Verden har egentlig ikke kommet langt...

[Glimtipper]

Det har aldri falt med inn å kalle meg selv feminist. Hjemme hos meg var jeg yngst og eneste jente, men ble alltid behandlet på samme måte som guttene. Det var jeg selv som valgte dukker framfor biler i lekebutikken, men stort sett løp jeg rundt sammen med guttene. De tok riktignok hensyn, men det er nok heller fordi jeg var yngst og syk, neppe fordi jeg var jente. Alle yrker var lov å drømme om og jeg har aldri følt meg tråkket på fordi jeg er jente/kvinne.

I hvert fall ikke før jeg måtte ut i jobb når sønnen min var to måneder og pappaen skulle være hjemme. Først da innså jeg hvor utrolig kort utviklingen har kommet. De litt eldre kvinnene jeg nevnte dette for, sa: "Kjempetøft!". De litt yngre og de i barselgruppen sa: "Ååååh... Det hadde aldri _jeg_ klart", "Du _må_ da være hjemme litt til" og "_Må_ man, så _må_ man". Og akkurat da sa jeg ikke noe tilbake, jeg bare nikket matt. Men det jeg ønsker jeg hadde sagt er: "Tror du ikke det er ille for pappaen å måtte jobbe nesten hele det første året til _deres_ nye barn? Hvorfor _må_ jeg være hjemme litt til, når jeg allikevel ikke ammer? Og er det sånn at kvinner kun skal velge bort å være hjemme med barn om de er absolutt nødt og det ikke finnes noen annen løsning?".

Menn der i mot, hadde ingen reaksjoner på dette i det hele tatt. Hverken i forhold til meg eller samboeren min som ble hjemmeværende pappa i ti måneder.

Det var naturlig at pappaen gjorde mer husarbeid enn meg som var borte ti timer hver dag. Om snakk om slike fordelinger kom opp, så var kvinner raske med å si: "Åh, så snill han er!", "Du er heldig". Han gjorde bare det samme man hadde forventet av en kvinne som var hjemme. Og han følte selv at det var nedlantende av folk å si slik. Til og med min egen mor sa: "Så heldig du er, samboeren din tar seg så mye av babyen!" når vi var på besøk der. Jeg så forvirret på henne og sa: "Ja, omtrent like mye som meg". Hun sa riktignok unnskyld.

Mens kvinner skal klare alt, men helst følge tradisjonene, så skal menn klappes for om de løfter en finger for hus og hjem. Dette er selvfølgelig satt på spissen, men det er inntrykket jeg sitter igjen med. Det er nedlatende ovenfor menn og undertrykkende for kvinner. Men hvem er det som har disse holdningene? Det er ikke menn...

[Gjest boktips]

Viktig det du skriver.

Jeg vil anbefale en god bok om du er interessert: Nina Björk "Under det rosa teppet".

[mrxx]

Svaret på dette er i grunnen svært enkelt. Det tar lang tid før ting av denne art endrer seg. Det sitter i oss og er vår kultur, eller har vært vår kultur. Derfor blir det slike reaksjoner. Synes egentlig ikke det er så veldig rart. Det er tross alt ikke så lenge siden det ble vanlig at mannen skulle ta i et tak hjemme.

[Mrs. Wallace]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Da jeg fikk barn, skjønte jeg også at verden beveger seg så langsomt avsted. ;o)

Jeg har også vært velsignet med en oppvekst hvor jeg i stor grad fikk definere meg selv etter personlighetstrekk og interesser fremfor kjønn, og traff etter hvert en mann som heldigvis også har hatt det sånn.

Kusina mi hadde en hjemmeværende mann i et par år, mens hun jobbet. Hun fikk stadig høre hvor heldig hun var som kom hjem til ferdig middag.

Selv var jeg på kafé med venninner da guttungen var 2 mnd gammel. Møtte masse kjente, og da de hørte at guttungen var hjemme med pappaen, fikk jeg svaret "men tør du det, da?"

Tør? Han er barnets far, for pokker! Ganske fornærmende mot mannen min sine omsorgsevner. Og han er den av oss som har jobbet i barnehage...

