Når man prioriterer kjæresten i stedet for venner

[Gjest abrahamsen]

Er du jaime også?

Jeg ville seff vært takknemlig fordi noen hjalp meg i en vanskelig situasjon. Men det betyr ikke at handlingen fra de andre objektivt sett var spesielt "snill".

Hadde nok blitt veldig skuffet over venner som ikke stilte opp i en såpass vanskelig situasjon, også, kunne jo ikke stolt på dem annet enn "for fornøyelser" hvis legevaktbesøk ikke er nok til at de gidder å passe barnet mitt et par timer.

Og jeg ville ikke forventet takknemlighet hvis jeg hadde stilt opp i en sånn situasjon. Det skulle rett og slett bare mangle, og er ingen grunn til å mene/tro at jeg er spesielt snill av den grunn.

Jeg stiller veldig mye opp for mine venner, i mange tilfeller mer enn de stiller opp for meg. Det er helt greit - det dreier seg om hverdagslige tjenester som jeg har mer overskudd eller vilje til å gjøre enn en del andre. Går ikke an verken å forvente eller bli sur for at folk er forskjellige på sånt, og hva jeg gjør, er mitt valg. Kan ikke skylde på andre hvis jeg noen ganger føler meg "utbrukt".

Men akkurat når det gjelder helse, stiller det seg helt annerledes for meg. Kan natruligvis ikke kreve at folk stiller opp, men ville ikke beholdt venner som ikke gjorde det, tror jeg. Er forresten helt sikker på at alle mine nære ville stilt opp i sånne situasjoner.

Nei, blei litt revet med og trodde svaret ditt var til meg;o)

[Gjest abrahamsen]

Er du jaime også?

Jeg ville seff vært takknemlig fordi noen hjalp meg i en vanskelig situasjon. Men det betyr ikke at handlingen fra de andre objektivt sett var spesielt "snill".

Hadde nok blitt veldig skuffet over venner som ikke stilte opp i en såpass vanskelig situasjon, også, kunne jo ikke stolt på dem annet enn "for fornøyelser" hvis legevaktbesøk ikke er nok til at de gidder å passe barnet mitt et par timer.

Og jeg ville ikke forventet takknemlighet hvis jeg hadde stilt opp i en sånn situasjon. Det skulle rett og slett bare mangle, og er ingen grunn til å mene/tro at jeg er spesielt snill av den grunn.

Jeg stiller veldig mye opp for mine venner, i mange tilfeller mer enn de stiller opp for meg. Det er helt greit - det dreier seg om hverdagslige tjenester som jeg har mer overskudd eller vilje til å gjøre enn en del andre. Går ikke an verken å forvente eller bli sur for at folk er forskjellige på sånt, og hva jeg gjør, er mitt valg. Kan ikke skylde på andre hvis jeg noen ganger føler meg "utbrukt".

Men akkurat når det gjelder helse, stiller det seg helt annerledes for meg. Kan natruligvis ikke kreve at folk stiller opp, men ville ikke beholdt venner som ikke gjorde det, tror jeg. Er forresten helt sikker på at alle mine nære ville stilt opp i sånne situasjoner.

Jeg gidder ikke lese hele innlegget ditt, men hvem er det som ikke har stilt opp?????? Venninnen til trådstarter stilte da så absolutt opp. Om trådstarter fikk litt for lite søvn spiller vel ingen rolle. Det er slikt som skjer med oss småbarnsforeldre rett som det er.

Jeg ville kanskje blitt litt paff om noen sa nei til å stille opp for meg i en krisesituasjon, men sur og sint? Nei langt derifra.

Nå gidder jeg faktisk ikke diskuerer dette mer.

[red]

Selvfølgelig hadde jeg sagt ja om venninnen min hadde ringt meg midt på natten og spurt om hun kunne "dumpe" eldstemann hos meg fordi minstemann måtte på legevakta!

Men om eldstemann da var utrøstelig og ville ringe mor kl. 8 om morran så hadde han nok fått lov til det selv om vi hadde avtalt til kl. 10. Kanskje - det kommer jo helt an på hvorfor han ville ringe mor da.

