Hva er passelig konsekvens for en jente på 14 år?

[Gjest Er så lei dette nå]

Datteren min på 14 år har vanskelig for å holde regler. Hun kommer ikke hjem til avtalt tid. Det kan dreie seg opptil 2 timer for sent på kvelden. Dette har skjedd flere ganger, og begynner å bli temmelig lei. Hun demostrerer og er frekk på toppen av det hele. Hun er også så frekk at hun ikke tar tlf når jeg ringer,, eller legger på. Nå har jeg prøvd med konsekvenser som mindre ukelønn, og tidligere inn om kvelden. Dette ser ikke ut til å funke. Har noen et råd eventuelt en plan jeg kan lage og følge? Er alene med henne, og far er ikke på banen på noen måte.

[Dorthe]

Dette er sikkert ikke PK, men i slike tilfelle som forsentkommet hjem har jeg gitt husarrest som straff. Dessuten har jeg nektet dem å se på tv. Veldig kjedelig for dem, man faktisk enda verre for meg som må være hjemme å passe på, men det hjalp på mine to i hvert fall.

[Gjest GA]

Du får innføre gammeldags husarrest. Holde stramme tøyler til hun viser at hun kan holde avtaler.

[MsSophie]

Du må være konsekvent, konsekvent, konsekvent:-)

Det nytter ikke med litt mindre lommepenger, å komme hjem to timer etter avtalt tid, nekte å ta telefonen ol, når man er såpass ung, er ting som kan utarte seg til å bli relativt alvorlige hvis det ikke gripes fatt i med en gang.

Sett opp liste, gjerne i samråd med datteren din, over hvilke regler som gjelder, og hvilke konsekvenser som skjer når hun bryter/overholder disse.

Null lommepenger, husarrest,ingen kontantkort, ingen tilgang til internett etc. Men i tillegg kan det være lurt å belønne ekstra når hun over en periode faktisk har overholdt reglene.

[natolars]

Jeg er ingen forelder, så jeg skal kanskje være forsiktig med å gi råd til de som faktisk _er_ foreldre. Men slik jeg ser det er ukelønn noe man må gjøre seg fortjent til. Det betyr at man skal utføre de plikter man har og følge de reglene foreldrene har satt opp. Hvis man gir blanke, så fortjener man heller ingen lønn. Slik er det i den virkelige verden også. Jeg vil tro at en 14-åring vil forstå dette, selv om det garantert ikke blir populært.

Sett hardt mot hardt. En eller annen gang må man lære at handlinger får konsekvenser.

Men som sagt, jeg er ingen forelder. ;-)

Mvh

[amerikafareren]

Når hun er så ung kan du stenge henne inne, og det pleier å hjelpe.

[Gjest DET fungerer]

Konfisker mobilen hennes.

[Hawkwind]

Restriksjoner i forhold til det sosiale livet vil nok fungere best.

Mobilarrest er svært effektivt.

Husarrest og tilhørende tv- og internett-forbud vil og kunne ha en virkning.

Såfremt tiltak som dette settes i verk etter dialog hvor barnet blir gjort oppmerksom på at regelbrudd vil medføre konsekvenser.

Et annet effektivt virkemiddel vil kunne være at innkjøp av nye klær og slik er avhengig av å overholde regler, samt å ta seg av plikter i hjemmet.

I og med at barnet uansett vil ha behov for noe klær; vil virkemiddelet være effektivt ved at overholdelse av regler medfører medbestemmelse, regelbrudd medfører at mamma finner billige "kjerringklær" i voksen dame butikk.

Eksempelvis.

[sammfunnskritiker]

Igjen overrasker det meg hvor raskt foreldre tyr til straff- og hvor fokuset plasseres: "hvordan kan vi straffe og gi konsekvenser".

For meg dreier dette seg mer om foreldre som har "driti på draget", og som har gjort seg selv til en defus, svak voksen, men lite rom for ros og annerkjennelse av barnet.

Å straffe med nevnte metoder tror jeg bidrar til en ungdom i mer "opprør", enn en ungdom i mer "samarbeid, relasjon med foreldrene".

Altså tar man et valg. Hva vil en for seg selv, familien og ungdommen?

Jeg tror foreldrene her må bli tydeligere voksenpersoner- og bli flinkere til å møte ungdommen der den er.

(heng meg gjerne...eller hjerne).

