Frustrert!

[Gjest volum]

Jeg har begynt å "se" på menn via internett, selv om jeg har samboer (11 år). Har ikke utvekslet meldinger osv., jeg bare ser. Jeg tenker, bare se ikke røre.Jeg har en samboer jeg ikke føler virkelig hører på meg lenger. Ikke det at jeg klager over ting han ikke har gjort osv. Han er flink han. Hører ikke på meg, det jeg egentlig sier. Jeg er ganske åpen og presis når jeg sier at kunne ikke vi/jeg osv.

Problemet er vel at han har skuffet meg i ganske sårbare situasjoner, dette er noe som gnager på meg.Han er livredd for å gifte seg, jeg ønsket dette tidl. da jeg mente at det å være gift var trygger. Han har fridd 2 ganger for så å trekke seg. Han sier, en gang senere. Dette har han sagt i flere år nå. Dette har gjort til at jeg ikke ønsker å gifte meg. En gang lå jeg på sykehuset når han sa det og var veldig syk.En annen gang ble jeg gravid (med han), da var han helt i fistel, ønsket ikke flere barn, Dermed abort, men jeg var den som gikk til legen å fikk det utført. Jeg stoler ikke på han i det hele tatt lenger.

Hvis, når og om, er jeg lei av. Er jeg uærlig mot han når jeg ser på, men ikke rører?

Jeg tror selv at dette samboerskapet er på tur ut i historien, slik ting er i dag. Håpet om en bedre fremtid er der, jeg er jo veldig glad i gutten. Orker bare ikke mere hvis, når og om.Slik har det vært i 9 år.

[Gjest kjære deg]

Huff jeg syns dette hørtes trist ut. Jeg ønsker deg noe bedre enn denne karen her. Ikke vil han gifte seg og ikke vil han ha barn.

Spør deg selv om du bare tar til takke med han fordi han har blitt en gammel vane. Spør deg selv om du har blitt såpass nedpsyket av dette forholdt at du ikke tenker klart. Hadde jeg vært deg ville jeg prøvd å finne en vei ut av dette forholdet. Eller forresten... samlivsterapi først. Der får dere noen til å se forholdet objektivt utenifra.

Ønsker deg et lykkelig samliv med en mann som elsker DEG og vil ha barn med DEG. Det fins faktisk slike menn der ute