Fan, trenger noen sånne venner.

Her lå vi paddeflate med feber alle mann, men guttungen hadde uante mengder energi selv med 39.7.

Var et par ganger, særlig sånn.. 4-5 på natta med omtrent 3 timer søvn fordelt på siste 3 dagene jeg feberdrømte om å ha telefonboken full av folk som bare kunne kastet seg i bilen og tatt over noen timer Og vi er 2 voksne. Skjønner ikke hvordan alenefolk får det til.

[tzatziki1365380058]

Jeg gidder ikke lese hele innlegget ditt, men hvem er det som ikke har stilt opp?????? Venninnen til trådstarter stilte da så absolutt opp. Om trådstarter fikk litt for lite søvn spiller vel ingen rolle. Det er slikt som skjer med oss småbarnsforeldre rett som det er.

Jeg ville kanskje blitt litt paff om noen sa nei til å stille opp for meg i en krisesituasjon, men sur og sint? Nei langt derifra.

Nå gidder jeg faktisk ikke diskuerer dette mer.

Jeg hadde kuttet ut de som ikke stilte opp for meg i en krisesituasjon. Sånne venner trenger jeg ikke, og gidder ikke bruke tid på. Vi er rett og slett uenige i hva vennskap innebærer.

Men nå skjønner jeg i alle fall hvorfor du svarte på noe som ikke var til deg. Ble også litt forvirret ei stund.

[Gjest abrahamsen]

Jeg hadde kuttet ut de som ikke stilte opp for meg i en krisesituasjon. Sånne venner trenger jeg ikke, og gidder ikke bruke tid på. Vi er rett og slett uenige i hva vennskap innebærer.

Men nå skjønner jeg i alle fall hvorfor du svarte på noe som ikke var til deg. Ble også litt forvirret ei stund.

Jeg skulle gi meg i denne diskusjonen, men greier det ikke helt. Vi er alldeles ikke uenige, det er bare det at du tar andre forgitt mens jeg blir glad og takknemlig for at jeg har venner som stiller opp.

ALLE (med ekstremt få unntak) vil stille opp i krisesituasjoner og mindre krisesituasjoner.

Jeg føler meg heller ikke spesiellt snill som stiller opp for andre, men jeg kan ikke for at jeg blir glad og føler takknemlighet når andre stiller opp for meg.

[tzatziki1365380058]

Jeg skulle gi meg i denne diskusjonen, men greier det ikke helt. Vi er alldeles ikke uenige, det er bare det at du tar andre forgitt mens jeg blir glad og takknemlig for at jeg har venner som stiller opp.

ALLE (med ekstremt få unntak) vil stille opp i krisesituasjoner og mindre krisesituasjoner.

Jeg føler meg heller ikke spesiellt snill som stiller opp for andre, men jeg kan ikke for at jeg blir glad og føler takknemlighet når andre stiller opp for meg.

Det blir vel jeg også, det - glad og takknemlig når folk stiller opp.

Det er ikke noen motsetning i det, og det å samtidig mene at i noen situasjoner så har man en moralsk plikt til å stille opp. Det er faktisk i enkelte tilfeller straffbart å la være, feks i forbindelse med å være førstemann til ulykker.

Det at man mener man som menneske, venn, forelder osv har noen moralske og etiske plikter, betyr ikke at man ikke er takknemlig for hjelp! Skjønner ikke hvorfor du tror det er noen motsetning.

[morsan]

Kan du se for deg at noen sier nei når det dreier seg om å måtte på legevakten?

Jeg tror de aller aller fleste ville sagt ja, hvis det ikke var helt spesielle forhold som talte mot det. Spesielt når det gjelder en nær venninne, som i dette tilfellet.

Til og med de fleste her inne

Selvsagt ville de aller fleste sagt ja til å passe det ene barnet slik at man kunne dra til legevakten med det andre barnet.

Og det gjorde også denne venninnen - hun ble oppringt ved midnatt og lovte å være back up for det eldste barnet "hvis minsten ble dårligere".

