Hva er passelig konsekvens for en jente på 14 år?

[frosken]

Du får fortsette å lese trådene. der har jeg kommet med noen generelle råd. Hvor var dine?

Jeg valgte å kommentere i forhold til din stil i stedet for å svare på hovedinnlegget. Noen ganger synes jeg det kan være konstruktivt.

[sammfunnskritiker]

Hvorfor er det farlig? Det er da ikke ålreit å gjøre hva man vil mot barn fordi det ikke er straff? Ikke mot voksne heller! Er ikke enig med deg i at all intregritetskrenking er straff. Jeg ble voldtatt. Det er ekstremt intregritetskrenkende (skrives det sånn?) men ikke straff, bare ekstremt hensynsløst.

Straff har fokus på den som blir straffet. Hensynsløshet har fokus på den som utfører. Og slå barn er aldri ok enten det er straff eller hensynsløshet.

Ok. jeg er med deg. ser at jeg nok har en mer teknisk definisjon av straff. "den folkelige" definisjonen er nok slik du definerer det.

[sammfunnskritiker]

Ikke så lett å forklare, men skal prøve. Mennesker er veldig forskjellig. Vi er født forskjellig og vi blir påvirket og utvikles forskjellig. En av disse forskjellene er sensitivitet, tror det er det beste ordet. Altså, hvor lett man oppfatter nyanser i omgivelsene, hvor lett man har for å sortere vekk uvesentligheter, bl.a.

En annen forskjell er affektregulering, hvor raskt man reagerer, hvor stort utslag og hvor raskt man kommer tilbake. Begge disse er biologiske forskjeller som siden påvirkes av oppdragelse og andre opplevelser.

Der gir seg blant annet utslag i at enkelte spebarn reagerer bra på masse stimuli, mens det blir for mye for et annet.

Det er ikke gitt at foreldre har bedre antenner iforhold til barnet enn barnet har overfor foreldre, biologisk. Blir man da gitt ansvar til en hver tid. Dvs at den voksne aldri sier nei, det får du ikke og hindre en hvis en alikevel gjør. Da får man ansvar. Man vet at ingen hindrer en i å gjøre noe dumt, det må man gjør selv.

Det gir lite rom for utprøving. Det gir mye rom for dårlig samvittighet overfor foreldre. Nå skal sant sies at mine erfaringer utenfor hjemmet sterkt har bidradd til mine problemer. Men jeg ser mye av det i mindre grad hos endel i min generasjon.

Vet ikke om det gav mening. strever med å forstå dette. Glad jeg ikke har barn enda, ttenenr meg som tante sålenge.

Må barn nødvendigvis feile, uten å bli rettledet, dersom man ikke straffer? (og krenkende fordi det feiler)?

Jeg tror at ved å være litt i forrkant, kan man unngå noen konflikter, men også med "meklingkunskaper", som ikke nødvendigvis må forklares til barnet.

JEg har f. eks aldri kjøpt is til barna mine på butikken, uten at jeg syns det har vært greit, de har aldri hatt raseriutbrudd i butikken. Dette er et hverdagslig, konkret eksemep, der jeg mener jeg har gjort mye riktig, ved å møte barnet, la være å forhandle, men i samhandling med barna gitt dem en forståelse av (som de er enige i eller aksepterer) at dagen i dag er ingen is dag.

alle de små hverdagsutfordringene tror jeg er helt alfa å mestre, for å kunne takle de store store ugheldige som kan dukke opp når man er 14, yngre eller eldre.

[Gjest skal]

Må barn nødvendigvis feile, uten å bli rettledet, dersom man ikke straffer? (og krenkende fordi det feiler)?

Jeg tror at ved å være litt i forrkant, kan man unngå noen konflikter, men også med "meklingkunskaper", som ikke nødvendigvis må forklares til barnet.

JEg har f. eks aldri kjøpt is til barna mine på butikken, uten at jeg syns det har vært greit, de har aldri hatt raseriutbrudd i butikken. Dette er et hverdagslig, konkret eksemep, der jeg mener jeg har gjort mye riktig, ved å møte barnet, la være å forhandle, men i samhandling med barna gitt dem en forståelse av (som de er enige i eller aksepterer) at dagen i dag er ingen is dag.

alle de små hverdagsutfordringene tror jeg er helt alfa å mestre, for å kunne takle de store store ugheldige som kan dukke opp når man er 14, yngre eller eldre.

