Verden har egentlig ikke kommet langt...

[Glimtipper]

Kvinner rettferdiggjør i større grad enn menn sine egne valg gjennom å ta avstand fra andres. Noen av dem tror de har funnet Den Eneste Riktige Måten å gjøre ting på, og ønsker bekreftelse på dette fra omgivelsene hele tiden.

Hvis en mann forteller at han f.eks. skal begynne i ny jobb som medfører en del reising, sier kompisene "så kult!". De sier ikke "men hvordan skal det da gå med fotballtreningen, garasjeoppussingen og forholdet ditt til ungene, og tenk så slitsomt det blir?" Kvinners reaksjon er mer av den siste typen når en venninne forteller noe tilsvarende.

(Ja, jeg vet at dette er en forenklet framstilling, det finnes alltid unntak.)

Og så har mange kvinner en sånn selvoppofrende stil - de kan ikke velge noe ut fra egne behov (de forsvant da første barn ble født), alle valg må gjøres ut fra hva som er bevist er Best For Barnet (og da selvsagt for alle barn). Det er en lite raus holdning.

Folk er forskjellige, og har ulike rammebetingelser - økonomi, barnepass, reisevei, jobbsituasjon osv. Og det noen synes er et slitsomt turboliv, kan være kjedelig og passivt for andre. Den perfekte løsningen for alle finnes ikke - og pga. alle disse ulikhetene har man ikke alltid muligheten til å velge det man aller helst kunne ønsket, heller. Stort sett går det bra allikevel - mennesket er utrolig tilpasningsdyktig.

Veldig godt innlegg

[Glimtipper]

Tja, hvorfor undrer det deg da? Det er da spesielt kvinner som er oppdratt til å være slik som det var for relativt kort tid siden.

Jeg antar at disse kvinnene er noen år eldre deg og da var ting annerledes, dette var enda mer vanlig den gangen enn nå.

Ja, det kan være. Men de burde i større grad enn mennene være glad for den friheten man har nå.

Og jeg er sikker på at de er de første til å skrike opp om like rettigheter i arbeidslivet, men de skal fremdeles holde på retten til å være den "viktigste forelderen".

[flisa]

Ja, det kan være. Men de burde i større grad enn mennene være glad for den friheten man har nå.

Og jeg er sikker på at de er de første til å skrike opp om like rettigheter i arbeidslivet, men de skal fremdeles holde på retten til å være den "viktigste forelderen".

Jaggu sant! men når man ammer er man det.

[mrxx]

Ja, det kan være. Men de burde i større grad enn mennene være glad for den friheten man har nå.

Og jeg er sikker på at de er de første til å skrike opp om like rettigheter i arbeidslivet, men de skal fremdeles holde på retten til å være den "viktigste forelderen".

Jeg tror nok at de er svært glad for denne friheten, men kultur og noe som "bor" i oss blir ikke snudd over natta. Det tar lang tid, flere ti-år før dette vil bli borte.

Du må ikke glemme at barn i dag blir oppdratt i det gamle mønsteret fortsatt.

[Glimtipper]

Jaggu sant! men når man ammer er man det.

Ja, det er klart. Men det var nok ikke det det handlet om for disse kvinnene, jeg ammet jo ikke.

[Glimtipper]

Jeg tror nok at de er svært glad for denne friheten, men kultur og noe som "bor" i oss blir ikke snudd over natta. Det tar lang tid, flere ti-år før dette vil bli borte.

Du må ikke glemme at barn i dag blir oppdratt i det gamle mønsteret fortsatt.

Hva mener du med "det gamle mønsteret"?

Jeg har forøvrig ikke noe i mot at kvinner og menn er forskjellige. Men det må også være rom for forskjellige mennesketyper.

[Gjest Kalt rødstrømpe med negativ klang]

Kvinner rettferdiggjør i større grad enn menn sine egne valg gjennom å ta avstand fra andres. Noen av dem tror de har funnet Den Eneste Riktige Måten å gjøre ting på, og ønsker bekreftelse på dette fra omgivelsene hele tiden.