[Glimtipper]

Svaret på dette er i grunnen svært enkelt. Det tar lang tid før ting av denne art endrer seg. Det sitter i oss og er vår kultur, eller har vært vår kultur. Derfor blir det slike reaksjoner. Synes egentlig ikke det er så veldig rart. Det er tross alt ikke så lenge siden det ble vanlig at mannen skulle ta i et tak hjemme.

Det jeg undrer meg over er at det er kvinner som reagerer på dette, ikke menn. Selv pappaens single guttegjeng løftet ikke et øyenbryn.

[Mrs. Wallace]

Det jeg undrer meg over er at det er kvinner som reagerer på dette, ikke menn. Selv pappaens single guttegjeng løftet ikke et øyenbryn.

Det var kvinner som kom med kommentarer i tilfellene jeg nevner, også. Men kanskje har det sammenheng med at kvinner generelt kommenterer mer?

[Gjest boktips]

Det jeg undrer meg over er at det er kvinner som reagerer på dette, ikke menn. Selv pappaens single guttegjeng løftet ikke et øyenbryn.

Det sitter så dypt i oss slik at det ikke er noe vi egentlig tenker over. Jeg er lei av at det "alltid" er en selvfølge at kvinnen må tenke på alt og ha ansvar for alt i hjemmet.

[Gjest Kalt rødstrømpe, med negativ klang.]

Jeg leste innlegget ditt og er mye enig, da jeg også mener at det er en selvfølge at mannen gjør husholdsoppgaver når han er hjemme. Det er heller ingen selvfølge at kvinnen har enerett på å være hjemme hos barnet i permisjonstiden osv.

Men jeg syns du har vært kjempeheldig med valg av mann. Jeg er nå i førtiårene og har hatt barn siden jeg var tenåring, og derfor hatt omgang og vært inn i småbarnsmiljøet i over tjue år.(Har fortsatt småbarn). Der har jeg fått inntrykk av at i de fleste hjem så er kjønnsrollemønstret ganske fast. Kvinnen ofrer karriere og fritid på bekostning av barn og hjem. Enten det er frivillig eller ufrivillig. Mannen er snill og hjelper til i blant. Ser dette mest hos unge foreldre, det vil si i begynnelsen av tjueårene.

Nei, verden har ikke kommet langt. Det ser mer ut som likestillingen har gått tilbake. Men er likestilling så mye å kjempe for. Hva om vi heller kjempet for at begge kjønn og deres roller, uansett om det er tradisjonelle kjønnsroller, skal bli likeverdige.

Ble mye lengre enn jeg tenkte dette, så det får bli med dette denne gang.

[Glimtipper]

Det var kvinner som kom med kommentarer i tilfellene jeg nevner, også. Men kanskje har det sammenheng med at kvinner generelt kommenterer mer?

Nei, jeg tror ikke det. Selv om menn generelt ikke snakker så mye, så hadde man nok sett det om de hadde en reaksjon på det.

Og de mennene jeg snakker med angående dette, sier at de føler seg nedvurdert om de skal få skryt og applaus for å ta husarbeidet.

[flisa]

Jeg leste innlegget ditt og er mye enig, da jeg også mener at det er en selvfølge at mannen gjør husholdsoppgaver når han er hjemme. Det er heller ingen selvfølge at kvinnen har enerett på å være hjemme hos barnet i permisjonstiden osv.

Men jeg syns du har vært kjempeheldig med valg av mann. Jeg er nå i førtiårene og har hatt barn siden jeg var tenåring, og derfor hatt omgang og vært inn i småbarnsmiljøet i over tjue år.(Har fortsatt småbarn). Der har jeg fått inntrykk av at i de fleste hjem så er kjønnsrollemønstret ganske fast. Kvinnen ofrer karriere og fritid på bekostning av barn og hjem. Enten det er frivillig eller ufrivillig. Mannen er snill og hjelper til i blant. Ser dette mest hos unge foreldre, det vil si i begynnelsen av tjueårene.

Nei, verden har ikke kommet langt. Det ser mer ut som likestillingen har gått tilbake. Men er likestilling så mye å kjempe for. Hva om vi heller kjempet for at begge kjønn og deres roller, uansett om det er tradisjonelle kjønnsroller, skal bli likeverdige.

