Skal jeg bare holde munn?

[Gjest Vanskelig å være stemor..]

Jeg må bare få ut litt frustrasjon i forhold mitt syn på min samboers barneoppdragelse. Blir noe lei av å holde meg utafor i blant.

Jeg har to og han en tenåringsjente. Jentene mine har hittil oppført seg forholdsvis bra i forhold til skole og hjem. De er aktive i sport og har mange venner, og fungerer godt sosialt. Visstnok har det vært krangling og ting å ta tak i. Men ved å snakke med dem, og la de forstå at det er konsekvenser for stygg oppførsel, så har det rettet seg og samtidig vært nyttig lærdom.

Jenta hans har vært utagerende og vanskelig til foreldrene lenge før jeg kom inn i bildet. Barnevernet har tidligere vært inne med kartlegging av jenta, og motivering av foreldrene for grensesetting, men det ser ut som jenta fortsatt får styre foreldrene på sin måte. Hun har også problemer gå inn i nære relasjoner til venner, da hun hele tiden må hevde seg over andre.

Jeg ser at jenta sliter i forhold til mye, og mener at foreldrene på lære seg å veilede henne bedre. Jeg har prøvd å motivere min samboer til å se hvilken strategi hun bruker, men det ser ikke ut til at det hjelper. Han skygger unna for å unngå bråk.

Ettersom jenta om et par år er myndig så kan jeg leve med dette, men det verste syns jeg at hun driver å mobber min yngste datter med å kalle henne det ene og andre. Særlig ved familieselskap o.l. Her blir jeg bare så provosert av min samboer som ikke tar tak i situasjonen og setter henne på plass. Kunne tatt henne med ut en tur for å si henne noen sannhetsord om ikke annet.

Vel så kan min datter overse dette, men hun er tross alt mye yngre og det er aldri morsomt å bli rakket ned på, særlig ikke når andre hører på, og når hun ikke gjør noe som skulle tilsi denne hakkingen av min samboers datter. Hun prøver å avfeie kommentarene på en fin måte, men jeg kan se at hun føler seg utilpass.

Siste gang dette skjedde fortsatt hun med kommentarene da vi satte oss i bilen. Noe som som førte til at jeg ikke greidde å ti stille lenger. Jeg fortalte henne at at de kommentarene hun kom med sa mer om den som sa dem, enn de dem var myntet på. Men jeg skulle nok helst ha holdt munn...

[flisa]

Hvorfor skulle du ha holdt munn? - om mine unger holder på sånn så får "gud og hver mann" si fra om jeg ikke har vett på det sjøl.

Jeg syns dere skal presse på for utredning! Den dag hun er over 18 har dere ingenting dere skulle ha sagt og det er ikke sikkert hun bare flytter ut.....

[Lillemus]

Si til samboeren din at dersom han ikke setter jenta på plass så gjør du det, kort og godt. Ungen blir jo bare mer og mer uspiselig når hun ikke får noen reaksjon fra far (eller noen andre) på det hun gjør - det er jo reaksjonene hun er ute etter!

[Gjest dette mener jeg]

Om du lar denne holde på kan det ødelegge noe av selvtillitten til din egen datter, for hennes skyld bør du si ifra at slikt ikke er akseptabelt.

Du er også en rollemodell, ved å si ifra lærer du samtidig din egen datter at hun skal tørre å reagere om noen oppfører seg slik til henne eller andre senere.

[org]

Jeg har ikke lest de andre svarene.

Men - jeg hadde snakket til jenta selv. For mine barn skal ikke mobbes, hverken av den ene eller den andre. Så jeg hadde tatt saken, for å si det sånn. Og fighten med foreldrene hadde jeg også tatt.

[Dorthe]

Jeg har ikke lest de andre svarene.

Men - jeg hadde snakket til jenta selv. For mine barn skal ikke mobbes, hverken av den ene eller den andre. Så jeg hadde tatt saken, for å si det sånn. Og fighten med foreldrene hadde jeg også tatt.

Hvis du kan gi meg oppskriften på at barn ikke skal mobbes så please fortell meg den )

Bare ikke si at vi skal snakke med foreldre, skolen eller barnevernet for det hjelper ikke i dette tilfelle. Ungene har jeg snakket pent til, truet og skreket til.

[org]

Hvis du kan gi meg oppskriften på at barn ikke skal mobbes så please fortell meg den )

Bare ikke si at vi skal snakke med foreldre, skolen eller barnevernet for det hjelper ikke i dette tilfelle. Ungene har jeg snakket pent til, truet og skreket til.

Da mener jeg det er _foreldrene_ sin feil. Det er tross alt dem som har ansvaret for avkommet sitt. Jeg vet ikke hvorfor det ikke hjelper, jeg, å prate med dem?

Men det er jo det eneste man _kan_ gjøre, selv om fristelsen til å legge hånd på dem er til stedet.

Hva er det som skjer da, Dorthe, hvordan mobber de?

[Dorthe]

Da mener jeg det er _foreldrene_ sin feil. Det er tross alt dem som har ansvaret for avkommet sitt. Jeg vet ikke hvorfor det ikke hjelper, jeg, å prate med dem?

Men det er jo det eneste man _kan_ gjøre, selv om fristelsen til å legge hånd på dem er til stedet.

Hva er det som skjer da, Dorthe, hvordan mobber de?

De slår og sparker og mobber med ord. Ord du og jeg aldri ville tatt i vår munn.

Faren til den verste truet vaktmesteren med bank dersom han snakket til sønnens hans flere ganger. Faren til de andre er fraværende og mora har ikke mye hun skal si. Og faren til de to siste snakker ikke norsk og det gjør heller ikke mora.

Så her er det litt av et spetakkel innimellom. Men det er bedre enn i fjor for han ene har flyttet på fosterhjem.