Jeg har ikke sett av historien NÅR det eldste barnet så ble overlevert til venninnen, men det må jo ha vært mellom midnatt og klokken 0400.

Klokka 4 sendte så moren sms og fortalte at det ikke var noe alvorlig med minsten. Man får nesten håpe at ikke venninnen hadde mobiltelefonen så nærme at hun ble vekket av en beskjed som hun ikke trengte å få klokka 4 om natta! ;-)

Men uansett så varslet denne nattlige sms'en at "faren var over", moren var hjemme med minsten og det var ikke noe alvorlig. Ergo var behovet for back up i en krisesituasjon over. At man likvel ikke flytter det eldste barnet midt på natta, sier seg selv.

Denne venninnen stilte altså opp for sin venninne 100% når hun trengte henne FOR Å DRA TIL LEGEVAKTEN.

Morens klagemål NÅ er at venninna ikke OGSÅ stilte opp lenger utover formiddagen så moren fikk SOVE.

Og da er man utenfor det området hvor de fleste av oss mener man har en likt som medmenneske/venninne til å stille opp.

[Gjest abrahamsen]

Det blir vel jeg også, det - glad og takknemlig når folk stiller opp.

Det er ikke noen motsetning i det, og det å samtidig mene at i noen situasjoner så har man en moralsk plikt til å stille opp. Det er faktisk i enkelte tilfeller straffbart å la være, feks i forbindelse med å være førstemann til ulykker.

Det at man mener man som menneske, venn, forelder osv har noen moralske og etiske plikter, betyr ikke at man ikke er takknemlig for hjelp! Skjønner ikke hvorfor du tror det er noen motsetning.

Selvfølgelilg har man plikt til å stille opp ved ulykker ol. Dette er vel å trekke det vel langt?

Moren vi diskuterer fikk hjelp, men var sur fordi venninnen ikke lot henne sove. Hun viste null takknemlighet og glede over å ha fått hjelp i det heletatt. Storforlangende kaller jeg slikt.

Nei, NÅ gidder jeg ikke mer. Jeg tror egentlig vi er ganske enige;o)

[tzatziki1365380058]

Selvsagt ville de aller fleste sagt ja til å passe det ene barnet slik at man kunne dra til legevakten med det andre barnet.

Og det gjorde også denne venninnen - hun ble oppringt ved midnatt og lovte å være back up for det eldste barnet "hvis minsten ble dårligere".

Jeg har ikke sett av historien NÅR det eldste barnet så ble overlevert til venninnen, men det må jo ha vært mellom midnatt og klokken 0400.

Klokka 4 sendte så moren sms og fortalte at det ikke var noe alvorlig med minsten. Man får nesten håpe at ikke venninnen hadde mobiltelefonen så nærme at hun ble vekket av en beskjed som hun ikke trengte å få klokka 4 om natta! ;-)

Men uansett så varslet denne nattlige sms'en at "faren var over", moren var hjemme med minsten og det var ikke noe alvorlig. Ergo var behovet for back up i en krisesituasjon over. At man likvel ikke flytter det eldste barnet midt på natta, sier seg selv.

Denne venninnen stilte altså opp for sin venninne 100% når hun trengte henne FOR Å DRA TIL LEGEVAKTEN.

Morens klagemål NÅ er at venninna ikke OGSÅ stilte opp lenger utover formiddagen så moren fikk SOVE.

Og da er man utenfor det området hvor de fleste av oss mener man har en likt som medmenneske/venninne til å stille opp.

Diskusjonen etterpå har dreid seg om hvorvidt det var fryktelig snilt eller ikke å stille opp om natten.

Uansett synes jeg venninnen var unødvendig sær som måtte bli kvitt ungen klokka 8 fordi kjæresten skulle dra et døgn etterpå. Hun var i sin fulle rett til det, men sær, og etter min mening temmelig egoistisk.

Forutsatt at ungen ikke var helt hysterisk og absolutt ville hjem, men det vet vi jo ikke noe om.

