utslitt av jobben

[Gjest ariela]

Hei,

Jeg er en jente midt i tyveårene. Jeg har en jobb som er stressende og fysisk slitsom. Men jeg elsker jobben, synes den er helt topp. Problemet er bare at jeg føler at jeg gir alt på jobb, og har ingen energi igjen når jeg kommer hjem. Jeg bruker fritida på å sove eller gå turer. Jeg har vært til lege og fått undersøkt at alt er i orden med meg. Likevel føler jeg meg helt utslitt. Nå har jeg muligheter til å gå ned i åtti prosent stilling, og jeg vurderer dette sterkt. Jeg ønsker å opprettholde et liv ved siden av jobben. Samtidig føler jeg at det er galt å ikke jobbe hundre prosent nå som jeg er ung. Så er det jo dette med lønn og pensjon. Hva ville du gjort i min situasjon?

[Gjest vilikkesinicket]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg er på samme alder og jobber innen helse/sosial. Jobber hardt og jobber 100 %,føler meg ofte sliten.

Pga mye sykmeldinger osv så er arbeidspresset relativt hardt og det er ofte vi unge og litt ferske som jobber ræva av oss der jeg arbeider. Vi er nok ofte for dårlig til å delegere videre og til å si fra om at vi trenger hjelp. Skal takle alt selv!

Hvis du begynner å jobbe 80 % tror du ikke at du vil prøve å rekke like mye på den tida som da du jobba 100 %? Slik at det blir like slitsomt?

Har en venninne som også jobber på en institusjon og hun jobber 80 % men jobber tilsvarende 110% på samme tida. Tar ikke matpause eller noe.

Tror vi unge kvinner ikke skal tro at vi er uovervinnelige og så sterke og utholdende alltid. Vi må bli flinkere til å si fra om at det trengs flere folk, flere må bistå til å løse oppgavene! Hvis en jobber som en tulling så ender vi bare opp som noen kjerringer med fibromyalgi og trygd om 25 år. (Ikke sagt for å fornærme noen med diagnosen eller med trygdeytelser, men sånn ender det ofte med "flinke jenter".

[Gjest ariela]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg er på samme alder og jobber innen helse/sosial. Jobber hardt og jobber 100 %,føler meg ofte sliten.

Pga mye sykmeldinger osv så er arbeidspresset relativt hardt og det er ofte vi unge og litt ferske som jobber ræva av oss der jeg arbeider. Vi er nok ofte for dårlig til å delegere videre og til å si fra om at vi trenger hjelp. Skal takle alt selv!

Hvis du begynner å jobbe 80 % tror du ikke at du vil prøve å rekke like mye på den tida som da du jobba 100 %? Slik at det blir like slitsomt?

Har en venninne som også jobber på en institusjon og hun jobber 80 % men jobber tilsvarende 110% på samme tida. Tar ikke matpause eller noe.

Tror vi unge kvinner ikke skal tro at vi er uovervinnelige og så sterke og utholdende alltid. Vi må bli flinkere til å si fra om at det trengs flere folk, flere må bistå til å løse oppgavene! Hvis en jobber som en tulling så ender vi bare opp som noen kjerringer med fibromyalgi og trygd om 25 år. (Ikke sagt for å fornærme noen med diagnosen eller med trygdeytelser, men sånn ender det ofte med "flinke jenter".

Hvis du begynner å jobbe 80 % tror du ikke at du vil prøve å rekke like mye på den tida som da du jobba 100 %? Slik at det blir like slitsomt?

Nei, slik fungerer ikke mitt arbeid. Jeg tror derimot at jeg ville gjort en bedre innsats hvis jeg var mer opplagt. Så det går mer på det at jeg føler at jeg bør jobbe 100%. Jeg vurderer ikke å kutte ned fordi jeg er lat, men jeg vil ha mer energi. Overskudd til å gjøre ting på fritida, i stedet for å bare ligge rett ut. Jeg har ikke ork til å kjøpe inn nye klær, klippe håret eller noe. Alt utsettes fordi jeg venter på overskudd. Jeg har et enormt søvnbehov, og føler jeg går og gjesper hele tida på jobb hvis jeg "bare" har fått åtte timers søvn. Føler meg ikke opplagt etter helg engang.

[Mista nikket]

Hvis du begynner å jobbe 80 % tror du ikke at du vil prøve å rekke like mye på den tida som da du jobba 100 %? Slik at det blir like slitsomt?

