Samvær med barna, barnas rett!

[noname]

Jeg ser av og til at man truer motparten med samværsnekt eller boikott. Dette skal være straff mot den ene parten.

Eks. :

Min venninne har en sønn på 2 år. Hans far ble kastet ut av deres felles hjem i 12 år fordi hun hadde funnet en annen. Faren til gutten er ikke uten skyld i bruddet, men de har begge sine ting.

For å lage ekstra bruduljer har hun etter 1,5 år kommet med utsagn om at han kanskje ikke er barnets far, kanskje det er den nye mannen. (ønsketenkning...) og forlanger nå DNA test. Dette tar litt tid å få ordnet, og i mellomtiden nekter hun barnefarn (han som betaler bidrag og som står oppført i papirene) samvær. Han har nemlig hatt slag, og er ikke i stand til selv å gjøre alt stell av barnet. Min venninne vil ikke at hans nye samboer skal få noen rolle i sin sønns liv, derfor får ikke lov til å stelle gutten. At hennes nye venn stadig blir omtalt som "pappa" av gutten ser hun ingen problemer med.

Dette er et så grovt tilfelle på mors eventyrlige makt i et amværsspørsmål at jeg får frysninger. Barnefar får lov til å betale neste 4000,- per måned i bidrag, men se sin sønn; å nei.

Jeg kjenner flere andre jenter som snakker nedsettende om sin eks i barnas nærvær, og det er så stygt at jeg bare må si FY! Det kan ødelegge et barnesinn, og det er ikke alltid den som sier ting får den største kjærlighet fra barna når de vokser opp og forstår mer.

I mitt tilfelle har jeg selv lært av mine foreldres feil. Min far gikk fra min mor, snakket senere kun nedsettende om min mor (som han hadde vært gift med i 22 år). Både jeg og min bror har aldri tilgitt han dette, og har til denne dag kun lovord å komme med om vår nå døde mor.

Min eks. har ikke vært helt snill bestandig mens vi har vært sammen. Dog allikevel har han en gang vært mannen jeg valgte å få barn med. Han har gitt meg det mest dyrbare jeg har i verden; og for det elsker jeg han. Han har besøksforbud ovenfor meg og vår datter, men jeg gir allikevel adgang til å se henne så ofte han vil. (Har nå innstallert voldsalarm) Kanskje er jeg veldig naiv, men jeg ser jo at min datter elsker han, og jeg vet at han elsker henne. Er ikke det det viktigste? At barna får samværsrett med sine foreldre?

Dette har kanskje ikke noe på samlivssiden å gjøre, men det er jo fruktene av et samliv vi diskuterer også...

Så til alle som boikotter; tenk først på barna, så på barna og så barna en gang til. Da kan dere eventuelt boikotte, hvis det er for barnes absolutt beste.

[Gjest Queenie]

Jeg er enig med deg. Problemet er slik at man sitter med saa mye sinne, anger, aggressjon og bitterhet etter et samlivbrudd at det blir bare saant. Jeg synes familieraadgivning etter samlivbrudd kan vaere en god maatte aa lette ut trykket og rense lufta.

Jeg kjenner en stakkars fyr som har ALDRI sett soennen sin. Av frykt for konservative foreldre (indremissions folk) saa var det lettere aa si at hun var voldtatt enn at hun hadde hatt en affare (ja, sex!) med fyren i 5 maaneder! Det ble ikke noe sak, men 8 aar senere faar han ikke vite noen ting om ungen-jaevlig synes jeg.

[Gjest calenea]

Barnet her har bare EN far, den hun har delt hus med i 12 år.

Og hun kan ikke nekte han og se sitt eget barn, tror jeg. Hadde jeg vært han så hadde jeg kalt inn til mekling e.l. og søkt om besøksrett. Han skal betale bidrag, men ikke se sitt barn? Nei, det hører ikke sammen.

Nå har jeg ingen erfaring med sånne situasjoner, men jeg synes at hun ikke burde nekte han og hun burde ikke la barnet kalle sin venn for pappa. Og faren har hatt slag og da burde hun la kjæresten hans få stelle barnet, hvem skal ellers stelle det da?

Jeg forslår at de går til mekling og setter opp fordeling på foreldrerett og besøksrett. Det kan han gjøre, det skal han ha rett til, mener jeg.

