Neaten garantert brudd

[Jesper-75]

Hun ønsker ikke mer og har valgt å flytte. Vi har hatt våre problemer over litt over ett år, og prøvd å løse disse, uten å lykkes helt. det går på å få fastere rammer økonomisk, forskjell i meninger og synspunkter om mye bla.Vi har kommet inn i en ond sirkel. Hun lukker seg inne når ting ikke er bra. Jeg har etterlyst henne som kjæreste, hun føler press, lukker seg mer inne, jeg fortsetter når ikke noe skjer, blir verre osv. Nå har det gått så langt at hun føler hun har blitt spist opp innvendig og alt er helt tomt og borte. Hun føler ingenting for meg lenger og sier hun vil tenke over dette, men at det mest sannsynlig er slutt og meget liten mulighet for å i det hele tatt prøve noe. Har foreslått terapi, men hun synes det er for sent. Sier hun ikke føler noe lenger for meg.Jeg er villig til og ønsker å forandre på mye av meg selv for å prøve, men ingenting hjelper. Hun er helt låst og alt er negativt. Hun vil være 100% sikker på at hun gjør det rette (avslute forholdet), før hun gjør det. Føler hun bruker denne pausen på negative tanker, og at det er allerede avgjort.Vi bygger hus sammen i disse dager, har barn.Jeg elsker henne og skulle ønske vi kunne prøvd et eller annet for å bekrefte eller avkrefte at vi kunne fått til noe igjen. Hva bør og kan jeg gjøre?

[Gjest også oppbrukt]

Det hørest ut som om du har gjort mye positivt.Det at du vil prøve samtaleterapi, er kjempe flott! Bygge hus og lite barn, kan gjøre sitt til at alle å en hver føler seg oppbrukt. Jeg vil bare si at du må bare vente å se. Ingen kan pressest inn i et forhold, da går det i noen år, for så å gå til grunne. Om hun virkelig elsker deg kommer hun tilbake.

[ylvali1365381015]

synes det er en selvfølge å prøve absolutt alt for å reise forholdet så lenge det er barn involvert. men da må hun jo være motivert.alt går med motivasjon. har du spurt henne om det har skjedd andre ting, i henne selv eller konkrete ting, som hun ikke forteller deg om?

det er forøvrig velkjent at det er en prøvelse for et ekteskap å bygge hus. småbarnstiden er travel nok i seg selv.

ta kontakt med familierådgivning og inviter henne med, vil hun ikke så dra selv. skaff barnevakt o dra bort en langhelg, om ikke annet så for å sitte på hotellrommet og få snakket ut i fred og ro, uten andre forstyrrelser. det er ikke rart det går galt hvis ikke dere begge tar tak.

synes det er feigt av henne å være så deffensiv og likegyldig. samliv er krevende, av og til den vanskeligste jobben man gjør. man må prøve før man konkluderer med at det er for sent.

vis at du har det initiativet hun mangler, ta tak og vis henne at du kan endre deg (litt iallefall) og elsker henne.

da har du gjort ditt, også for å overbevise henne om at dere har potensiale.

har vært der selv, det gikk faktisk bra med masse innsets fra begge.

Lykke til!

Ønsker dere alt godt.

mvh,

[Jesper-75]

synes det er en selvfølge å prøve absolutt alt for å reise forholdet så lenge det er barn involvert. men da må hun jo være motivert.alt går med motivasjon. har du spurt henne om det har skjedd andre ting, i henne selv eller konkrete ting, som hun ikke forteller deg om?

det er forøvrig velkjent at det er en prøvelse for et ekteskap å bygge hus. småbarnstiden er travel nok i seg selv.

ta kontakt med familierådgivning og inviter henne med, vil hun ikke så dra selv. skaff barnevakt o dra bort en langhelg, om ikke annet så for å sitte på hotellrommet og få snakket ut i fred og ro, uten andre forstyrrelser. det er ikke rart det går galt hvis ikke dere begge tar tak.

synes det er feigt av henne å være så deffensiv og likegyldig. samliv er krevende, av og til den vanskeligste jobben man gjør. man må prøve før man konkluderer med at det er for sent.

vis at du har det initiativet hun mangler, ta tak og vis henne at du kan endre deg (litt iallefall) og elsker henne.

da har du gjort ditt, også for å overbevise henne om at dere har potensiale.

har vært der selv, det gikk faktisk bra med masse innsets fra begge.

Lykke til!

Ønsker dere alt godt.

mvh,

Takk. Fornuftige ord.Ja, jeg synes man bør prøve absolutt alt, spes med barn i bilde. Problemet er at hun førler hun har prøvd og prøvd (noe hun har lett for å holde for seg selv) over så lang tid, månedsvig, ja kanskje et år uten at det har blitt foramdringer. Det har spist henne opp og hun har ingen følelser lenger. Hun skal gi meg beskjed om det forandrer seg, men hun tror det ikke selv. Hun ønsker at ting skal være bra men klarer ikke å presse frem noe som ikke er der. Jeg må bare sitte på gjerdet, alt annet blir mas for henne. Veldig vanskelig, for jeg har tro og håp for oss, noe jeg mener og ikke bare håper.

[ylvali1365381015]

Takk. Fornuftige ord.Ja, jeg synes man bør prøve absolutt alt, spes med barn i bilde. Problemet er at hun førler hun har prøvd og prøvd (noe hun har lett for å holde for seg selv) over så lang tid, månedsvig, ja kanskje et år uten at det har blitt foramdringer. Det har spist henne opp og hun har ingen følelser lenger. Hun skal gi meg beskjed om det forandrer seg, men hun tror det ikke selv. Hun ønsker at ting skal være bra men klarer ikke å presse frem noe som ikke er der. Jeg må bare sitte på gjerdet, alt annet blir mas for henne. Veldig vanskelig, for jeg har tro og håp for oss, noe jeg mener og ikke bare håper.

