Så definitivt utro...

[Tvileline]

Skriver egentlig for å få litt perspektiv (selv om aner at kommer til å få mye pepper).

For halvannet år siden møtte jeg drømmemannen - på jobb. Vi var kun nære kolleger en lang stund, men jeg var hemmelig forelsket i ham fra første gang vi møttes. For ca ni måneder siden nå kom det for en dag at han følte likedan, og vi har siden hatt et veldig intenst utenomekteskaplig forhold på alle plan. Vi jobber ikke sammen lenger, men har daglig omfattende kontakt (sms, mail, telefonsamtaler), og treffes jevnlig. Vi passer sammen på alle måter, og bare elsker hverandre... Det har vi gjort og sagt til hverandre lenge nå.

Problemet er at vi ikke klarer å finne veien videre. Hva skal vi gjøre... Vi er begge gift, har et barn hver. Unødvendig å si så har vi begge ekteskap som ikke fungerer optimalt. Vi er i begynnelsen av 30-årene. Det faktum at det er barn inne i bildet, og to sett med ektefeller og familier som vil bli såret og skuffet, er utrolig vanskelig å komme forbi. Praktiske hensyn og hensynet til barna har altså foreløpig satt en stopper for å ta skrittet fullt ut - men følelsene og den omfattende kontakten er der, og viser ingen tegn til å avta...

Hva gjør man? Hva hadde du gjort?

[jubalong70]

Det er helt umulig å si hva du skal gjøre, eller hva jeg hadde gjort. Jeg kjenner jo ikke følelsene dine!

Hvis du tenker skikkelig etter; hvem vil du helst være sammen med når noe tragisk skjer? Hvem vil du helst være sammen med når barnet ditt gifter seg? Hvem vil du helst bli gammel sammen med? Hvem tror du det er best å være sammen med hvis dere ikke kunne ha sex?

Jeg vet ikke om du blir noe klokere av å finne svar på disse spørsmålene, men kanskje de kan hjelpe deg på veien.

[Gjest kvitsymra]

Så lenge du er utro mot mannen din, har du allerede tatt valget ditt.

[Ugga Bugga]

Hva du skal gjøre?

Skjerpe deg, oppføre deg som en anstendig mor og ektefelle, og bryte kontakt med elskeren din.

[Gjest salmiakk]

Jeg tenker som så

Om dere går fra ektefellene for å leve et liv sammen så må dere forholde dere til følgende:

-mine og dine barn.

-Samværsproblematikk

-bitre ekser (mest sansynlig)

-trøblete forhold til svigers

(mest sansynlig)

-mange såre følelser fra barn og øvrig familie som setter forholdet under press.

-brutte venneskap som også setter forholdet under press

Under slike forhold så hadde jeg faktisk tatt det for gitt at forelskelsen hadde vart i et par måneder og så møter en av dere eller begge veggen!

Når hverdagen så er kommet for den nye familien og spenningen er borte så kommer spørsmålet:

Var det verd det?

Dere er jo egentlig tilbake til utgangspunktet, bare at utgangspunktet for den nye familien er verre:)

Nå svartmaler jeg, men jeg tror ikke noe på at gresset er grønnere på den andre siden. Alle forhold og alle partnere blir "kjedelige" og "uspennende" etter en viss tid. Det er da du må jobbe mest for å få det til å fungere. Ikke gå utefor forholdet fordi du møter en som fremkaller litt "vibber" hos deg...

Hvor spennende er DU for din ektemann da? Hva gjør du hver dag for å bedre forholdet og kjærligheten?

[alwaysme]

Det er helt umulig å si hva du skal gjøre, eller hva jeg hadde gjort. Jeg kjenner jo ikke følelsene dine!

Hvis du tenker skikkelig etter; hvem vil du helst være sammen med når noe tragisk skjer? Hvem vil du helst være sammen med når barnet ditt gifter seg? Hvem vil du helst bli gammel sammen med? Hvem tror du det er best å være sammen med hvis dere ikke kunne ha sex?

Jeg vet ikke om du blir noe klokere av å finne svar på disse spørsmålene, men kanskje de kan hjelpe deg på veien.

Veldig bra svart!!

[Gjest Ikke signatur i dag nei.]

Huff, du har det ikke lett! Jeg har vært i din båt. Etterhvert sprakk ekteskapet mitt - og forholdet til den nye mannen... Men jeg har det bra i dag likevel. Det var forsåvidt riktig å sette ektemannen fri til å leve videre når jeg ikke elsket ham mer og tilslutt skjønte at jeg aldri ville elske ham igjen. Barna har det også bedre når foreldrene har det bedre og for oss innebar det at vi måtte bo hver for oss. Det som er viktig er imidlertid å avslutte det forholdet man er i før man etablerer det neste (jeg vet at det høres letter ut enn det er). Men den viktigste grunnen til at jeg har det bra i dag er at da jeg og mannen min gikk hvert til vårt så flyttet det IKKE inn noen ny mann med det samme. Ta deg litt tid, ta et valg som er riktig for alle - det er ikke sikkert det rette for mannen din er å ha en kone som elsker en annen mann, og det er ikke sikkert du elsker den nye mannen like høyt mer når du blir kjent med uvanene hans... Ta deg litt tid og forsøk å ta en ting av gangen. Og forsøk å tenke på at hver eneste ting du gjør skal ha omtanke for barnet ditt i seg.

Lykke til!