Men denne venninnen din høres egoistisk ut sånn som hun holder på mot sin tidligere samboer og far til barnet sitt.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Samvær med barn har sannelig sin plass på samlivssidene.

Du peker dessverre på et stort og stygt problem; at foreldre motarbeider hverandre og kan boikotte samvær barna ønsker og trenger.

Så langt det er forsvarlig skal barn være sammen med både sin mamma og sin pappa. Og selv ved rus, vold eller alvorlige sinnlidelser kan det være samvær, men da med nødvendig tilsyn og kontroll.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon ved Familiekontor eller hos lege.

[noname]

Barnet her har bare EN far, den hun har delt hus med i 12 år.

Og hun kan ikke nekte han og se sitt eget barn, tror jeg. Hadde jeg vært han så hadde jeg kalt inn til mekling e.l. og søkt om besøksrett. Han skal betale bidrag, men ikke se sitt barn? Nei, det hører ikke sammen.

Nå har jeg ingen erfaring med sånne situasjoner, men jeg synes at hun ikke burde nekte han og hun burde ikke la barnet kalle sin venn for pappa. Og faren har hatt slag og da burde hun la kjæresten hans få stelle barnet, hvem skal ellers stelle det da?

Jeg forslår at de går til mekling og setter opp fordeling på foreldrerett og besøksrett. Det kan han gjøre, det skal han ha rett til, mener jeg.

Men denne venninnen din høres egoistisk ut sånn som hun holder på mot sin tidligere samboer og far til barnet sitt.

De skulle gå til megling, men hun satt å hånet han slik at han ikke orket mer. Hun fikk stadig medhold vedr. hans uegnethet som far, at hans nye samboer ikke skulle få lov til å hjelpe til etc.

Det er mange egoistiske mennesker som ikke skulle hatt barn....

[Gjest senadana]

De skulle gå til megling, men hun satt å hånet han slik at han ikke orket mer. Hun fikk stadig medhold vedr. hans uegnethet som far, at hans nye samboer ikke skulle få lov til å hjelpe til etc.

Det er mange egoistiske mennesker som ikke skulle hatt barn....

Dette høres ut som en skikkelig b***h. Jeg kan ikke fordra sånne mennesker og de burde definitivt ikke få barn.

For meg høres det ut som om hun vil loppe han for penger og være ond mot han ved å nekte han samvær. Jeg skjønner ikke rettsystemet i dag altså.

Enkelte folk tror alt de hører på. Jeg hadde ikke klart å gjøre noe sånt mot mine barns far. Henge han ut på den måten. Lurer på hvordan hun hadde følt det, hvis det var omvendt.

[Gjest tuba]

Jeg er enig med deg. Problemet er slik at man sitter med saa mye sinne, anger, aggressjon og bitterhet etter et samlivbrudd at det blir bare saant. Jeg synes familieraadgivning etter samlivbrudd kan vaere en god maatte aa lette ut trykket og rense lufta.

Jeg kjenner en stakkars fyr som har ALDRI sett soennen sin. Av frykt for konservative foreldre (indremissions folk) saa var det lettere aa si at hun var voldtatt enn at hun hadde hatt en affare (ja, sex!) med fyren i 5 maaneder! Det ble ikke noe sak, men 8 aar senere faar han ikke vite noen ting om ungen-jaevlig synes jeg.

Hei noname!

Det er utrolig at voksne mennesker kan oppføre seg slik.

Vi sliter med det samme problem.

Min mann har to barn fra et tidligere forhold.Hun sitter og snakker nedsettende om min mann i barnas nærvær,og alle oss andre. Det er så trist.

Vi har også et annet problem; det er at min mann er dansk og har flyttet hit til Norge,mens de bor i Danmark. Hun vil ikke sende barna opp hit og det gjør det vanskelig for oss økonomisk.Vi prøver å holde de avtalene som vi (privat) har satt opp,men det er ikke alltid det går.Nå har vi akkurat giftet oss,så økonomien er ikke den beste. De fikk heller ikke komme til farens bryllup.

Vi vet at barna lider under dette,det er helt forferdelig.

Vet noen om hvordan reglene er;

kan hun nekte å sende barna på besøk til Norge?

Eller har noen gode råd?

Hilsen