Barn og voksne feiler hele tiden, gjør de ikke? Jeg tror også man kan gjøre mye i forkant, men å unngå konflikter helt høres meget utopisk ut. Har dine barn aldri vært fortvilet over at verden ikke går deres vei? Er de rasjonelle hele tiden?

Jeg tror ren straff bør unngåes. Jeg ser klart en nyanse forsjell mellom konsekvens og straff. Ikke allid like lett å vite hva som er hva, men ofte helt lett. Kosekvensen av at man ikke holder avtaler er at man ikke blir stolt på. Kommer man ikke hjem til avtalt tid, kan man ikke være ute på kvelden. Så får man en ny sjanse igjen selvsagt.

Behandler man andre mennesker dårlig blir de sure. Vil ikke gjøre/gi ting som de ellers gjerne ville gjort. Det kan grense til straff, men vet ikke om jeg ville kalt det det. Og jeg tror ikke barn tar skade av det. Vel og merke dersom man fortetter dialogen. Barnet vet det får nye sjanser. Ar man er glad i det. At det er lov å bli sint og skuffet.

Tror jeg.

[flisa]

Det er ingen her som sier man skal missbruke makt, men vi foreldre er, i kraft av vår foreldrerolle, programforpliktet til å rettlede barna våre. Hele livet består av å ta valg og hvilke konsekvenser som inntrer ved de forskjellige valgene. Jo tidligere de lærer dette jo bedre er det.

Og uttalelsene dine om foreldre som har sviktet/driti på draget er skremmende - hvor lenge har du egentlig jobbet i barnevernet? Det er nemmelig en kjent sak blant folk som jobber med ungdom at selv for dønn tilstedeværende foreldre som i følge oppskriften gjør har gjort alt riktig, så skal det ikke mer til enn en dårlig kamerat - og barnet kan være ute å kjøre.

Eller en liten kjemisk uballanse i hjernen.

[flisa]

Det er ingen her som sier man skal missbruke makt, men vi foreldre er, i kraft av vår foreldrerolle, programforpliktet til å rettlede barna våre. Hele livet består av å ta valg og hvilke konsekvenser som inntrer ved de forskjellige valgene. Jo tidligere de lærer dette jo bedre er det.

Og uttalelsene dine om foreldre som har sviktet/driti på draget er skremmende - hvor lenge har du egentlig jobbet i barnevernet? Det er nemmelig en kjent sak blant folk som jobber med ungdom at selv for dønn tilstedeværende foreldre som i følge oppskriften gjør har gjort alt riktig, så skal det ikke mer til enn en dårlig kamerat - og barnet kan være ute å kjøre.

Eller en liten kjemisk uballanse i hjernen.

[flisa]

Ok. jeg er med deg. ser at jeg nok har en mer teknisk definisjon av straff. "den folkelige" definisjonen er nok slik du definerer det.

Å gudameg - er du ikke folkelig som oss andre du da?

[MsSophie]

Ok. jeg er med deg. ser at jeg nok har en mer teknisk definisjon av straff. "den folkelige" definisjonen er nok slik du definerer det.

Det kan kanskje være greit, når man først jobber med mennesker - at man tilegner seg de mer folklige definisjonene på ting, og ikke bare de tekniske og teoretiske.

[sammfunnskritiker]

Det kan kanskje være greit, når man først jobber med mennesker - at man tilegner seg de mer folklige definisjonene på ting, og ikke bare de tekniske og teoretiske.

Det var din mening. Min grunnforståelse av sinne, agresjon, straff og belønning tufter på teoretisk forståelse. I jobb sammenheng syns jeg det er greit å forholde meg til disse. Visste du at ukelønn og mobil ikke nødvendigvis anses som belønning teoretisk sett?

[sammfunnskritiker]

Å gudameg - er du ikke folkelig som oss andre du da?

Å gudameg- det er ikke meg nei. Ingen gud elller gudinne!