Hvis en mann forteller at han f.eks. skal begynne i ny jobb som medfører en del reising, sier kompisene "så kult!". De sier ikke "men hvordan skal det da gå med fotballtreningen, garasjeoppussingen og forholdet ditt til ungene, og tenk så slitsomt det blir?" Kvinners reaksjon er mer av den siste typen når en venninne forteller noe tilsvarende.

(Ja, jeg vet at dette er en forenklet framstilling, det finnes alltid unntak.)

Og så har mange kvinner en sånn selvoppofrende stil - de kan ikke velge noe ut fra egne behov (de forsvant da første barn ble født), alle valg må gjøres ut fra hva som er bevist er Best For Barnet (og da selvsagt for alle barn). Det er en lite raus holdning.

Folk er forskjellige, og har ulike rammebetingelser - økonomi, barnepass, reisevei, jobbsituasjon osv. Og det noen synes er et slitsomt turboliv, kan være kjedelig og passivt for andre. Den perfekte løsningen for alle finnes ikke - og pga. alle disse ulikhetene har man ikke alltid muligheten til å velge det man aller helst kunne ønsket, heller. Stort sett går det bra allikevel - mennesket er utrolig tilpasningsdyktig.

Her fikk du sagt det meste som jeg tenkte på. Godt innlegg

[flisa]

Kvinner rettferdiggjør i større grad enn menn sine egne valg gjennom å ta avstand fra andres. Noen av dem tror de har funnet Den Eneste Riktige Måten å gjøre ting på, og ønsker bekreftelse på dette fra omgivelsene hele tiden.

Hvis en mann forteller at han f.eks. skal begynne i ny jobb som medfører en del reising, sier kompisene "så kult!". De sier ikke "men hvordan skal det da gå med fotballtreningen, garasjeoppussingen og forholdet ditt til ungene, og tenk så slitsomt det blir?" Kvinners reaksjon er mer av den siste typen når en venninne forteller noe tilsvarende.

(Ja, jeg vet at dette er en forenklet framstilling, det finnes alltid unntak.)

Og så har mange kvinner en sånn selvoppofrende stil - de kan ikke velge noe ut fra egne behov (de forsvant da første barn ble født), alle valg må gjøres ut fra hva som er bevist er Best For Barnet (og da selvsagt for alle barn). Det er en lite raus holdning.

Folk er forskjellige, og har ulike rammebetingelser - økonomi, barnepass, reisevei, jobbsituasjon osv. Og det noen synes er et slitsomt turboliv, kan være kjedelig og passivt for andre. Den perfekte løsningen for alle finnes ikke - og pga. alle disse ulikhetene har man ikke alltid muligheten til å velge det man aller helst kunne ønsket, heller. Stort sett går det bra allikevel - mennesket er utrolig tilpasningsdyktig.

Nok en gang; et jækla godt innlegg! som jeg nå har lest 3 ganger! hehe

[laban]

Nok en gang; et jækla godt innlegg! som jeg nå har lest 3 ganger! hehe

Hyggelig :-)

[Mrs. Wallace]

Kvinner rettferdiggjør i større grad enn menn sine egne valg gjennom å ta avstand fra andres. Noen av dem tror de har funnet Den Eneste Riktige Måten å gjøre ting på, og ønsker bekreftelse på dette fra omgivelsene hele tiden.

Hvis en mann forteller at han f.eks. skal begynne i ny jobb som medfører en del reising, sier kompisene "så kult!". De sier ikke "men hvordan skal det da gå med fotballtreningen, garasjeoppussingen og forholdet ditt til ungene, og tenk så slitsomt det blir?" Kvinners reaksjon er mer av den siste typen når en venninne forteller noe tilsvarende.

(Ja, jeg vet at dette er en forenklet framstilling, det finnes alltid unntak.)

Og så har mange kvinner en sånn selvoppofrende stil - de kan ikke velge noe ut fra egne behov (de forsvant da første barn ble født), alle valg må gjøres ut fra hva som er bevist er Best For Barnet (og da selvsagt for alle barn). Det er en lite raus holdning.

