Fordeling av permisjon- hvordan tenker dere?

[akicha]

Det er en evig diskusjon hvordan vi skal gjøre dette når den tid kommer. Min mann er opptatt av å være mye til stede for/med barna når den tid kommer- og det syns jeg er kjempebra! Men han ønsker å gjøre dette ved å ha så mye permisjon som far KAN ta. Jeg er usikker hvor mye som er forbeholdt mor, men han vil hvertfall ha MAX.

Jeg vokste opp med tradisjonell rollefordeling hjemme. Mamma var hjemme med oss barna og pappa jobbet. Dette er nok ganske iboende i meg, at jeg må være hjemme med barna og hvis ikke så vil jeg føle meg mislykket som mor og bli veldig usikker. Dette er selvsagt noe en kan jobbe med og forandre. Men, jeg tenker også at mor og far ER ikke likestilt når man får en baby i huset. Mor har maten og det å kunne amme og gjerne til barnet er minst et år, er viktig for meg. Amming og jobbing er jo ikke uforenelig når barnet begynner å spise fast føde, men det er nok den enkleste måten hvis man faktisk er sammen likevel.

Min mann er ikke spesielt glad i å jobbe, og jeg har en mistanke om at han ønsker mest mulig permisjon fordi han ser på det som fri- og fordi han da slipper å jobbe..

Alt det jeg har skrevet nå er jo egentlig helt urelevant, for det jeg lurer på er hvordan DERE fordeler permisjonen og hva er tanken bak? Har dere diskutert det? Og hva er argumentene? Barnets behov? Mors behov? Fars behov? Økonomi? Rollemønstre? Praktisk?

Og bare sånn avslutningsvis, jeg er ikke låst på at jeg skal ha mest mulig permisjon. Men jeg vil vite av vi tar en klok avgjørelse på det rette grunnlaget når vi skal avgjøre dette.

[....AV]

Reglene er vel slik at mor må ha 3 uker før og 6 uker etter fødsel, far må ha 5/6? uker, og resten kan de fordele som de vil.

Vi delte i begge våre permisjoner med 8 mnd til meg og 4 til far. Vi ville at far skulle få muligheten til å få god tid alene med barnet, men ettersom jeg ammet, ble det fordelt med mest til meg. Jeg ammet våre til de var 2 og 3 år (fullammet begge til 6 mnd), så at jeg begynte å jobbe ved 8 mnd var helt forenelig med amming.

Ettersom jeg fikk ammefri, førte en slik fordeling til at familien fikk mest mulig tid sammen. Jeg fikk en myk overgang til arbeidslivet igjen, far fikk full forståelse for barnets behov og far og barn fikk en god forbindelse tidlig.

[April]

Vi skjevfordeler maksimalt...) Dvs jeg tar maks (48 uker, 80%) og han får 6 uker. Klart vi snakket om det før dette ble bestemt.

De første 6 ukene er forbeholdt mor, ellers kan en vel fordele som en vil (innenfor gitte rammer vedr. 80/100%) dersom begge er i arbeid. Trur jeg...;o)

[annegunn]

Her har pappen vært/skal være hjemme fem måneder med begge ungene. Det tror jeg de har godt av begge to - pappaen fordi han må ta ansvar på fulltid og ser hva det innebærer, jentene fordi de får mye mer kontakt med faren enn om jeg skulle vært hjemme hele tiden.

Med førstemann var pappaen hjemme fra hun var fire til ni måneder. Med andremann skal han ha tre uker i sept/okt mens jeg tar ferie, og 60% permisjon (mens jeg tar 40%) fra jan-mai. Deretter skal han ha to måneder uten lønn.

Og det argumentet at ammingen krever at mor skal være hjemme kjøper jeg ikke. Det er riktignok lettest at mor er hjemme så lenge hun fullammer, men etter at man har begynt med fast føde ammer man ikke så mye at det ikke lar seg kombinere med jobb.

[Velouria]

"Min mann er ikke spesielt glad i å jobbe, og jeg har en mistanke om at han ønsker mest mulig permisjon fordi han ser på det som fri- og fordi han da slipper å jobbe.."

Om han ser på det å passe hus og barn som en ferie kommer han jo til å få en stor overraskelse he, he

Vi delte slik at jeg hadde mest permisjon, det var av praktiske årsaker, han tjente (og tjener) mye mer enn meg, det økonomiske tapet hadde vi ikke klart da. Og jobben mannen hadde var ikke så lett å slippe unna han var med å bygge opp et nytt firma og måtte ut å reise masse. Om han hadde kunnet, praktisk og økonomisk ville vi garantert delt litt annerledes.

Søsteren min og mannen hennes jobbet 50/50 hver, fra barnet var 3 mnd, permisjonstiden det fungerte kjempegodt. Når neste kommer her i huset vil det også bli jeg som tar mest permisjon, det er fordi det er mer forenlig med min jobb.

[Gjest Mom33]

Vi har 2 barn.

