Jeg og Squishy krangler

[cecily]

En yoghurt, en frukt eller noe - noe som er mindre enn et vanlig måltid. )

Hva er mengdedefinisjonen på et måltid?

*være vanskelig - og like det* c",)

[cecily]

Ok, så får han fem måltider, da

Ah, jeg vant! c",)

[Lillemus]

Der har du meg, jeg aner ingenting om småbarn.

Skrekk, hvordan skal dette gå?

Jeg lurte fælt på hvordan jeg skulle vite når jeg skulle gi ungen mat husker jeg! ) Vel, de er nå 6 og straks 8 og de lever nå ennå og er friske og sunne! )

[Glimtipper]

Det er denne snuppa også...

Ihvertfall så lenge vi ikke sitter sammen alle sammen (jeg har tre stebarn som er her 40%). DA går det an å sitte ved bordet, og til og med spise litt.

Men jeg har funnet ut at så lenge hun ikke er syk, så orker jeg ikke å dille.

Men jeg kan forstå følelsen din altså!

Ja, alle er forskjellige i hva vi klarer. I tillegg merker jeg at "dille"-grensen min er annerledes i forhold til barnets personlighet. Om Squishy var sutrete og vanskelig på mye, så hadde jeg nok orket mindre.

[cecily]

Jeg lurte fælt på hvordan jeg skulle vite når jeg skulle gi ungen mat husker jeg! ) Vel, de er nå 6 og straks 8 og de lever nå ennå og er friske og sunne! )

Mat er en ting - men hvordan i alle dager skal jeg vite hvor mye småen skal ha på seg til enhver tid?

Beklager Glimtipper, for at jeg sporer helt av her.

[Gemini]

Jeg tror nok heller jeg velger å ta over matingen når han kaster. Ikke fordi jeg tror han vil dø av sult, men fordi han ikke vil bry seg om at måltidet avsluttes. Dermed vil det jo heller ikke ha noen effekt. Men det å ikke få spise selv, det er en konsekvens som vil svi litt i alle fall

Takk for svar

Husk bare at barn gjerne "senser" om mor (eller andre) er fortvilet fordi det spiser sånn eller slik. Barn kan dermed lett ende opp med å bruke maten som et maktmiddel.

Broren min ble bare verre og verre i matveien, spiste nesten bare "livrett" som pølser og annen forholdsvis lite næringsrik mat. Dvs. slik spiste han hjemme når moren min ga ham mat. Andre steder enn hjemme spiste han hva det skulle være, så lenge moren min ikke var til stede da.

[Glimtipper]

Mat er en ting - men hvordan i alle dager skal jeg vite hvor mye småen skal ha på seg til enhver tid?

Beklager Glimtipper, for at jeg sporer helt av her.

Det gjør ingenting

Etter å ha kledd på og av en god del småbarn i barnehagen, så vet jeg at det med mengde klær er forskjellig fra barn til barn. Squishy merket jeg fort var et varmt barn. Jeg har sett han skjelve to ganger på et år og det er etter å ha tatt et bad. Han ble født på slutten av sommeren (august), så da fikk han på seg sparkebukser i bomull og et teppe for når han sovnet. En tynn lue er alltid greit når de er helt nyfødte. Noen barn trives godt med luer helt fram til de er 1,5 år, mens han ble for varm for det etter et par måneder.

Når høsten kom tok vi på han en body, strømpebukser og ulldress. Luer og votter når det ble kaldt nok til det. I tillegg lå han på et ullpledd og hadde et over seg.

På vinteren er det fint med en hjemmestrikket ulldress over strømebukser og body, eventuelt sparkebukse. Dette selvfølgelig i tillegg til posen du har i vogna, selvfølgelig.

Vurder i forhold til barnet ditt, for spedbarn kontrollerer temperaturen dårlig. Bak i nakken er et fint sted å sjekke om du er usikker. Er de for varme, så svetter de eller får utslett. Du vil også kunne kjenne om huden er kald. Ikke kjenn på hender og føtter, da de ofte er kaldere enn resten av kroppen uansett påkledning.

Det er så mye man tenker på og bekymrer seg for i forkant, men når babyen kommer, så blir du ekspert på akkurat ditt barn innen noen uker. Det lover jeg deg

[Glimtipper]

Husk bare at barn gjerne "senser" om mor (eller andre) er fortvilet fordi det spiser sånn eller slik. Barn kan dermed lett ende opp med å bruke maten som et maktmiddel.