Folk er forskjellige, og har ulike rammebetingelser - økonomi, barnepass, reisevei, jobbsituasjon osv. Og det noen synes er et slitsomt turboliv, kan være kjedelig og passivt for andre. Den perfekte løsningen for alle finnes ikke - og pga. alle disse ulikhetene har man ikke alltid muligheten til å velge det man aller helst kunne ønsket, heller. Stort sett går det bra allikevel - mennesket er utrolig tilpasningsdyktig.

"Kvinner rettferdiggjør i større grad enn menn sine egne valg gjennom å ta avstand fra andres."

Veldig godt innlegg!!!

[mrxx]

Hva mener du med "det gamle mønsteret"?

Jeg har forøvrig ikke noe i mot at kvinner og menn er forskjellige. Men det må også være rom for forskjellige mennesketyper.

Gamle mønsteret tenkte jeg på at kvinnene skulle være hjemme og passe barna og gjøre husarbeid, mens mennene skulle slippe dette.

[Mrs. Wallace]

Jeg synes ikke jeg har vært spesielt heldig, jeg synes dette er normalt. Gutter/menn på min alder (24) har aldri sagt eller gjort noe som indikerer at de mener hus/hjem er kvinnens oppgave. I hvert fall ikke rundt meg.

Bortsett fra det synes jeg man skal respektere ulikheten mellom kjønnene. I stedet for å insistere på at kvinner burde velge mannsdominerte yrker, så burde lønnen bli lik for samme nivå utdannelse (grovt sagt).

Mannen min er ti år eldre enn din, men heldigvis er han og flesteparten av kameratene hans av samme innstilling.

Men så har flesteparten av dem endt opp med smarte damer, også, da. ;o)

[Mrs. Wallace]

Jeg er like gammel om deg -og har også hatt småunger i over 23 år - men kjenner meg iKKE igjen...så det er ikke helt håpløst overalt

Husker min ekssvigermor kom og stirret forskrekket på min eks, hennes sønn -han stod på kjøkkenet og lagde middag, jeg lå på sofaen i stua med avisen og stresskofferten ved siden av. - hun syns nok jeg var en heks

Min mor har aldri reagert på slike ting. Så det er nok hva en har lært hjemme som gjør det.

Hehe, jeg er så heldig å ha ei svigermor som synes jeg er verdens beste svigerdatter når jeg sluntrer unna husarbeid og denslags, for hun har aldri vært noe glad i sånt selv.

[Glimtipper]

Gamle mønsteret tenkte jeg på at kvinnene skulle være hjemme og passe barna og gjøre husarbeid, mens mennene skulle slippe dette.

Og du mener at barn oppdras i dette mønsteret i dag?

Kan godt være, de fleste med barn er jo noen år eldre enn meg.

[mrxx]

Og du mener at barn oppdras i dette mønsteret i dag?

Kan godt være, de fleste med barn er jo noen år eldre enn meg.

Jada, barn blir fortsatt oppdratt etter dette mønsteret. Selvsagt i mindre grad i dag enn før, men det skjer fortsatt. Derfor tar det lang tid før dette endres for fullt i et samfunn.

[Mrs. Wallace]

Og du mener at barn oppdras i dette mønsteret i dag?

Kan godt være, de fleste med barn er jo noen år eldre enn meg.

Jeg tror ikke nødvendigvis det har så mye med alder å gjøre som sådan, men om grupper, altså hva omgivelsene pleier å gjøre og hva man har med seg hjemmefra.

Som nevnt over, ser jeg at de fleste i vår omgangskrets (som stort sett er ca 10 år eldre enn deg) i stand til å finne en arbeids- og rollefordeling basert på rettferdighet, personlighet og den situasjonen de er i. Altså at de ikke nødvendigvis deler alle oppgaver helt likt, men feks at den som jobber minst også gjør mer husarbeid - uavhengig av kjønn. Deltagelse i barnas liv er heldigvis noe begge parter har.