Har _hun_ jobbet med deres problemer i månedsvis og ikke sett endringer? Det går ikke an å si det slik, synes jeg. Har hun opplevd problemer bør hun ha formidlet det tidlig , slik at du kunne ha kommet på banen. Det må være et felles prosjekt, der du er klar over hvor skoen trykker for henne. Da først får du en reell sjanse til å endre ugunstige adferdsmønster. Det er essensielt for en pertner å vite hvor man står, slik at man kan jobbe med seg selv og også formidle det som føles utfordrende selv. For meg ser det ut som om hun har hoppet over kommunikasjonsbiten, og det er jo selve bindeleddet i ethvert forhold. Uansett hvem man er sammen med må den være på plass, ellers blir det som å løpe fra rom til rom i livet. Det er slitsomt, men sånn er det. Man kan ikke rømme unna seg selv.

Hun har sine utfordringer også_ hva har hun sagt om dem? Regner med at deres situasjon er tosidig, som naturlig er. Dere må innom en eller annen form for mekling eller rådgivning uansett, hvorfor vil hun ikke da gi det en sjanse før selve skillsmissen?

Jeg er selv skillsmissebarn og vet hva det kan bringe med seg etterhvert som nye partnere kommer inn i bildet. Håper hun også temker på følgene og skjønner at gresset ikke er grønnere på den andre siden- man kommer uansett ikke unna seg selv. Det blir bare andre kamper. Det sier nå mine foreldre, enda de var fiender og nå har vært igjennom utfordringer i sine nye ekteskap.

Vær vågal og romantisk, men ikke press deg på. Bare vis at du er villig til å gå den kronglete stien med henne. Så får det være opp til henne å ev. avvise. Beundrer deg for din kjærlighet og gode vilje. Virkelig!

Lykke til igjen! :-)

Mvh,

[Jesper-75]

Har _hun_ jobbet med deres problemer i månedsvis og ikke sett endringer? Det går ikke an å si det slik, synes jeg. Har hun opplevd problemer bør hun ha formidlet det tidlig , slik at du kunne ha kommet på banen. Det må være et felles prosjekt, der du er klar over hvor skoen trykker for henne. Da først får du en reell sjanse til å endre ugunstige adferdsmønster. Det er essensielt for en pertner å vite hvor man står, slik at man kan jobbe med seg selv og også formidle det som føles utfordrende selv. For meg ser det ut som om hun har hoppet over kommunikasjonsbiten, og det er jo selve bindeleddet i ethvert forhold. Uansett hvem man er sammen med må den være på plass, ellers blir det som å løpe fra rom til rom i livet. Det er slitsomt, men sånn er det. Man kan ikke rømme unna seg selv.

Hun har sine utfordringer også_ hva har hun sagt om dem? Regner med at deres situasjon er tosidig, som naturlig er. Dere må innom en eller annen form for mekling eller rådgivning uansett, hvorfor vil hun ikke da gi det en sjanse før selve skillsmissen?

Jeg er selv skillsmissebarn og vet hva det kan bringe med seg etterhvert som nye partnere kommer inn i bildet. Håper hun også temker på følgene og skjønner at gresset ikke er grønnere på den andre siden- man kommer uansett ikke unna seg selv. Det blir bare andre kamper. Det sier nå mine foreldre, enda de var fiender og nå har vært igjennom utfordringer i sine nye ekteskap.

Vær vågal og romantisk, men ikke press deg på. Bare vis at du er villig til å gå den kronglete stien med henne. Så får det være opp til henne å ev. avvise. Beundrer deg for din kjærlighet og gode vilje. Virkelig!

Lykke til igjen! :-)

Mvh,

Hei Ylvali. Jeg kan bare si meg helt enig med deg. Du virker som ei virkelig fornuftig og oppegående jente. HAdde bare hun vært som deg og sett de samme tingene, mulighetene og løsningene. Kan ikke gjøre annet enn å sitte å håpe på det nå. Men samtidig elsker henne for mye til å klare å bare gi slipp. Føler jeg må gi alt, så det er jo litt av et dilemma.

[ylvali1365381015]

Hei Ylvali. Jeg kan bare si meg helt enig med deg. Du virker som ei virkelig fornuftig og oppegående jente. HAdde bare hun vært som deg og sett de samme tingene, mulighetene og løsningene. Kan ikke gjøre annet enn å sitte å håpe på det nå. Men samtidig elsker henne for mye til å klare å bare gi slipp. Føler jeg må gi alt, så det er jo litt av et dilemma.

Hei på deg Jesper!

Ønsker deg alt godt og håper og tror at du uansett kommer deg igjennom vanskene.

Hold motet oppe.

:-) mvh,

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke lett å snu fastlåste tanker, slik du beskriver at kona di har nå. Men selv om alt er over fra hennes side og slutt, synes jeg samlivspartnere som har bodd sammen i flere år og har barn sammen, skal være såpass lojale overfor hverandre, at de setter seg ned sammen og vil diskutere saken. Taushet og lapp på benken er ikke bra.

Å avslutte et forhold er like viktig som å starte et forhold. Ta initiativ overfor henne og be om en skikkelig prat om saken.

Jeg håper hun klarer og vil fortelle det ordentlig hva som har gått galt. En ting er at følelsene er tomme eller borte. Men kan du få vite hvorfor de har blitt borte.

Hva er du hun savner og ikke har fått innfridd av sinie behov?

Jeg tar ofte mot par der den ene nesten er sikker i sin sak om brudd. Likvel oppfordrer jeg til å samtale, for å vise såpass respekt for hverandre, at man også går på en ordentlig måte. Ingen kommer utenom kommunikasjon da.