

Jeg har i alle fall ikke anbefalt Orkestergraven for jeg gadd ikke lese den ut selv! )

Husker at jeg også lå og gråt (var innmari nedfor i alle fall) og var sikker på at dette aldri ville gro og at jeg aldri kom til å kunne løfte ungene mer og den forbaskede faren til ungene kunne ikke klokka og kom jo aldri på besøk med ungene og alt mulig. )

[Gjest prust]

Jeg har i alle fall ikke anbefalt Orkestergraven for jeg gadd ikke lese den ut selv! )

Husker at jeg også lå og gråt (var innmari nedfor i alle fall) og var sikker på at dette aldri ville gro og at jeg aldri kom til å kunne løfte ungene mer og den forbaskede faren til ungene kunne ikke klokka og kom jo aldri på besøk med ungene og alt mulig. )

Har snakket med mange nå i ettertid, og de fleste får en eller annen reaksjon i forbindelse med sykehusoppholdet...

Jeg ble småirritert på mannen min fordi ham ble så stressa over at ungene krelte sånn på sykehuset. Jeg syntes det var fantastisk å se dem igjen!

[Lillemus]

Har snakket med mange nå i ettertid, og de fleste får en eller annen reaksjon i forbindelse med sykehusoppholdet...

Jeg ble småirritert på mannen min fordi ham ble så stressa over at ungene krelte sånn på sykehuset. Jeg syntes det var fantastisk å se dem igjen!

Da jeg ble trillet inn på rommet etter at poden var født og jeg var ferdig på det rommet man ligger på etter fødestuen, grein jeg så tårene silte. Aner ikke hvorfor, utmattelse og hormonsjokk antagelig. Husker tårene bare silte og silte ned i puta og jeg la meg med ryggen til naboen så hun ikke skulle se meg. )

Da snuppa ble født nesten 2 år senere var jeg i storform og skulle gjerne dratt hjem med en gang. )

[Gjest prust]

Da jeg ble trillet inn på rommet etter at poden var født og jeg var ferdig på det rommet man ligger på etter fødestuen, grein jeg så tårene silte. Aner ikke hvorfor, utmattelse og hormonsjokk antagelig. Husker tårene bare silte og silte ned i puta og jeg la meg med ryggen til naboen så hun ikke skulle se meg. )

Da snuppa ble født nesten 2 år senere var jeg i storform og skulle gjerne dratt hjem med en gang. )

Det er rart det med fødsler. Jeg hadde lest at "alle" får barseltårer 3. dagen og i alle fall med en gang barnet var kommet ut.

Tror ikke jeg grein noe jeg, da mine tre kom, verken rett etter fødselen eller 2.-3. dagen. Husker jeg satt og tenkte på det, at jeg "burde" grine, og klarte liksom å presse frem noen tårer. Så dumt!

Da jeg skulle stelle nummer to den dagen vi skulle dra hjem, husker jeg jeg fikk en sånn varm god følelse med klump i halsen og tårer i øynene, men ordentlig gråt var det ikke...

Kan jo også nevne at jeg var på kino en gang med tre venninner. Omtrent hele salen satt og hulket - og jeg tørket nå ikke en eneste tåre....

Men altså, etter min egen operasjon gråt jeg. Hadde nok vært reddere enn jeg trodde for at operasjonen skulle gå galt - at jeg skulle bli lam eller rett og slett dø. Var redd for ikke å komme tilbake til barna mine og mannen min....