Ble mye lengre enn jeg tenkte dette, så det får bli med dette denne gang.

Jeg er like gammel om deg -og har også hatt småunger i over 23 år - men kjenner meg iKKE igjen...så det er ikke helt håpløst overalt

Husker min ekssvigermor kom og stirret forskrekket på min eks, hennes sønn -han stod på kjøkkenet og lagde middag, jeg lå på sofaen i stua med avisen og stresskofferten ved siden av. - hun syns nok jeg var en heks

Min mor har aldri reagert på slike ting. Så det er nok hva en har lært hjemme som gjør det.

[flisa]

Nei, jeg tror ikke det. Selv om menn generelt ikke snakker så mye, så hadde man nok sett det om de hadde en reaksjon på det.

Og de mennene jeg snakker med angående dette, sier at de føler seg nedvurdert om de skal få skryt og applaus for å ta husarbeidet.

Spørs veldig hvilket mannemiljø det er også. Min mann måtte ringe jobben for en del år siden og melde at han var hjemme med sykt barn -da sa sjefen; "men har du ikke ei kjerring da?" - og gubben svarte; "jo, men hun er på forretningreise og tjener mesteparten av pengene!" - hehehe

[Glimtipper]

Jeg leste innlegget ditt og er mye enig, da jeg også mener at det er en selvfølge at mannen gjør husholdsoppgaver når han er hjemme. Det er heller ingen selvfølge at kvinnen har enerett på å være hjemme hos barnet i permisjonstiden osv.

Men jeg syns du har vært kjempeheldig med valg av mann. Jeg er nå i førtiårene og har hatt barn siden jeg var tenåring, og derfor hatt omgang og vært inn i småbarnsmiljøet i over tjue år.(Har fortsatt småbarn). Der har jeg fått inntrykk av at i de fleste hjem så er kjønnsrollemønstret ganske fast. Kvinnen ofrer karriere og fritid på bekostning av barn og hjem. Enten det er frivillig eller ufrivillig. Mannen er snill og hjelper til i blant. Ser dette mest hos unge foreldre, det vil si i begynnelsen av tjueårene.

Nei, verden har ikke kommet langt. Det ser mer ut som likestillingen har gått tilbake. Men er likestilling så mye å kjempe for. Hva om vi heller kjempet for at begge kjønn og deres roller, uansett om det er tradisjonelle kjønnsroller, skal bli likeverdige.

Ble mye lengre enn jeg tenkte dette, så det får bli med dette denne gang.

Jeg synes ikke jeg har vært spesielt heldig, jeg synes dette er normalt. Gutter/menn på min alder (24) har aldri sagt eller gjort noe som indikerer at de mener hus/hjem er kvinnens oppgave. I hvert fall ikke rundt meg.

Bortsett fra det synes jeg man skal respektere ulikheten mellom kjønnene. I stedet for å insistere på at kvinner burde velge mannsdominerte yrker, så burde lønnen bli lik for samme nivå utdannelse (grovt sagt).

[Glimtipper]

Spørs veldig hvilket mannemiljø det er også. Min mann måtte ringe jobben for en del år siden og melde at han var hjemme med sykt barn -da sa sjefen; "men har du ikke ei kjerring da?" - og gubben svarte; "jo, men hun er på forretningreise og tjener mesteparten av pengene!" - hehehe

Herregud! Da hadde jeg blitt sint, da!

[flisa]

Herregud! Da hadde jeg blitt sint, da!

Sjefen var en gammel ungkar - nyttet ikke å si noe til han -han var for dum!

[laban]

Det jeg undrer meg over er at det er kvinner som reagerer på dette, ikke menn. Selv pappaens single guttegjeng løftet ikke et øyenbryn.

Kvinner rettferdiggjør i større grad enn menn sine egne valg gjennom å ta avstand fra andres. Noen av dem tror de har funnet Den Eneste Riktige Måten å gjøre ting på, og ønsker bekreftelse på dette fra omgivelsene hele tiden.

