Trenger sårt fremmedes synspungt

[Gjest MissTenketTanker]

Er samboer, har vært sammen i 4 år med berg og dalbane. I går ble han sur igjen, mente at jeg maste og plaget han og ha ba meg holde godt kjeft. Jeg spurte hvorfor han var sur, (noe har rett før hadde sagt at han ikke var men at han var lei av alle spm mine) hvorfor han var lei seg, osv, og fikk bare kan ikke du bare ti stille tilbake på hvært spm etter det. Så da ble jeg stille da, som han ønsket, dette var i går kveld og vi har ike vekslet et ord siden, er ikke dette ufattelig barnslig for en 25 år gammel gutt?

Det samme skjedde for et 8 mnd siden, han sluttet å snakke og da gjorde jeg det samme, vi var stille i fire dager der jeg gikk rundt og tenkte at dette var for dumt og håpet han ville ta initativ til å ordne opp, men neida, etter fire dager knakk jeg sammen, gråt og snakket.

Jeg synest the silence treatment ikke fører noen steds hen og vil snakke om ting og ordne opp, men slik er ikke han, er alltid jeg som tar initativet til å ordne opp og det er jeg lei. Er jeg barnslig om jeg også er stille nå og venter til han sier noe?

[Gjest sjøstjerna]

Ikke greit og være to bestandig. :-)

Tror du bare skal være stille. Ikke for å hevne deg, eller være barnslig etc. men for at han skal savne praten din.

Min erfaring er at mange menn liker ikke snakke sånn om følelser. Min mann gjør det _aldri_. For meg å spørre om han er lei seg etc er dødfødt. Han sier selv i fra om det er noe, men vil ikke at jeg skal spørre så mye.

Kanskje dette gjelder din samboer også?

Ellers så tror jeg vi kvinner tenker/tolker for mye. Jeg tror ikke menn liker så mye snikk-snakk med tolking i alle retninger. Kanskej det er det han tenker på når han beskylder deg for å være masete? Du viser omsorg- men den blir misforstått?

Tror bare at menn ofte ikke liker sånn følelsesprat i hytt og pine.

[Gjest MissTenketTanker]

Ikke greit og være to bestandig. :-)

Tror du bare skal være stille. Ikke for å hevne deg, eller være barnslig etc. men for at han skal savne praten din.

Min erfaring er at mange menn liker ikke snakke sånn om følelser. Min mann gjør det _aldri_. For meg å spørre om han er lei seg etc er dødfødt. Han sier selv i fra om det er noe, men vil ikke at jeg skal spørre så mye.

Kanskje dette gjelder din samboer også?

Ellers så tror jeg vi kvinner tenker/tolker for mye. Jeg tror ikke menn liker så mye snikk-snakk med tolking i alle retninger. Kanskej det er det han tenker på når han beskylder deg for å være masete? Du viser omsorg- men den blir misforstått?

Tror bare at menn ofte ikke liker sånn følelsesprat i hytt og pine.

Takk for at du gadd svare meg!

Joda du har rett, han er ikke en mann som liker å føle ting eller snakke om føleser.

Jeg vil bare vise at jeg bryr meg om han, for til tross for at han til tider er en drittsekk, er jeg utrolig glad i han!!

Jeg prøver å vise han dette med å gjøre ting i leiligheten, kjøpe litt smågaver til han og fortelle han det. Jeg sier at jeg er glad i han, jeg spør hvordan han har det for å vise at jeg bryr meg om han. Han spør aldri meg hvordan jeg har det av seg selv.

Her om dagen sa han at jeg ikke var glad i han, og det er jo fullstend9g feil!! (fordi om jeg ikke tror forholdet har en fremtid, så er jeg ufattelig glad i han og han er veldig spesiell for meg)

[flisa]

Jeg hadde det sånn med en før -det er et helvete - jeg gadd ikke finne ut av hvoradan jeg skulle løse det. Nok er nok.

[Gjest sett det før]

Dersom du hele tida føler at du må behage han, vaske hus, bil, båt og hjem, stelle hagen ,ha det ryddig osv, for å få hans oppmerksomhet- så bør du tenke deg grundig om.

Jeg tar kanskje feil, men jeg ønsker ingen inn i et slikt forhold som en bekjent av meg endelig har kommet seg bort fra!!

[Gjest Streker på veggen..!]

Takk for at du gadd svare meg!

Joda du har rett, han er ikke en mann som liker å føle ting eller snakke om føleser.

Jeg vil bare vise at jeg bryr meg om han, for til tross for at han til tider er en drittsekk, er jeg utrolig glad i han!!

Jeg prøver å vise han dette med å gjøre ting i leiligheten, kjøpe litt smågaver til han og fortelle han det. Jeg sier at jeg er glad i han, jeg spør hvordan han har det for å vise at jeg bryr meg om han. Han spør aldri meg hvordan jeg har det av seg selv.

Her om dagen sa han at jeg ikke var glad i han, og det er jo fullstend9g feil!! (fordi om jeg ikke tror forholdet har en fremtid, så er jeg ufattelig glad i han og han er veldig spesiell for meg)

Vi hadde ikke klart oss no bra uten dere kvinner, idioter som vi er..

Dere er så tålmodige!! alt for tålmodige, dere trenger oss ikke så mye at dere behøver og finne dere i alt..

Vi blir endel irritert når skravla går og går og går, det takler vi ikke så godt...

Må man prate hele tiden? Er det ikke godt og ikke prate også?