Med den eldste delte vi permisjonen likt, 5 måneder på hver. Hun fikk fra fødselen flaske i tillegg til pupp, og da jeg begynte å jobbe kom de på jobb til meg midt på dagen slik at jeg ammet da. Ammingen var slutt ved 7-8 måneders alder, da var jeg gravid igjen og hun ville ikke ha mer.

Med den minste hadde jeg det aller meste, altså far hadde 4 uker. Dette fordi jeg ikke hadde jobb å gå tilbake til, og søknader i permisjonstiden førte ikke fram. Hadde jeg hatt arbeid ville vi ha delt likt igjen. Pupp sluttet hun med selv på 1-årsdagen sin.

Vår erfaring er utelukkende positiv hva deling av permisjon angår. Vi ser også at ungene hadde veldig godt av det, og pappa'n forhold til den eldste er annerledes enn til dem minste og vise versa. Skal jo selvfølgelig ikke påstå at det bare er permisjonstiden som avgjør det, men det er veldig påfallende hvor mye lettere den eldste henvender seg til pappa når det er noe. Minstemor er veldig, veldig mammajente.

Sånn generelt er jeg veldig for å dele permisjonstida. Jeg er overbevist om at alle parter lærer mye av det; mor lærer å slippe taket i heimen, far lærer å styre heimen og barnet lærer begge foreldre å kjenne godt. Jeg kan ikke tenke meg noen negative sider ved det, med mindre man har valgt fullstendig feil far til sine barn...

Permisjonen fordeler dere som dere vil, med unntak av de 3 siste ukene før fødsel og de 6 første etter fødsel - de er forbeholdt mor. Fars andel skal være minimum 5/6 uker (avhengig av om man velger 80 eller 100 % lønn).

[Gjest togli]

Hos oss valgte vi "kjedelig", altså den tradisjonelle fordelingen

Jeg ønsket å amme lengst mulig og ammet alle tre barna flere ganger for dag fram til ettårsalderen. Jeg hadde ikke klart å beholde melka dersom jeg begynte å jobbe igjen før den tid (klarte ikke å pumpe meg).

Heldigvis var vi enige om at vi skulle gjøre det på denne måten. Han hadda garantert blitt sur og grinete av å gå hjemme for lenge;-)

Selv om mannen min og jeg deler på de huslige oppgavene hjemme, så er han litt...eh..avhengig av å få beskjed om hva som må gjøres. Når han var hjemme med barna fikk han ikke gjort noen verdens ting i huset uten at jeg skrev liste på forhånd *ler* Når jeg kom trøtt og sliten hjem fra jobb, til et hus som helt tydelig hadde hatt folk hjemme hele dagen, så ble ettermiddagene travle for oss begge. Når jeg var hjemme, fikk jeg gjort unna alt før han kom hjem og middagen stod stort sett klar på bordet. Vi alle fikk rolige ettermiddager/kvelder på denne måten.

Hadde han ønsket å ta større del av permsjonstiden måtte jeg selvsagt ha prøvd å møte ham på halvveien.

[Gjest togli]

Her har pappen vært/skal være hjemme fem måneder med begge ungene. Det tror jeg de har godt av begge to - pappaen fordi han må ta ansvar på fulltid og ser hva det innebærer, jentene fordi de får mye mer kontakt med faren enn om jeg skulle vært hjemme hele tiden.

Med førstemann var pappaen hjemme fra hun var fire til ni måneder. Med andremann skal han ha tre uker i sept/okt mens jeg tar ferie, og 60% permisjon (mens jeg tar 40%) fra jan-mai. Deretter skal han ha to måneder uten lønn.

Og det argumentet at ammingen krever at mor skal være hjemme kjøper jeg ikke. Det er riktignok lettest at mor er hjemme så lenge hun fullammer, men etter at man har begynt med fast føde ammer man ikke så mye at det ikke lar seg kombinere med jobb.

"Og det argumentet at ammingen krever at mor skal være hjemme kjøper jeg ikke. Det er riktignok lettest at mor er hjemme så lenge hun fullammer, men etter at man har begynt med fast føde ammer man ikke så mye at det ikke lar seg kombinere med jobb".

Jeg amma sånn ca hver time fram til ungene var ett år gamle, jeg ;-)

Skal love deg at puppene hadde vært rimelig sprengte etter seks timer på jobb, med brystbetennelse som resultat :-(

[annegunn]

"Og det argumentet at ammingen krever at mor skal være hjemme kjøper jeg ikke. Det er riktignok lettest at mor er hjemme så lenge hun fullammer, men etter at man har begynt med fast føde ammer man ikke så mye at det ikke lar seg kombinere med jobb".

Jeg amma sånn ca hver time fram til ungene var ett år gamle, jeg ;-)

Skal love deg at puppene hadde vært rimelig sprengte etter seks timer på jobb, med brystbetennelse som resultat :-(

Jeg skal moderere meg til for de aller fleste, da.