Broren min ble bare verre og verre i matveien, spiste nesten bare "livrett" som pølser og annen forholdsvis lite næringsrik mat. Dvs. slik spiste han hjemme når moren min ga ham mat. Andre steder enn hjemme spiste han hva det skulle være, så lenge moren min ikke var til stede da.

Ja, jeg ser det mye i barnehagen, så jeg har vært bevisst på det å ikke stresse med maten. Han spiser det han spiser, prøver jeg å tenke

Men selvfølgelig vil han ikke bli fullstendig skjermet for mine reaksjoner, uansett hvor mye jeg prøver. "Heldigvis" spiser han like lite borte som han gjør hjemme

[bb71]

Kasting på gulvet er et sunnhetstegn og betyr at barnet utforsker!

Vesla er funksjonshemmet, og spesialpedagogen som følger henen på et statlig kompetansesenter sier at man skal ikke hindre barnet i å kaste i gulvet, og man skal ta opp igjen. Gang på gang. Kan man ikke, eller orker ikke, så fjerner man det som kastes... Litt ekstremt, og ikke nødvendig for de fleste bar, men cluet er vel at han ikke skal straffes for dette! Det er et ledd i utviklingen.

Kanskje du skal ha noe å kaste, og en annen kopp/tallerken han kan spise/drikke av?

Dette går over om ikke så lenge!

[Glimtipper]

Kasting på gulvet er et sunnhetstegn og betyr at barnet utforsker!

Vesla er funksjonshemmet, og spesialpedagogen som følger henen på et statlig kompetansesenter sier at man skal ikke hindre barnet i å kaste i gulvet, og man skal ta opp igjen. Gang på gang. Kan man ikke, eller orker ikke, så fjerner man det som kastes... Litt ekstremt, og ikke nødvendig for de fleste bar, men cluet er vel at han ikke skal straffes for dette! Det er et ledd i utviklingen.

Kanskje du skal ha noe å kaste, og en annen kopp/tallerken han kan spise/drikke av?

Dette går over om ikke så lenge!

Tusen takk for det svaret Jeg mener også dette har sammenheng med utforskning og bare er et ledd i utviklingen. Jeg skulle bare virkelig ønske han kunne vente med denne utviklingen til han er ferdig å spise

[bb71]

Tusen takk for det svaret Jeg mener også dette har sammenheng med utforskning og bare er et ledd i utviklingen. Jeg skulle bare virkelig ønske han kunne vente med denne utviklingen til han er ferdig å spise

Om en måned er han nok ferdig med den verste kastingen!

[Glimtipper]

Om en måned er han nok ferdig med den verste kastingen!

Ok, da får jeg gjøre mitt beste for å overse det og holde ut

[Gjest Mom33]

Kasting på gulvet er et sunnhetstegn og betyr at barnet utforsker!

Vesla er funksjonshemmet, og spesialpedagogen som følger henen på et statlig kompetansesenter sier at man skal ikke hindre barnet i å kaste i gulvet, og man skal ta opp igjen. Gang på gang. Kan man ikke, eller orker ikke, så fjerner man det som kastes... Litt ekstremt, og ikke nødvendig for de fleste bar, men cluet er vel at han ikke skal straffes for dette! Det er et ledd i utviklingen.

Kanskje du skal ha noe å kaste, og en annen kopp/tallerken han kan spise/drikke av?

Dette går over om ikke så lenge!

Vel, det er mulig det er riktig i forhold til et barns utvikling, men jeg nekter å tro at man ødelegger barnet ved å lære det at mat spises, ikke kastes/grises med. Det kalles, i min verden, oppdragelse.

Det gjelder forøvrig mange andre felter også, man kan ikke gjøre som man lyster i enhver sammenheng. Å la barnet lære dette, mener jeg er mer ødeleggende for et barn - og dens omgivelser.

[Gjest GA]

Jeg pleide å plassere ungen ved siden av meg i tripp-trappen mens jeg lagde mat, med den øverste skuffen åpen. Fri tilgang på tresleiver etc som kunne kastes i gulvet.

Så kunne jeg røre i maten, plukke opp tresleiver, ungen kaste på gulvet etc i en halvtimes tid.

Hvis hun prøvde det samme med maten fikk hun holde på til det ikke var mer mat igjen å hive ned, da ble alt ryddet bort. Som regel hadde hun spist såpass at det ikke var så mye å kaste ned, og vi tok det som tegn på at hun var mett.