[Glimtipper]

Jeg tror ikke det vil hjelpe med flere restriksjoner. Dere trenger å snakke sammen på en ordentlig måte. Respekter hennes meninger.

Jeg skulle ha skrevet mer, men har ikke tid nå.

[Hawkwind]

Igjen overrasker det meg hvor raskt foreldre tyr til straff- og hvor fokuset plasseres: "hvordan kan vi straffe og gi konsekvenser".

For meg dreier dette seg mer om foreldre som har "driti på draget", og som har gjort seg selv til en defus, svak voksen, men lite rom for ros og annerkjennelse av barnet.

Å straffe med nevnte metoder tror jeg bidrar til en ungdom i mer "opprør", enn en ungdom i mer "samarbeid, relasjon med foreldrene".

Altså tar man et valg. Hva vil en for seg selv, familien og ungdommen?

Jeg tror foreldrene her må bli tydeligere voksenpersoner- og bli flinkere til å møte ungdommen der den er.

(heng meg gjerne...eller hjerne).

Gulrota fungerer ofte best ja; men den blir virkningsløs om man ikke og har en pisk i bakhånd.

Men uansett hva man gjør og hvilke metoder man følger, må man ha en dialog hvor spillereglene avklares i forkant, og justeres ved behov.

Som må inneha en viss grad av logikk, og som må følges opp slik at voksenpersonen forblir forutsigbar og at rammene i de opptrukne grenser blir en trygghet (om enn irriterende sådan) og ikke et fengsel.

[sammfunnskritiker]

Gulrota fungerer ofte best ja; men den blir virkningsløs om man ikke og har en pisk i bakhånd.

Men uansett hva man gjør og hvilke metoder man følger, må man ha en dialog hvor spillereglene avklares i forkant, og justeres ved behov.

Som må inneha en viss grad av logikk, og som må følges opp slik at voksenpersonen forblir forutsigbar og at rammene i de opptrukne grenser blir en trygghet (om enn irriterende sådan) og ikke et fengsel.

Dersom gulroten er lokkemat og pisken inevestert og brukt fordi en ikke kan bedre måter å håndere konflikter på, blir begge deler feil.

De som kan samhandling slipper nemlig, gulrot og pisk- forde de kan og vet å bruke andre metoder!

Gulrot og pisk er avleggs.(men fortsatt i bruk av de som ikke vet og kan bedre).

[Gjest fjortismamma.....!]

Min 14-åring driver på på samme måte.

Vet av mange års erfaring at tradisjonell straff ikke nytter på denne gutten. Han gir blaffen.

Så her har vi gjort det på denne måten; Han har fått klar beskjed, om at dersom han ikke tar telefonen når jeg ringer til ham om kvelden når han er ute, vil jeg ta fra ham telefonen. Og dersom han ikke tar telefonen eller kontakter meg på annet vis dersom mobilen ikke funker vil vi ringe politiet (nå snakker vi om sene kvelden/natta her).

Når han skriker til meg at det kan jeg ikke gjøre, så forklarer jeg bare rolig at det kan jeg. For hvis jeg ikke kan hanskes med ham selv, er jeg nødt til å søke hjelp fra andre. Dette høres antagelig så realistisk ut at han faktisk forstår at jeg mener det.

Kommer han ikke hjem til avtalt tid kommer jeg personlig og henter ham. Det er veldig lite populært. Er jeg alene med jentene og ikke kommer meg avgårde for å hente ham selv, truer jeg med å få politiet eller andre han har respekt for til å hente ham for meg.

Dette funker greit nok for meg. Men jeg må tåle å høre at jeg er verdens strengeste og dummeste mor, og at jeg gjør alt for å ødelegge livet hans. Men jeg får ham i det minste hjem.

Når vi har et rolig sekund i huset forklarer jeg ham rolig og i klartekst hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Og jeg tror han forstår litt mer enn han gir uttrykk for.

Og hvem vet!? Plutselig en dag har han skjønt det, og kommer hjem av seg selv til avtalt tid.

[sammfunnskritiker]

Noen tips fra meg, som kanskje kan være brukbare?

1. Vær mor og ikke vennine

2. skill mellom det ungdommen kan gjøre og det voksne gjør.