Argumentet som hevdes om at hun var så "snill" og hadde stilt opp mer enn nok allerede, er jeg helt uenig i. Nettopp fordi det å stille opp pga legevakt etter min mening er en selvfølge.

Jeg ville bare aldri funnet på å oppføre meg sånn.

Nå gidder ikke jeg diskutere dette mer. Jeg vet fra før at jeg stiller større krav til meg selv og tar mer hensyn til andre enn de fleste andre gjør, så at folk ikke er enige med meg kommer ikke som noen overraskelse.

[Gjest abrahamsen]

Diskusjonen etterpå har dreid seg om hvorvidt det var fryktelig snilt eller ikke å stille opp om natten.

Uansett synes jeg venninnen var unødvendig sær som måtte bli kvitt ungen klokka 8 fordi kjæresten skulle dra et døgn etterpå. Hun var i sin fulle rett til det, men sær, og etter min mening temmelig egoistisk.

Forutsatt at ungen ikke var helt hysterisk og absolutt ville hjem, men det vet vi jo ikke noe om.

Argumentet som hevdes om at hun var så "snill" og hadde stilt opp mer enn nok allerede, er jeg helt uenig i. Nettopp fordi det å stille opp pga legevakt etter min mening er en selvfølge.

Jeg ville bare aldri funnet på å oppføre meg sånn.

Nå gidder ikke jeg diskutere dette mer. Jeg vet fra før at jeg stiller større krav til meg selv og tar mer hensyn til andre enn de fleste andre gjør, så at folk ikke er enige med meg kommer ikke som noen overraskelse.

WOW, det siste avsnittet tar kaka. Takk for "diskusjonen"

[NeaNoor]

Diskusjonen etterpå har dreid seg om hvorvidt det var fryktelig snilt eller ikke å stille opp om natten.

Uansett synes jeg venninnen var unødvendig sær som måtte bli kvitt ungen klokka 8 fordi kjæresten skulle dra et døgn etterpå. Hun var i sin fulle rett til det, men sær, og etter min mening temmelig egoistisk.

Forutsatt at ungen ikke var helt hysterisk og absolutt ville hjem, men det vet vi jo ikke noe om.

Argumentet som hevdes om at hun var så "snill" og hadde stilt opp mer enn nok allerede, er jeg helt uenig i. Nettopp fordi det å stille opp pga legevakt etter min mening er en selvfølge.

Jeg ville bare aldri funnet på å oppføre meg sånn.

Nå gidder ikke jeg diskutere dette mer. Jeg vet fra før at jeg stiller større krav til meg selv og tar mer hensyn til andre enn de fleste andre gjør, så at folk ikke er enige med meg kommer ikke som noen overraskelse.

"Forutsatt at ungen ikke var helt hysterisk og absolutt ville hjem, men det vet vi jo ikke noe om".

Det var jo ungen som ringte og sa at han ville hjem? Tviler på at venninna trua ham til å ringe.

[morsan]

Diskusjonen etterpå har dreid seg om hvorvidt det var fryktelig snilt eller ikke å stille opp om natten.

Uansett synes jeg venninnen var unødvendig sær som måtte bli kvitt ungen klokka 8 fordi kjæresten skulle dra et døgn etterpå. Hun var i sin fulle rett til det, men sær, og etter min mening temmelig egoistisk.

Forutsatt at ungen ikke var helt hysterisk og absolutt ville hjem, men det vet vi jo ikke noe om.

Argumentet som hevdes om at hun var så "snill" og hadde stilt opp mer enn nok allerede, er jeg helt uenig i. Nettopp fordi det å stille opp pga legevakt etter min mening er en selvfølge.

Jeg ville bare aldri funnet på å oppføre meg sånn.

Nå gidder ikke jeg diskutere dette mer. Jeg vet fra før at jeg stiller større krav til meg selv og tar mer hensyn til andre enn de fleste andre gjør, så at folk ikke er enige med meg kommer ikke som noen overraskelse.

"Diskusjonen etterpå har dreid seg om hvorvidt det var fryktelig snilt eller ikke å stille opp om natten."