Men da guttungen begynte i bhg og senere i skolen, oppdaget jeg til min forbløffelse at det er overraskende mange av mine jevnaldrende - og av yngre - som oppdrar ungene sine etter "det gamle mønsteret".

En far var for eksempel ihuga motstander av at sønnen hans (3 år) skulle få lekekomfyr, for det var en jentegreie. Og det var mor i grunnen enig i - i hvert fall ga hun seg.

[Glimtipper]

Jeg tror ikke nødvendigvis det har så mye med alder å gjøre som sådan, men om grupper, altså hva omgivelsene pleier å gjøre og hva man har med seg hjemmefra.

Som nevnt over, ser jeg at de fleste i vår omgangskrets (som stort sett er ca 10 år eldre enn deg) i stand til å finne en arbeids- og rollefordeling basert på rettferdighet, personlighet og den situasjonen de er i. Altså at de ikke nødvendigvis deler alle oppgaver helt likt, men feks at den som jobber minst også gjør mer husarbeid - uavhengig av kjønn. Deltagelse i barnas liv er heldigvis noe begge parter har.

Men da guttungen begynte i bhg og senere i skolen, oppdaget jeg til min forbløffelse at det er overraskende mange av mine jevnaldrende - og av yngre - som oppdrar ungene sine etter "det gamle mønsteret".

En far var for eksempel ihuga motstander av at sønnen hans (3 år) skulle få lekekomfyr, for det var en jentegreie. Og det var mor i grunnen enig i - i hvert fall ga hun seg.

"En far var for eksempel ihuga motstander av at sønnen hans (3 år) skulle få lekekomfyr, for det var en jentegreie. Og det var mor i grunnen enig i - i hvert fall ga hun seg."

Uff, jeg synes synd på den gutten når han flytter for seg selv. Og på den eventuelle jenta som flytter inn sammen med han

[Lillemus]

*Hehe* Minner meg om noe eksen fortalte da han hadde pappaperm. Snuppa var da 10 mnd gammel og han var nede i byen og trillet med henne. Da kom en gammel dame bort og syntes det var så fryktelig (joda, du leste riktig!) at det var så mange menn som måtte ta seg av ungene, det var jo kvinnens jobb!

Heldige meg som har en eks som virkelig forguder ungene sine! )

[flisa]

Jeg tror ikke nødvendigvis det har så mye med alder å gjøre som sådan, men om grupper, altså hva omgivelsene pleier å gjøre og hva man har med seg hjemmefra.

Som nevnt over, ser jeg at de fleste i vår omgangskrets (som stort sett er ca 10 år eldre enn deg) i stand til å finne en arbeids- og rollefordeling basert på rettferdighet, personlighet og den situasjonen de er i. Altså at de ikke nødvendigvis deler alle oppgaver helt likt, men feks at den som jobber minst også gjør mer husarbeid - uavhengig av kjønn. Deltagelse i barnas liv er heldigvis noe begge parter har.

Men da guttungen begynte i bhg og senere i skolen, oppdaget jeg til min forbløffelse at det er overraskende mange av mine jevnaldrende - og av yngre - som oppdrar ungene sine etter "det gamle mønsteret".

En far var for eksempel ihuga motstander av at sønnen hans (3 år) skulle få lekekomfyr, for det var en jentegreie. Og det var mor i grunnen enig i - i hvert fall ga hun seg.

Tenk om de gikk glipp av en mesterkokk på landslaget???

[Mrs. Wallace]

"En far var for eksempel ihuga motstander av at sønnen hans (3 år) skulle få lekekomfyr, for det var en jentegreie. Og det var mor i grunnen enig i - i hvert fall ga hun seg."

Uff, jeg synes synd på den gutten når han flytter for seg selv. Og på den eventuelle jenta som flytter inn sammen med han

Nemlig. ;o)

Synes i grunn litt synd på gutten allerede, som ikke fikk leke med det han interesserte seg for.