Har selv jobbet og fullammet, jeg. En del ekstra jobb med pumping og sånn, ja, men om man er innstilt på det så går det. For de aller fleste.

[Gjest togli]

Jeg skal moderere meg til for de aller fleste, da.

Har selv jobbet og fullammet, jeg. En del ekstra jobb med pumping og sånn, ja, men om man er innstilt på det så går det. For de aller fleste.

Problemet mitt var nok at jeg ikke fiksa å pumpe meg. Jeg hadde rikelig med melk, men når jeg pumpa meg så kom det bare små skvetter...

Jeg jobba en kveld i uka (fem timer tilsammen) fra minsten var 3 mnd gammel. Klarte, med et nødskrik, å komme meg hjem før jeg gikk i lufta ;-)

[KaVa]

De to første gangene hadde pappan "sine" fire uker - den siste gangen var han hjemme i fem måneder. Dersom jeg skulle få flere barn (noe som ikke er planlagt), så ville jeg foretrekke at han var hjemme omlag 5 måneder. Det fungerte veldig OK for oss. Han var innom jobb midt på dagen slik at babyen fikk pupp, så dro jeg litt tidligere hjem slik at babyen fikk mat igjen. (Hadde 2. timers ammepermisjon hver dag - og den ble brukt til amming)

[annegunn]

Problemet mitt var nok at jeg ikke fiksa å pumpe meg. Jeg hadde rikelig med melk, men når jeg pumpa meg så kom det bare små skvetter...

Jeg jobba en kveld i uka (fem timer tilsammen) fra minsten var 3 mnd gammel. Klarte, med et nødskrik, å komme meg hjem før jeg gikk i lufta ;-)

Første bud når man pumper er å få igang utdrivningsrefleksen - eller kommer det bare litt... Og så må det læres - jeg fiksa heller ikke pumping da jeg var hjemme med jentungen, men etter at jeg begynye å jobbe og bare måtte løsna det, med litt trening.

Og når det gjelder å gå i lufta - prøv med en unge som sover hele natta, du. I natt sov Lillevill fra kvart på ni til halv sju. Produksjonen tilpasser seg litt etterhvert, men hun sover jo lenger og lenger...

[Gjest togli]

Første bud når man pumper er å få igang utdrivningsrefleksen - eller kommer det bare litt... Og så må det læres - jeg fiksa heller ikke pumping da jeg var hjemme med jentungen, men etter at jeg begynye å jobbe og bare måtte løsna det, med litt trening.

Og når det gjelder å gå i lufta - prøv med en unge som sover hele natta, du. I natt sov Lillevill fra kvart på ni til halv sju. Produksjonen tilpasser seg litt etterhvert, men hun sover jo lenger og lenger...

Jeg pleide å la babyen suge til utdrivningsrefleksen kom, så pumpa jeg. Problemet var at melka kom kun så lenge utdrivningsrefleksen varte, så det ble altfor lite melk i flaska uansett. Dessuten ble jeg helt gåen i armene. Elektrisk pumpe funka ikke!

Jaja, nå er jeg ferdig med ammestyr for resten av livet, så jeg får ikke forsøkt meg på nytt ;-)

Når mine unger begynte å sove litt for mange timer i strekk, så var jeg så slem at jeg vekket dem for å få gitt dem mat... Hadde nemlig så lett for å få betennelse og det var noe dritt!

Uansett, sikkert deilig at du begynner å få natta tilbake :-)

[lex]

I motsetning til det mange tror er finnes det både mødrekvote og fedrekvote.

Ganske irriterende når avisene skriver at nå har fedrene fått 6 uker permisjon. Det riktige er selvsagt at det er 6 uker som er forbeholdt dem, akkurat som 9 uker (hvorav 3 uker før fødselen) er forbeholdt mor.

Foreldrene har altså rett på like lang (kort..) minimumspermisjon sammen med barnet, 6 uker. De resterende ukene (39 med 80% lønnskompensjon) avgjør foreldrene selv hvordan de vil fordele mellom seg.

[Gjest prust]

Med førstemann var jeg hjemme med ham til han var 15 mnd. Mitt engasjement var slutt, slik at jeg var arbeidsledig fra han var 12-15 mnd. pappaen brukte sine fire pappapermisjonsuker etter at gutten var begynt i barnehagen (og jeg var begynt å jobbe igjen), slik at han hadde fire dagers uke i stedet for fem-dagers uke. Fubgerte fint, men pappaen fikk jo ikke noen lang periode hjemme med barnet i strekk.

Med andremann begynte jeg å jobbe 50% da hun var 7 mnd, og ppapaen var hjemme med henne mens jeg jobbet. Vi hadde det slik i to måneder, og deretter var pappaen hjemme én dag i uka med henne i 2-3 mnd. Han tok da ut mer pappapermisjon enn minimum.

Med tredjemann husker jeg ikke helt... Det er jo kortest tid siden. Tror han tok ut to dager i uka over en ganske lang periode? Eller nei...er jammen ikke sikker!