Jeg har sett denne diskusjonen, og synes det er mer en skinn-uenighet enn en reell uenighet.

Poenget er ikke at hun var utenordentlig SNILL som stilte opp, men at det å stille opp slik faktisk kan være byrdefullt - ringt opp sent, få levert barn enda senere, få tekstmeling midt på natta etc.

Og da burde den som fikk denne back-up'en ha en viss forståelse for dette, og derfor ikke forvente at man skal stille opp utover det som var nødvendig for å dekke krisesituasjonen.

"Uansett synes jeg venninnen var unødvendig sær som måtte bli kvitt ungen klokka 8 fordi kjæresten skulle dra et døgn etterpå. Hun var i sin fulle rett til det, men sær, og etter min mening temmelig egoistisk."

Er det ikke det minste egoistisk at en mor synes det er viktigere at hun sover 2 timer mer enn at venninnen får brukt denne tiden alene med kjæresten sin?

"Forutsatt at ungen ikke var helt hysterisk og absolutt ville hjem, men det vet vi jo ikke noe om."

MÅ det være "helt hysterisk", eller "holder det" at barnet hadde hjemlengsel og ville ringe og snakke med moren?

"Argumentet som hevdes om at hun var så "snill" og hadde stilt opp mer enn nok allerede, er jeg helt uenig i. Nettopp fordi det å stille opp pga legevakt etter min mening er en selvfølge. "

Også selvfølgelige ting krever at folk utviser alminnelig folkeskikk og takker pent! Har jeg stoppet og hjulpet noen som har kjørt seg fast i en snøfonn forventer jeg selvsagt ikke f eks en konfekteske som takk for hjelpen, men jeg hadde blitt utrolig skuffet hvis de ikke engang takket pent for hjelpen men bare kjørte videre og oppfører seg som om "dette var da det minste en kunne gjøre".

"Jeg ville bare aldri funnet på å oppføre meg sånn."

Nei, jeg hadde nok heller ikke ringt til venninnen kl 8 når avtalen var 10, men man kan jo unnskylde venninnen med at hun kunne ha forstått sms kl 0400 som et signal om at faren var over, og at det derfor ikke var noe akutt behov lenger for å passe det eldste barnet. Hennes oppførsel kunne derfor være fullstendig unnskyldelig. Men det at hun da blir kjeftet huden full - er DET en oppførsel som du godtar da? Ville DU ha oppført deg som denne moren??

"Nå gidder ikke jeg diskutere dette mer. Jeg vet fra før at jeg stiller større krav til meg selv og tar mer hensyn til andre enn de fleste andre gjør, så at folk ikke er enige med meg kommer ikke som noen overraskelse."

WoW! jeg er beæret over å få diskutere med en engel i blant oss! ;-)

Skjønner at du må slutte debatten, for det er sikkert ikke lett å fortsette å skrive når man blir blendet av glorien! *he he*

[laban]

"Diskusjonen etterpå har dreid seg om hvorvidt det var fryktelig snilt eller ikke å stille opp om natten."

Jeg har sett denne diskusjonen, og synes det er mer en skinn-uenighet enn en reell uenighet.

Poenget er ikke at hun var utenordentlig SNILL som stilte opp, men at det å stille opp slik faktisk kan være byrdefullt - ringt opp sent, få levert barn enda senere, få tekstmeling midt på natta etc.

Og da burde den som fikk denne back-up'en ha en viss forståelse for dette, og derfor ikke forvente at man skal stille opp utover det som var nødvendig for å dekke krisesituasjonen.

"Uansett synes jeg venninnen var unødvendig sær som måtte bli kvitt ungen klokka 8 fordi kjæresten skulle dra et døgn etterpå. Hun var i sin fulle rett til det, men sær, og etter min mening temmelig egoistisk."

Er det ikke det minste egoistisk at en mor synes det er viktigere at hun sover 2 timer mer enn at venninnen får brukt denne tiden alene med kjæresten sin?

