Sykemelding

[Krepsen34]

Til dere som blir sykemeldt i løpet av svangerskapet, har det vært vanskelig å få sykemelding eller har legen tilnærmet beordret dere til å ta det med ro?

Jeg venter barn nr. 2 om kort tid og føler vel at legen prøve å holde meg i jobb selv om jeg er så sliten at jeg ikke orker mer - av jobb.

Er redd for at føde for tidlig og ikke klare hente meg inn igjen på kun de 3 siste ukene.

Hva er deres erfaringer, dere som har vært eller er sykemeldt? Når ble dere sykemeldt og hva var årsaken.

Takknemlig for tilbakemeldinger

[Gjest mij]

I forrige svangerskap var det flere faktorer som gjorde at jeg ble sykmeldt. Først delvis, så 100% de siste 5 mnd. Det var legen som foreslo at jeg likegjerne kunne sykmeldes 100% den siste halvdelen.

Det var fysiske plager i tillegg det til en arbeidsplass som ikke tok hensyn, som utsatte meg for ulovlig og skadelig påvirkning uten å ville innrømme det eller endre rutiner.

[Lillemus]

Jeg bestemte i bunn og grunn selv om jeg ville sykmeldes eller ikke da jeg var gravid. ) Legen var veldig lydhør for mine ønsker og behov. Var delvis sykemeldt 20% og 50% og til slutt 100%.

[April]

Jeg ble 40% sykemeldt når jeg var i uke 14. Det gjorde at jeg kunne komme litt senere og gå litt tidligere hjem fra jobb. I uke 30 ble jeg 50% sykemeldt og fra uke 36 100%

Jeg var ille plaget med migrene i svangerskapet, så det var årsaken. Ved å jobbe redusert klarte jeg å delvis unngå migreneanfall ved at jeg kunne ta det mer med ro både hjemme og på jobb og sove litt ekstra.

At det ble slik var etter råd fra jordmor og lege. Jeg ville i utgangspunktet ikke sykemeldes, men måtte bare innse til slutt at jeg måtte bremse litt på farta jeg hadde i hverdagen.

I ettertid nå ser jeg at dette var en veldig fornuftig løsning... Energien trengtes både til fødsel og nå i barseltiden )

[Gjest trultemor26]

Jeg slet med rygg og bekken forrige gang, og jeg måtte så og si krangle meg til sykemelding hos legen. Han var sur og mente at det ikke var bekkenløsning jeg hadde fordi det er ikke vanlig at førstegangsfødende får det. Jeg begynte på 20% sykemelding, og ette som tiden gikk fikk jeg krangla og sytt meg til mer og mer, til slutt 80% sykemelding, men det var ganske mot slutten. Ble 100% sykemeldt ca 2 uker før jeg gikk ut i permisjon. Men han legen der var ikke god altså. Jeg grua meg sinnsykt til hver gang jeg skulle til han, fordi han var så sur og negativ og at han ikke trodde meg. Det eneste positive med han var at jeg fikk time på dagen der, fordi han hadde vel ikke så mange pasienter på lista si.

Straks etter fødselen så bytta jeg lege, han fikk ikke sett meg på 6-ukerskontrollen engang, selv om han sa at det ikke var lov til å ta den andre steder enn hos han. Dro til gynekolog jeg.

Nå er jeg gravid igjen, og legen jeg går til nå er jeg bare SÅ fornøyd med. Nå er jeg forkjøla og jeg ble hjemme fra jobb på mandag for jeg var ikke helt bra ennå. Jeg dro til legen min og han sykemeldte meg likesågreit ut resten av uka. "Nå er du i flertall, så nå må du få slappet av og kommet deg skikkelig". Ble nesten rørt jeg.

Så det er stor forskjell på leger! Tror nok ikke jeg skal få no problemer med han der og sykemeldinger resten av svangerskapet, han virker veldig forståelsesfull.

Hvis legen din er vanskelig, gå til en annen lege!

[sammfunnskritiker]

Jobbet frem til permisjonen startet, med unntak av en som kom sju uker før tiden...

[jubalong70]

Da jeg ventet nr. 1. ble jeg sykemeldt rundt uke 23 pga kraftige kynnere/fortidlige rier. Ble beordret å ta det helt med ro og ligge så mye jeg kunne.

Hun ble født i uke 36+6.

Da jeg ventet nr. 2 var jeg hjemmeværende. Hadde da også kraftige kynnere og fikk beskjed om å ta det så mye med ro som mulig. Og det er jo kjempelett når man er hjemme med en baby på 10 mnd...

Mellomsøster ble født i uke 35.

Da jeg ventet nr. 3 ble jeg sykemeldt i uke 29 pga kraftige kynnere og fare for for tidlig fødsel (med tanke på tidligere fødsler).

Tok det veldig med ro. Han ble født i uke 37+3.

[jubalong70]

Da jeg ventet nr. 1. ble jeg sykemeldt rundt uke 23 pga kraftige kynnere/fortidlige rier. Ble beordret å ta det helt med ro og ligge så mye jeg kunne.

Hun ble født i uke 36+6.

Da jeg ventet nr. 2 var jeg hjemmeværende. Hadde da også kraftige kynnere og fikk beskjed om å ta det så mye med ro som mulig. Og det er jo kjempelett når man er hjemme med en baby på 10 mnd...

Mellomsøster ble født i uke 35.

Da jeg ventet nr. 3 ble jeg sykemeldt i uke 29 pga kraftige kynnere og fare for for tidlig fødsel (med tanke på tidligere fødsler).

Tok det veldig med ro. Han ble født i uke 37+3.

Det har aldri vært vanskelig for meg å få sykemelding i svangerskapene. Og jeg synes ikke det skal være så vanskelig heller. Det er en tøff påkjenning både fysisk og psykisk. Og har man barn hjemme kan det fort bli for mye.

Det sies at et svangerskap ikke er en sykdom, og det er jeg helt enig i. Men det betyr ikke at det ikke er en litt tøff tid for kroppen, og at man akkurat da trenger litt ekstra omsorg og pleie.

[simane]

Jeg tror det har mye å si hvilken lege man kommer til og dagsformen til denne legen.

Da jeg kom til legen i uke 24 spurte jeg om jeg kunne få litt redusert stilling fordi jeg følte meg konstant trøtt og sliten, i tillegg hadde jeg begynt å få vondt i bekkenet. Legen spurte hvor mye jeg ønsket å jobbe og det var ingen problem å få 50 %.

Etter 4 uker kom jeg for å fornye sykemeldingen og spurte om jeg kunne få 100 % fordi bekkenet var blitt verre så jeg sov ikke om natta. Da dro han på det og mumlet at han fikk problemer med trygdekontoret, men OK da.

Da jeg igjen kom tilbake etter 4 uker var legen blid som en lerke og skrev sykemelding frem til permisjon uten at jeg trengte å si noe.

Jeg har inntrykk av at de fleste leger er på de gravides side og vil mest mulig ta vare på mors og barnets helse. Men unntak finnes, selvsagt.