3. Snakk med henne- og bli enige om avtaler som begge parter kan leve med.

4. Ros uhemmet mye av allt det du liker at 14 åringen din gjør

5. Ikke fokuser på det du ikke liker 14 åringen din gjør.

6. Fortell henne hvor mye du setter pris på henne og det hun gjør. (fritidsaktiviter, venner, i hjemmet, sammen med deg, på skolen etc)

6. Minst mulig styr, er en god regel. Mye styr kan være opprettholdende for negativ atferd.

7. Finn en eller noen fellesaktiviteter som er deres aktivitet. F. eks kino, trening, besøk,shopping,e.l en fast dag i uke/mnd.

Lykke til i alle fall.

[Hawkwind]

Dersom gulroten er lokkemat og pisken inevestert og brukt fordi en ikke kan bedre måter å håndere konflikter på, blir begge deler feil.

De som kan samhandling slipper nemlig, gulrot og pisk- forde de kan og vet å bruke andre metoder!

Gulrot og pisk er avleggs.(men fortsatt i bruk av de som ikke vet og kan bedre).

Er ikke helt enig i hva du sier der.

Gulrot og pisk uten dialog er den gammeldagse måten å gjøre ting på ja.

Det er den typiske lydighetsoppdragelsen.

Men som avtalte spilleregler to parter imellom er det ikke særskilt gammeldags.

Svært mye av samfunnssystemet vårt er faktisk bygd på dette prinsippet; hvor mna også har hatt utviklingen fra lydighetsbasert samfunnsstyring til avtalebasert samfunsstyring - med gulrot og pisk som en del av avtalen partene imellom.

[sammfunnskritiker]

Min 14-åring driver på på samme måte.

Vet av mange års erfaring at tradisjonell straff ikke nytter på denne gutten. Han gir blaffen.

Så her har vi gjort det på denne måten; Han har fått klar beskjed, om at dersom han ikke tar telefonen når jeg ringer til ham om kvelden når han er ute, vil jeg ta fra ham telefonen. Og dersom han ikke tar telefonen eller kontakter meg på annet vis dersom mobilen ikke funker vil vi ringe politiet (nå snakker vi om sene kvelden/natta her).

Når han skriker til meg at det kan jeg ikke gjøre, så forklarer jeg bare rolig at det kan jeg. For hvis jeg ikke kan hanskes med ham selv, er jeg nødt til å søke hjelp fra andre. Dette høres antagelig så realistisk ut at han faktisk forstår at jeg mener det.

Kommer han ikke hjem til avtalt tid kommer jeg personlig og henter ham. Det er veldig lite populært. Er jeg alene med jentene og ikke kommer meg avgårde for å hente ham selv, truer jeg med å få politiet eller andre han har respekt for til å hente ham for meg.

Dette funker greit nok for meg. Men jeg må tåle å høre at jeg er verdens strengeste og dummeste mor, og at jeg gjør alt for å ødelegge livet hans. Men jeg får ham i det minste hjem.

Når vi har et rolig sekund i huset forklarer jeg ham rolig og i klartekst hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Og jeg tror han forstår litt mer enn han gir uttrykk for.

Og hvem vet!? Plutselig en dag har han skjønt det, og kommer hjem av seg selv til avtalt tid.

Bra dette funker for dere. Jeg ville nødig brukt trussler som ikke er reelle. Hva tror du politiet hadde sagt om du ringte og sa at 14 åringen din ikke er kommet hjem?

De vil se etter han, dersom de er ute å kjører. (tro meg, etter en del år i barneverstjenesten, har jeg god erfaring på dette). Så gjør politiet absolutt ingen ting. (Bare dersom ungdommen fysisk truer noen eller bærer våpen, bruker våpen mot noen).

Disse barnevernsbarna har ofte hatt slike trusler hjemme. (Slik som du gjør). Nå er disse barna mer utprøvende, kanskje? De ringe til politiet, sier at de heter det og det, og at deres barne har stukket av... Slik finner de ut at de har "fritt spillerom", og at de ikke trenger å frykte politiet....

Poenget er at for hver trussel barnet oppdager ikke holder mål, jo mindre respekt og trverdighet vil du få fra barnet. Så kanskje graver en sin egen grav... (Funker umiddelbart nå, men ikke på sikt).'

Men så er valget ditt....

[sammfunnskritiker]

Er ikke helt enig i hva du sier der.

Gulrot og pisk uten dialog er den gammeldagse måten å gjøre ting på ja.

Det er den typiske lydighetsoppdragelsen.

Men som avtalte spilleregler to parter imellom er det ikke særskilt gammeldags.