"Forutsatt at ungen ikke var helt hysterisk og absolutt ville hjem, men det vet vi jo ikke noe om."

MÅ det være "helt hysterisk", eller "holder det" at barnet hadde hjemlengsel og ville ringe og snakke med moren?

"Argumentet som hevdes om at hun var så "snill" og hadde stilt opp mer enn nok allerede, er jeg helt uenig i. Nettopp fordi det å stille opp pga legevakt etter min mening er en selvfølge. "

Også selvfølgelige ting krever at folk utviser alminnelig folkeskikk og takker pent! Har jeg stoppet og hjulpet noen som har kjørt seg fast i en snøfonn forventer jeg selvsagt ikke f eks en konfekteske som takk for hjelpen, men jeg hadde blitt utrolig skuffet hvis de ikke engang takket pent for hjelpen men bare kjørte videre og oppfører seg som om "dette var da det minste en kunne gjøre".

"Jeg ville bare aldri funnet på å oppføre meg sånn."

Nei, jeg hadde nok heller ikke ringt til venninnen kl 8 når avtalen var 10, men man kan jo unnskylde venninnen med at hun kunne ha forstått sms kl 0400 som et signal om at faren var over, og at det derfor ikke var noe akutt behov lenger for å passe det eldste barnet. Hennes oppførsel kunne derfor være fullstendig unnskyldelig. Men det at hun da blir kjeftet huden full - er DET en oppførsel som du godtar da? Ville DU ha oppført deg som denne moren??

"Nå gidder ikke jeg diskutere dette mer. Jeg vet fra før at jeg stiller større krav til meg selv og tar mer hensyn til andre enn de fleste andre gjør, så at folk ikke er enige med meg kommer ikke som noen overraskelse."

WoW! jeg er beæret over å få diskutere med en engel i blant oss! ;-)

Skjønner at du må slutte debatten, for det er sikkert ikke lett å fortsette å skrive når man blir blendet av glorien! *he he*

Jeg oppfattet heller ikke at hovedpoenget var om man er snill eller ikke som stiller opp. Derimot om man har "fortjent" irritasjon av den typen som beskrives i hovedinnlegget, når man faktisk HAR stilt opp, men trekker seg når det akutte behovet er over.

Jeg hadde nok også oppfattet meldingen kl. 4 som et slags faren over-signal.

Jeg er altså enig i din beskrivelse, og da er den sikkert riktig...

[morsan]

Jeg oppfattet heller ikke at hovedpoenget var om man er snill eller ikke som stiller opp. Derimot om man har "fortjent" irritasjon av den typen som beskrives i hovedinnlegget, når man faktisk HAR stilt opp, men trekker seg når det akutte behovet er over.

Jeg hadde nok også oppfattet meldingen kl. 4 som et slags faren over-signal.

Jeg er altså enig i din beskrivelse, og da er den sikkert riktig...

"om man har "fortjent" irritasjon av den typen som beskrives i hovedinnlegget, når man faktisk HAR stilt opp, men trekker seg når det akutte behovet er over."

Godt formulert! :-)

[mensana]

Men.... det var jo ikke noe alvorlig med minsten? - og stakkars eldstemann som lengtet hjem!

Du har en super venninne og det skjønner du nok når du har fått hvilt deg litt...

[Hawkwind]

Etter å ha lest litt av tråden her, fremstår du som relativt egoistisk og en smule surmulende. Uten grunn, sier jeg som det store flertall her.

Du får prøve å se litt utenfor egen nesetipp, og jobbe litt med empatien.

[Gjest kvitsymra]

Etter å ha lest litt av tråden her, fremstår du som relativt egoistisk og en smule surmulende. Uten grunn, sier jeg som det store flertall her.

Du får prøve å se litt utenfor egen nesetipp, og jobbe litt med empatien.

Eg takker for alle svarene eg har fått, og lest igjennom nøye.

Da eg leverte eldstamann midt på natten, så avtalte venninna mi og eg at eg skulle kontakte henne i 10-tiden.