[sammfunnskritiker]

Barn og voksne feiler hele tiden, gjør de ikke? Jeg tror også man kan gjøre mye i forkant, men å unngå konflikter helt høres meget utopisk ut. Har dine barn aldri vært fortvilet over at verden ikke går deres vei? Er de rasjonelle hele tiden?

Jeg tror ren straff bør unngåes. Jeg ser klart en nyanse forsjell mellom konsekvens og straff. Ikke allid like lett å vite hva som er hva, men ofte helt lett. Kosekvensen av at man ikke holder avtaler er at man ikke blir stolt på. Kommer man ikke hjem til avtalt tid, kan man ikke være ute på kvelden. Så får man en ny sjanse igjen selvsagt.

Behandler man andre mennesker dårlig blir de sure. Vil ikke gjøre/gi ting som de ellers gjerne ville gjort. Det kan grense til straff, men vet ikke om jeg ville kalt det det. Og jeg tror ikke barn tar skade av det. Vel og merke dersom man fortetter dialogen. Barnet vet det får nye sjanser. Ar man er glad i det. At det er lov å bli sint og skuffet.

Tror jeg.

Jeg tror ikke noen unngår konflikter helt, ikke tror jeg det er ønskelig heller. Det ligger mye læring i konfliktområder.

Mitt poeng er vell bare at det finnes alternative måter til straff- så får det være opp til hver enkelt om de ønsker å må bruke straff, enten fordi de ikke kan annet, eller fordi de faktisk velger å bruke straff. I utgangspunktet syns jeg en bør være minst like flink eller helst mye bedre på alternativer til straff!

[Gjest abrahamsen]

Inndra telefonen. Det vil vel funke tenker jeg da de fleste tenåringer er rimelig "avhengig" av den.

[Gjest abrahamsen]

Min 14-åring driver på på samme måte.

Vet av mange års erfaring at tradisjonell straff ikke nytter på denne gutten. Han gir blaffen.

Så her har vi gjort det på denne måten; Han har fått klar beskjed, om at dersom han ikke tar telefonen når jeg ringer til ham om kvelden når han er ute, vil jeg ta fra ham telefonen. Og dersom han ikke tar telefonen eller kontakter meg på annet vis dersom mobilen ikke funker vil vi ringe politiet (nå snakker vi om sene kvelden/natta her).

Når han skriker til meg at det kan jeg ikke gjøre, så forklarer jeg bare rolig at det kan jeg. For hvis jeg ikke kan hanskes med ham selv, er jeg nødt til å søke hjelp fra andre. Dette høres antagelig så realistisk ut at han faktisk forstår at jeg mener det.

Kommer han ikke hjem til avtalt tid kommer jeg personlig og henter ham. Det er veldig lite populært. Er jeg alene med jentene og ikke kommer meg avgårde for å hente ham selv, truer jeg med å få politiet eller andre han har respekt for til å hente ham for meg.

Dette funker greit nok for meg. Men jeg må tåle å høre at jeg er verdens strengeste og dummeste mor, og at jeg gjør alt for å ødelegge livet hans. Men jeg får ham i det minste hjem.

Når vi har et rolig sekund i huset forklarer jeg ham rolig og i klartekst hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Og jeg tror han forstår litt mer enn han gir uttrykk for.

Og hvem vet!? Plutselig en dag har han skjønt det, og kommer hjem av seg selv til avtalt tid.

Men hva gjør en fjortiss ute på SENE natta?? Driver de gatelangs eller er de hjemme hos folk?

[Gjest abrahamsen]

Vu har ei jente til låns vi som har vært tennåring. Barnevernsbarn, får ofte en hardere og verre pubertet. Helt overraskende kom det likevell ikke at 14 åringer kan være bøllette.

Alt

tenåring

likevel

bøllete

Sorry, måtte bare;o)

[Gjest skal]

Jeg tror ikke noen unngår konflikter helt, ikke tror jeg det er ønskelig heller. Det ligger mye læring i konfliktområder.

Mitt poeng er vell bare at det finnes alternative måter til straff- så får det være opp til hver enkelt om de ønsker å må bruke straff, enten fordi de ikke kan annet, eller fordi de faktisk velger å bruke straff. I utgangspunktet syns jeg en bør være minst like flink eller helst mye bedre på alternativer til straff!

Der er vi igrunnen helt enig!