Det der med legging ordner seg når ungen ikke har noe valg. Jeg har jobbet 1-2-3 kvelder i uka siden før ungene ble født, så fra lillesøster var 8 mndr har pappaen tatt kveldsstellet opptil 3 ganger i uka. Det går helt fint :-) Men når jeg er hjemme, vil de fremdeles helst at jeg gjør det...

[cecily]

Det gjør ingenting

Etter å ha kledd på og av en god del småbarn i barnehagen, så vet jeg at det med mengde klær er forskjellig fra barn til barn. Squishy merket jeg fort var et varmt barn. Jeg har sett han skjelve to ganger på et år og det er etter å ha tatt et bad. Han ble født på slutten av sommeren (august), så da fikk han på seg sparkebukser i bomull og et teppe for når han sovnet. En tynn lue er alltid greit når de er helt nyfødte. Noen barn trives godt med luer helt fram til de er 1,5 år, mens han ble for varm for det etter et par måneder.

Når høsten kom tok vi på han en body, strømpebukser og ulldress. Luer og votter når det ble kaldt nok til det. I tillegg lå han på et ullpledd og hadde et over seg.

På vinteren er det fint med en hjemmestrikket ulldress over strømebukser og body, eventuelt sparkebukse. Dette selvfølgelig i tillegg til posen du har i vogna, selvfølgelig.

Vurder i forhold til barnet ditt, for spedbarn kontrollerer temperaturen dårlig. Bak i nakken er et fint sted å sjekke om du er usikker. Er de for varme, så svetter de eller får utslett. Du vil også kunne kjenne om huden er kald. Ikke kjenn på hender og føtter, da de ofte er kaldere enn resten av kroppen uansett påkledning.

Det er så mye man tenker på og bekymrer seg for i forkant, men når babyen kommer, så blir du ekspert på akkurat ditt barn innen noen uker. Det lover jeg deg

Det løftet der håper jeg jammen er sant.

Takker for tips.

[cecily]

Jeg pleide å plassere ungen ved siden av meg i tripp-trappen mens jeg lagde mat, med den øverste skuffen åpen. Fri tilgang på tresleiver etc som kunne kastes i gulvet.

Så kunne jeg røre i maten, plukke opp tresleiver, ungen kaste på gulvet etc i en halvtimes tid.

Hvis hun prøvde det samme med maten fikk hun holde på til det ikke var mer mat igjen å hive ned, da ble alt ryddet bort. Som regel hadde hun spist såpass at det ikke var så mye å kaste ned, og vi tok det som tegn på at hun var mett.

Det der med legging ordner seg når ungen ikke har noe valg. Jeg har jobbet 1-2-3 kvelder i uka siden før ungene ble født, så fra lillesøster var 8 mndr har pappaen tatt kveldsstellet opptil 3 ganger i uka. Det går helt fint :-) Men når jeg er hjemme, vil de fremdeles helst at jeg gjør det...

Nå måtte jeg virkelig le her jeg sitter. Noe så morsomt som den kasteøkta!

[sammfunnskritiker]

Miljøbetingelser miljøbetingelser

,miljøbetingelser, det er det eneste du kan gjøre noe med.

[Gjest GA]

Nå måtte jeg virkelig le her jeg sitter. Noe så morsomt som den kasteøkta!

Ja, det er ganske fornøyelig. Særlig når ungen "skvetter" og kniiiper igjen øynene _før_ sleiva treffer gulvet!

[grot]

Vel, det er mulig det er riktig i forhold til et barns utvikling, men jeg nekter å tro at man ødelegger barnet ved å lære det at mat spises, ikke kastes/grises med. Det kalles, i min verden, oppdragelse.

Det gjelder forøvrig mange andre felter også, man kan ikke gjøre som man lyster i enhver sammenheng. Å la barnet lære dette, mener jeg er mer ødeleggende for et barn - og dens omgivelser.

Enig:-)

[Gjest personlighet]

Ja, alle er forskjellige i hva vi klarer. I tillegg merker jeg at "dille"-grensen min er annerledes i forhold til barnets personlighet. Om Squishy var sutrete og vanskelig på mye, så hadde jeg nok orket mindre.

Så han har en så flott personlighet at det lar seg forsvare å dille og dulle med?? Jeg må nesten le litt her... Hadde han vært sutrete som andre barn så hadde han ikke fortjent å bli dullet så med, men min lill tass er jo så skjønn!!! Vi er alle myrsniper, men det må være grenser da? I tilfelle du blir fornærmet nå så får jeg være anonym:-)