Svært mye av samfunnssystemet vårt er faktisk bygd på dette prinsippet; hvor mna også har hatt utviklingen fra lydighetsbasert samfunnsstyring til avtalebasert samfunsstyring - med gulrot og pisk som en del av avtalen partene imellom.

jeg vet det. Men jeg syns ikke det er ok å være i relasjon med noen der "gullrot og pisk", regulerer samhandlingen.

Det er mange mange eksempler på det. Også mellom partnere det. Hva med de som, " nei jeg vil ikke ha sex med deg i dag, da du ble så sein hjem i går, eller siden de fortsatt snakker med xèn, skal jeg være med å levere barna!

Å straffe hverandre er en så innebygd funksjon i mennesket, personlig syns jeg dette medfører lite godt, og derfor prøver jeg best i verden og la være....

[Hawkwind]

jeg vet det. Men jeg syns ikke det er ok å være i relasjon med noen der "gullrot og pisk", regulerer samhandlingen.

Det er mange mange eksempler på det. Også mellom partnere det. Hva med de som, " nei jeg vil ikke ha sex med deg i dag, da du ble så sein hjem i går, eller siden de fortsatt snakker med xèn, skal jeg være med å levere barna!

Å straffe hverandre er en så innebygd funksjon i mennesket, personlig syns jeg dette medfører lite godt, og derfor prøver jeg best i verden og la være....

Nå kan man ikke likestille forholdet to likestilte partnere imellom og forholdet mellom foreldre og barn da.

Foreldre skal tross alt være autoritetspersoner, som skal lede og veilede.

Selv synes jeg det er ille å se på familier hvor barna gis like stor autoritet og ledelsesansvar som foreldrene.

Og har sett et og annet eksempel på hvor mye galt det fører med seg.

[MsSophie]

Er ikke helt enig i hva du sier der.

Gulrot og pisk uten dialog er den gammeldagse måten å gjøre ting på ja.

Det er den typiske lydighetsoppdragelsen.

Men som avtalte spilleregler to parter imellom er det ikke særskilt gammeldags.

Svært mye av samfunnssystemet vårt er faktisk bygd på dette prinsippet; hvor mna også har hatt utviklingen fra lydighetsbasert samfunnsstyring til avtalebasert samfunsstyring - med gulrot og pisk som en del av avtalen partene imellom.

Jeg mener du har veldig rett, og hvis samfunnskritikeren har, som h*n selv påstår - jobbet i barneverntjenesten i mange år, så vet vedkommende at en av de mest brukte terapiformene ovenfor ungdom som er i ferd med å skjære ut, blant annet innbefatter "gulerot og pisk" prinsippet.

[flisa]

Min 14-åring driver på på samme måte.

Vet av mange års erfaring at tradisjonell straff ikke nytter på denne gutten. Han gir blaffen.

Så her har vi gjort det på denne måten; Han har fått klar beskjed, om at dersom han ikke tar telefonen når jeg ringer til ham om kvelden når han er ute, vil jeg ta fra ham telefonen. Og dersom han ikke tar telefonen eller kontakter meg på annet vis dersom mobilen ikke funker vil vi ringe politiet (nå snakker vi om sene kvelden/natta her).

Når han skriker til meg at det kan jeg ikke gjøre, så forklarer jeg bare rolig at det kan jeg. For hvis jeg ikke kan hanskes med ham selv, er jeg nødt til å søke hjelp fra andre. Dette høres antagelig så realistisk ut at han faktisk forstår at jeg mener det.

Kommer han ikke hjem til avtalt tid kommer jeg personlig og henter ham. Det er veldig lite populært. Er jeg alene med jentene og ikke kommer meg avgårde for å hente ham selv, truer jeg med å få politiet eller andre han har respekt for til å hente ham for meg.

Dette funker greit nok for meg. Men jeg må tåle å høre at jeg er verdens strengeste og dummeste mor, og at jeg gjør alt for å ødelegge livet hans. Men jeg får ham i det minste hjem.

Når vi har et rolig sekund i huset forklarer jeg ham rolig og i klartekst hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Og jeg tror han forstår litt mer enn han gir uttrykk for.

Og hvem vet!? Plutselig en dag har han skjønt det, og kommer hjem av seg selv til avtalt tid.

ja, plutselig en dag kommer han og sier ;"nå skjønner jeg hva du mente mamma, og du hadde helt rett!"