Hvis en mann forteller at han f.eks. skal begynne i ny jobb som medfører en del reising, sier kompisene "så kult!". De sier ikke "men hvordan skal det da gå med fotballtreningen, garasjeoppussingen og forholdet ditt til ungene, og tenk så slitsomt det blir?" Kvinners reaksjon er mer av den siste typen når en venninne forteller noe tilsvarende.

(Ja, jeg vet at dette er en forenklet framstilling, det finnes alltid unntak.)

Og så har mange kvinner en sånn selvoppofrende stil - de kan ikke velge noe ut fra egne behov (de forsvant da første barn ble født), alle valg må gjøres ut fra hva som er bevist er Best For Barnet (og da selvsagt for alle barn). Det er en lite raus holdning.

Folk er forskjellige, og har ulike rammebetingelser - økonomi, barnepass, reisevei, jobbsituasjon osv. Og det noen synes er et slitsomt turboliv, kan være kjedelig og passivt for andre. Den perfekte løsningen for alle finnes ikke - og pga. alle disse ulikhetene har man ikke alltid muligheten til å velge det man aller helst kunne ønsket, heller. Stort sett går det bra allikevel - mennesket er utrolig tilpasningsdyktig.

[flisa]

Jeg synes ikke jeg har vært spesielt heldig, jeg synes dette er normalt. Gutter/menn på min alder (24) har aldri sagt eller gjort noe som indikerer at de mener hus/hjem er kvinnens oppgave. I hvert fall ikke rundt meg.

Bortsett fra det synes jeg man skal respektere ulikheten mellom kjønnene. I stedet for å insistere på at kvinner burde velge mannsdominerte yrker, så burde lønnen bli lik for samme nivå utdannelse (grovt sagt).

tror du har helt rett. MIn datter på 23 og min bror på 25 tenker akkurat som deg -og det er bra!..da har vi likevel kommet et stykke på vei.

[flisa]

Kvinner rettferdiggjør i større grad enn menn sine egne valg gjennom å ta avstand fra andres. Noen av dem tror de har funnet Den Eneste Riktige Måten å gjøre ting på, og ønsker bekreftelse på dette fra omgivelsene hele tiden.

Hvis en mann forteller at han f.eks. skal begynne i ny jobb som medfører en del reising, sier kompisene "så kult!". De sier ikke "men hvordan skal det da gå med fotballtreningen, garasjeoppussingen og forholdet ditt til ungene, og tenk så slitsomt det blir?" Kvinners reaksjon er mer av den siste typen når en venninne forteller noe tilsvarende.

(Ja, jeg vet at dette er en forenklet framstilling, det finnes alltid unntak.)

Og så har mange kvinner en sånn selvoppofrende stil - de kan ikke velge noe ut fra egne behov (de forsvant da første barn ble født), alle valg må gjøres ut fra hva som er bevist er Best For Barnet (og da selvsagt for alle barn). Det er en lite raus holdning.

Folk er forskjellige, og har ulike rammebetingelser - økonomi, barnepass, reisevei, jobbsituasjon osv. Og det noen synes er et slitsomt turboliv, kan være kjedelig og passivt for andre. Den perfekte løsningen for alle finnes ikke - og pga. alle disse ulikhetene har man ikke alltid muligheten til å velge det man aller helst kunne ønsket, heller. Stort sett går det bra allikevel - mennesket er utrolig tilpasningsdyktig.

herlig innlegg

[Glimtipper]

Sjefen var en gammel ungkar - nyttet ikke å si noe til han -han var for dum!

Nei, man må vel bare le Godt man har rettigheter på slike ting, så man ikke behøver å forholde seg til sjefens holdninger.

[flisa]

Nei, man må vel bare le Godt man har rettigheter på slike ting, så man ikke behøver å forholde seg til sjefens holdninger.

ja gudameg

[mrxx]

Det jeg undrer meg over er at det er kvinner som reagerer på dette, ikke menn. Selv pappaens single guttegjeng løftet ikke et øyenbryn.

Tja, hvorfor undrer det deg da? Det er da spesielt kvinner som er oppdratt til å være slik som det var for relativt kort tid siden.

Jeg antar at disse kvinnene er noen år eldre deg og da var ting annerledes, dette var enda mer vanlig den gangen enn nå.