Dessverre hadde ikke hun TV, og eldstemann ville hjem og se film. Her hadde venninna mi all mulighet å si at de måtte vente litt, og kunne ha funnet på noen sammen med minsten.

Det er bare så rart at hun sender en SMS mindre enn 1/2 time etter at ungen min våknet, meg argumentasjon for at hun ønsket å ligge under dyna med kjæresten, og deretter slå hus.nr mitt når den eldste sa hun ville hjem...

Eg var så trøtt, så trøtt, at verden spant rundt meg, og var sinna at minstemann ble vekket... for hun skalv av feber bare noen få timer tidligere...

Det handler om å stille opp for hverandre. Som når hun legger husnøkler i vedkassen min -uten å spørre på forhånd, men med selvfølge at eg skal mate dyrene hennes når hun er borte i 14 dager..

Eg forventet at hun stilte opp uten problem denne gangen, for eg spør SJELDEN om hjelp til noe. Klart eg kunne tatt med eldstemann til legevakten, men eg visste ikke graden av alvoret og om det ble snakk om innleggelse..

Eg er selvfølgelig takknemlig for at hun tok i mot ungen min, men det virket så halvhjertet å ville sende henne tilbake en kort tid etter at hun hadde stått opp.

Eg har sagt unnskyld til henne nå, og hun behandler meg ytterst kjølig. Denne uka har vært pyton...

[tzatziki1365380058]

"Diskusjonen etterpå har dreid seg om hvorvidt det var fryktelig snilt eller ikke å stille opp om natten."

Jeg har sett denne diskusjonen, og synes det er mer en skinn-uenighet enn en reell uenighet.

Poenget er ikke at hun var utenordentlig SNILL som stilte opp, men at det å stille opp slik faktisk kan være byrdefullt - ringt opp sent, få levert barn enda senere, få tekstmeling midt på natta etc.

Og da burde den som fikk denne back-up'en ha en viss forståelse for dette, og derfor ikke forvente at man skal stille opp utover det som var nødvendig for å dekke krisesituasjonen.

"Uansett synes jeg venninnen var unødvendig sær som måtte bli kvitt ungen klokka 8 fordi kjæresten skulle dra et døgn etterpå. Hun var i sin fulle rett til det, men sær, og etter min mening temmelig egoistisk."

Er det ikke det minste egoistisk at en mor synes det er viktigere at hun sover 2 timer mer enn at venninnen får brukt denne tiden alene med kjæresten sin?

"Forutsatt at ungen ikke var helt hysterisk og absolutt ville hjem, men det vet vi jo ikke noe om."

MÅ det være "helt hysterisk", eller "holder det" at barnet hadde hjemlengsel og ville ringe og snakke med moren?

"Argumentet som hevdes om at hun var så "snill" og hadde stilt opp mer enn nok allerede, er jeg helt uenig i. Nettopp fordi det å stille opp pga legevakt etter min mening er en selvfølge. "

Også selvfølgelige ting krever at folk utviser alminnelig folkeskikk og takker pent! Har jeg stoppet og hjulpet noen som har kjørt seg fast i en snøfonn forventer jeg selvsagt ikke f eks en konfekteske som takk for hjelpen, men jeg hadde blitt utrolig skuffet hvis de ikke engang takket pent for hjelpen men bare kjørte videre og oppfører seg som om "dette var da det minste en kunne gjøre".

"Jeg ville bare aldri funnet på å oppføre meg sånn."

Nei, jeg hadde nok heller ikke ringt til venninnen kl 8 når avtalen var 10, men man kan jo unnskylde venninnen med at hun kunne ha forstått sms kl 0400 som et signal om at faren var over, og at det derfor ikke var noe akutt behov lenger for å passe det eldste barnet. Hennes oppførsel kunne derfor være fullstendig unnskyldelig. Men det at hun da blir kjeftet huden full - er DET en oppførsel som du godtar da? Ville DU ha oppført deg som denne moren??

"Nå gidder ikke jeg diskutere dette mer. Jeg vet fra før at jeg stiller større krav til meg selv og tar mer hensyn til andre enn de fleste andre gjør, så at folk ikke er enige med meg kommer ikke som noen overraskelse."