Nei, slik fungerer ikke mitt arbeid. Jeg tror derimot at jeg ville gjort en bedre innsats hvis jeg var mer opplagt. Så det går mer på det at jeg føler at jeg bør jobbe 100%. Jeg vurderer ikke å kutte ned fordi jeg er lat, men jeg vil ha mer energi. Overskudd til å gjøre ting på fritida, i stedet for å bare ligge rett ut. Jeg har ikke ork til å kjøpe inn nye klær, klippe håret eller noe. Alt utsettes fordi jeg venter på overskudd. Jeg har et enormt søvnbehov, og føler jeg går og gjesper hele tida på jobb hvis jeg "bare" har fått åtte timers søvn. Føler meg ikke opplagt etter helg engang.

Høres ut som om du er i et "gi"yrke. Et sted som du må bruke hele deg. Høres nesten ut som om du er utbrent. Kanskje det hadde vært en tanke å sykemelde seg en stund før du helt møter veggen.

[amerikafareren]

For all del jobb 100% videre. Tenk på pensjon og lønn. Du nevner ikke om du har barn, men hva har du tenkt når den tid kommer?

[Gjest vilikkesinicket]

Hvis du begynner å jobbe 80 % tror du ikke at du vil prøve å rekke like mye på den tida som da du jobba 100 %? Slik at det blir like slitsomt?

Nei, slik fungerer ikke mitt arbeid. Jeg tror derimot at jeg ville gjort en bedre innsats hvis jeg var mer opplagt. Så det går mer på det at jeg føler at jeg bør jobbe 100%. Jeg vurderer ikke å kutte ned fordi jeg er lat, men jeg vil ha mer energi. Overskudd til å gjøre ting på fritida, i stedet for å bare ligge rett ut. Jeg har ikke ork til å kjøpe inn nye klær, klippe håret eller noe. Alt utsettes fordi jeg venter på overskudd. Jeg har et enormt søvnbehov, og føler jeg går og gjesper hele tida på jobb hvis jeg "bare" har fått åtte timers søvn. Føler meg ikke opplagt etter helg engang.

Dersom det ikke fins andre muligheter til at du kan få mer overskudd når du har fri så syns jeg du skal gå for 80 %. Det er nå du lever og er ung - viktig å ikke søle bort disse åra med å være en jobbzombie.

Om du med tiden føler at overskuddet er kommet tilbake og du kan jobbe mer så er det kanskje muligheter for å jobbe ekstra eller å få økt stillingen?

Kan du drøfte problemstillingen med kollega, fagforening eller en leder?

Kan hende det er flere ting som kan gjøres for at arbeidet ikke skal føles så energitappende? Du er antagelig ikke alene om å ha det slik der du jobber..?

[fresja]

Jeg frykter for at dersom du går ned til 80%, får du like mye å gjøre, og stresser enda mer. De ansetter neppe en i 20% stilling, slik at både du og dine kolleger får det enda travlere.

[Gjest vilikkesinicket]

Kom på en ting.. kanskje du kan jobbe 80 % og være sykmeldt 20 %? Kommer jo selvsagt an på om du er "syk", noe det høres ut som du ikke har fått noe bekreftelse på selv om du er "utslitt".

Har du undersøkt om du kan ha depresjon?

[ylvali1365381015]

Høres for meg ut som om det finnes en soleklar løsning i ditt tilfelle. Du har vel egentlig bestemt deg også? Livet er mer enn jobb og penger. Har du økonomisk mulighet, TAKK JA TIL 80% !!!

Og kos deg de timene du får frigitt. Hent livet tilbake!

Lykke til!

Mvh,

[fugazi]

For all del jobb 100% videre. Tenk på pensjon og lønn. Du nevner ikke om du har barn, men hva har du tenkt når den tid kommer?

det var jo veldig kortsiktig tenkt.

[amerikafareren]

det var jo veldig kortsiktig tenkt.

Å tenke pensjonspoeng er ikke akkurat kortsiktig.

[Gjest ikkenickher]

Kom på en ting.. kanskje du kan jobbe 80 % og være sykmeldt 20 %? Kommer jo selvsagt an på om du er "syk", noe det høres ut som du ikke har fått noe bekreftelse på selv om du er "utslitt".

Har du undersøkt om du kan ha depresjon?

Det synes jeg var en dårlig idé.

[Gjest ikkenickher]

Slik er det da for mange, og hverdagene er travle. Jeg synes du skal fortsette i jobben og ellers hvile og mosjonere når du har lyst til det. Du har også helgene å ta deg inn på.

[Gjest ariela]

Kom på en ting.. kanskje du kan jobbe 80 % og være sykmeldt 20 %? Kommer jo selvsagt an på om du er "syk", noe det høres ut som du ikke har fått noe bekreftelse på selv om du er "utslitt".

Har du undersøkt om du kan ha depresjon?

Jeg fikk diagnose depresjon for et år siden, har jo følt meg bedre etter det, men jeg er nok lett deprimert enda. Det føles helt håpløst, jeg gjør hva jeg kan for å bli bedre, lever sunnt. Men jeg blir ikke kvitt tunge tanker. Og jeg blir ikke bare utslitt av arbeid, men også av trening og alt sosialt. Ettersom jeg ikke er fast ansatt er det veldig dumt av meg å sykemelde meg, ettersom det vil bli så godt som umulig å få fast jobb etterpå. Dessuten blir jeg mer deprimert av å gå hjemme uten mål og mening. Nei, jeg forstår virkelig ikke hva annet jeg kan gjøre enn å forsøke å unngå alt sosialt liv, kun trene lett, og fortsette i full stilling.

[Gjest ariela]

For all del jobb 100% videre. Tenk på pensjon og lønn. Du nevner ikke om du har barn, men hva har du tenkt når den tid kommer?

Jeg tenker langsiktig ja, og det er derfor jeg mener at jeg er nødt til å jobbe fullt. Jeg får heller kutte ut alt liv utenom jobben. Hver dag går med til å hvile etter jobb, gå en tur, og så legge seg for å våkne uthvilt neste dag. I helgene gjør jeg alt jeg ikke rakk i uka, dvs husarbeid og innkjøp.

Barn? Skulle så gjerne hatt barn, men jeg kan ikke forstå at jeg noen gang skal klare ta vare på et barn jeg som ikke orker noen ting.

[Gjest ariela]

Å tenke pensjonspoeng er ikke akkurat kortsiktig.

sant nok. Men når det er sagt, du kommer ikke langt uten helsa.

[Gjest ariela]

Høres for meg ut som om det finnes en soleklar løsning i ditt tilfelle. Du har vel egentlig bestemt deg også? Livet er mer enn jobb og penger. Har du økonomisk mulighet, TAKK JA TIL 80% !!!

Og kos deg de timene du får frigitt. Hent livet tilbake!

Lykke til!

Mvh,

Nei, jeg har ikke bestemt meg. Men etter å ha tenkt mye, og lest svarene nedover, så kommer jeg frem til noe. Jeg skal ikke skåne staten, hvis jeg blir værre og ikke har mulighet til å jobbe 100%, så skal jeg ha trygd for resten. Nå er dette selvsagt siste løsning, jeg vil gjøre hva jeg kan for å klare å beholde 100%. Men, jeg skal ikke gå ned i prosent pga depresjon/utbrendthet.

[Gjest Håper jeg du gjør]

Nei, jeg har ikke bestemt meg. Men etter å ha tenkt mye, og lest svarene nedover, så kommer jeg frem til noe. Jeg skal ikke skåne staten, hvis jeg blir værre og ikke har mulighet til å jobbe 100%, så skal jeg ha trygd for resten. Nå er dette selvsagt siste løsning, jeg vil gjøre hva jeg kan for å klare å beholde 100%. Men, jeg skal ikke gå ned i prosent pga depresjon/utbrendthet.

Trygd? Fordi du er sliten?? Du tuller nå?

[Gjest ariela]

Trygd? Fordi du er sliten?? Du tuller nå?

det var ikke det jeg sa. Jeg er deprimert, og over normalt sliten. Jeg er ikke uthvilt etter helgen. Og dersom dette vedvarer og ender med utbrendthet, ja da kommer jeg til å gå til legen. Alle gjør jo det, så hvorfor skal jeg skåne staten? Blir jeg syk, ja så skal jeg få trygd. Men jeg lover deg jeg kommer til å jobbe ræva av meg for å unngå det. Men å gå ned i % om jeg blir syk, NEI

[Gjest Håper jeg du gjør]

det var ikke det jeg sa. Jeg er deprimert, og over normalt sliten. Jeg er ikke uthvilt etter helgen. Og dersom dette vedvarer og ender med utbrendthet, ja da kommer jeg til å gå til legen. Alle gjør jo det, så hvorfor skal jeg skåne staten? Blir jeg syk, ja så skal jeg få trygd. Men jeg lover deg jeg kommer til å jobbe ræva av meg for å unngå det. Men å gå ned i % om jeg blir syk, NEI

Alle gjør jo det?? Ærlig talt! Jeg er også dødssliten når jeg kommer fra jobb. Men slik er det. Du klarer i det minste å gå en tur hver dag, så SÅ sliten kan du da ikke være?

Nei, lær deg å stresse litt ned på jobb, si i fra til sjefen om hvordan du føler det, slik at andres skattepenger slipper å bli brukt fordi du søker trygd ettersom alle andre gjør det!