WoW! jeg er beæret over å få diskutere med en engel i blant oss! ;-)

Skjønner at du må slutte debatten, for det er sikkert ikke lett å fortsette å skrive når man blir blendet av glorien! *he he*

Herlighet så teit av deg å ty til latterliggjøring på den måten.Det er en hersketeknikk, hvis du ikke er klar over det.

Det er faktisk en kjennsgjerning at jeg stiller mye opp for andre, og har forskjellig holdning til det enn mange andre har. Hvilket jeg vel i grunn har tilstrekkelig "bevist" gjennom denne diskusjonen.

Det er et udiskutabelt faktum som mine venner og familie er fullt klar over. Jeg gjør det fordi jeg vil det og synes det er viktig, så klart.

Andre har ikke samme bshov eller ønske om å stille opp, og det er helt greit. Men det gjør ikke meg annerledes for det.

Alt det andre orker jeg ikke kommentere. Det blir bare for teit.

[tzatziki1365380058]

WOW, det siste avsnittet tar kaka. Takk for "diskusjonen"

Det blir for teit, vet du. Jeg ville stilt opp om natten og om dagen, Jeg ville ikke latt ungen ringe mora hvis det ikke hadde vært helt krise. Jeg ville ikke brukt kjæresten min som skulle reise om 18 timer som begrunnelse for at jeg ikke skulle passet ungen i to timer til. Jeg har vært i situasjon med korte møter med kjæresten min hauger av ganger, og vet hvordan jeg reagerer.

De aller fleste her inne sier at de skjønner venninnens reaksjon, og at de mener hun hadde "rett". Ergo så gjør det det klart at jeg faktisk er annerledes og tenker annerledes enn mange her inne.

At jeg stiller opp masse - og mer enn de felste andre - for venner og familie, er en kjennsgjerning, og det hadde du visst hvis du hadde kjent meg. Det er ikke noe prektig over det, men jeg er sånn.

Så jeg har nok mitt på det tørre for det jeg sa. Men jeg slang det ut fordi jeg var drittlei hele diskusjonen.

[tzatziki1365380058]

Eg takker for alle svarene eg har fått, og lest igjennom nøye.

Da eg leverte eldstamann midt på natten, så avtalte venninna mi og eg at eg skulle kontakte henne i 10-tiden.

Dessverre hadde ikke hun TV, og eldstemann ville hjem og se film. Her hadde venninna mi all mulighet å si at de måtte vente litt, og kunne ha funnet på noen sammen med minsten.

Det er bare så rart at hun sender en SMS mindre enn 1/2 time etter at ungen min våknet, meg argumentasjon for at hun ønsket å ligge under dyna med kjæresten, og deretter slå hus.nr mitt når den eldste sa hun ville hjem...

Eg var så trøtt, så trøtt, at verden spant rundt meg, og var sinna at minstemann ble vekket... for hun skalv av feber bare noen få timer tidligere...

Det handler om å stille opp for hverandre. Som når hun legger husnøkler i vedkassen min -uten å spørre på forhånd, men med selvfølge at eg skal mate dyrene hennes når hun er borte i 14 dager..

Eg forventet at hun stilte opp uten problem denne gangen, for eg spør SJELDEN om hjelp til noe. Klart eg kunne tatt med eldstemann til legevakten, men eg visste ikke graden av alvoret og om det ble snakk om innleggelse..

Eg er selvfølgelig takknemlig for at hun tok i mot ungen min, men det virket så halvhjertet å ville sende henne tilbake en kort tid etter at hun hadde stått opp.

Eg har sagt unnskyld til henne nå, og hun behandler meg ytterst kjølig. Denne uka har vært pyton...

Lov meg i alle fall at du stiller mindre opp for henne fremover. Vennskap skal være gjensidige, og det er ingen grunn til at du stiller opp gang på gang (på ting som ikke er så viktige, en gang) når hun ikke klarer å gjøre gjengjeld. Det synes jeg du burde fortelle henne, også.