Diverse tanker.

[Harald35]

Jeg er så inderlig lei av dette kjøpemaset fra alle kanter. Særlig dette med bolig. Det er da ikke kun ens egen bolig som stiger i verdi ved salg? Man bytter vel bare lån. Flytter man til et usentralt strøk så kan en nok senere få seg noe større, men flytter man innen samme kommune (feks Bærum) tror jeg ikke gevinsten blir så stor.

Selvsagt kan man bruke en del penger på å pusse opp, men er man ikke flink til dens slags går man ikke mye i pluss ved salg. Flinke håndtverkere har selvsagt gode tider.

Hvorfor dette eiemaset generelt? I mange land er det ingen big deal å måtte leie.

Dessuten så trenger man to inntekter for å betjene lånet, og forhold er ikke akkurat everlasting nå til dags.

Selv er jeg i et forhold der vi er usikre på hverandre, men sparer 14 000 kr i mnd til et eventuelt kjøp av bolig. Men jeg nekter å la meg stresse av dette maset. Å leie er helt ok for min del. Jeg har ikke lån, slipper å tenke på renta og ryker forholdet er det lett å ordne opp.

Heldigvis trenger vi ikke bil. Glad til. Frihet å ha bil? Vel, for de som bor usentralt og har dårlig kollektivtilbud. I byene er det ikke mye frihet å sitte i bilkø for så å lete etter parkeringsplass.

Bil må jeg sikkert ha en dag, men da sparer jeg til en. Jeg tar aldri i verden opp et lån på en bil.

Jeg er bare så lei av at alt dette materielle maset. Lager vi ikke bare feller for oss selv?

Det er stress å bo i et overflodsland som Norge, og mange går på tryne økonomisk i sin iver etter status og penger.

Det er ikke sikkert det er DEN fete bilen eller den flotte leiligheten som gir oss et løft. Men kanskje heller å få seg en god venn som ikke bare er der når det går bra med deg. Det kaller jeg invistering.

[Gjest litt annonym nå..]

Vel, kansje jeg hopper litt av emnet her, men vil bare si at.

Jeg finner ikke en allright 1-roms som jeg har råd til og leie. Jeg MÅ bo i et bestemt distrikt, men alt som dukker opp der er et par tusen mere en jeg klarer i månden..

Folk er så grådige blitt?

Hvem dytter opp prisene så?

...trist...

[Gjest helt enig]

Folks søken etter lykke og/eller status er helt feil. En finner ikke lykken i et hus til 4 mill. I hvert fall ikke kun fordi huset koster fire mill.

Noen tror de blir så lykkelige hvis de bare har merket Gucci på beltet sitt eller eier en leilighet i utlandet som de kan reise på ferie til.

MEN lykken ligger ikke i å eie noe. Det blir så innmari tomt hvis vi skal jage slik etter lykke og status. Vi må lytte mer innover i oss selv og finne ut hva som virkelig er viktig.

Lykke er for meg kjærlighet til familie og venner jeg setter pris på. Lykken er å ha økonomisk trygghet ja(tak over hodet og mat i kjøleskapet)... MEN ikke stor overflod. Jeg gir heller bort 3000kr til veldedighet og kjøper meg en bukse til 500kr fremfor å kjøpe ekte R&R beckham bukse til 3500kr.

sukk... håper flere folk våkner snart.

[Ugga Bugga]

Jeg er helt enig med deg.

[Gjest PandaMiranda]

Enig i at materialismen godt kan dempes en del, i stor grad er det feil fokus i samfunnet idag. De tingene som virkelig betyr noe, blir overkjørt fordi så mange lever i et evig status-jag.

For eksempel synes jeg det høres kjempefornuftig ut å kutte ut bil når man bor i by. Bil er lik store utgifter!

Men akkurat når det kommer til det med kjøp eller leie av leilighet, er jeg ikke helt enig. Man kan selvsagt klare seg med noe lite, og ikke streve etter å ha det største og beste. Men når du kjøper leilighet og nedbetaler lånet, så betaler du til deg selv, i stedet for å "hive penger ut av vinduet" gjennom å leie.

Den viktigste siden av den saken dreier seg vel om at man normalt sett skal bli pensjonist en dag. Det kan være skikkelig tøft å klare seg da, hvis man ikke har en feit pensjon. Da kan nettopp en nedbetalt bolig utgjøre en viktig økonomisk trygghet.

Men jeg er enig i at det er sjukt åssen boligmarkedet presses... Det er ikke klokt at mange mennesker skal skvises ut av markedet fordi de økonomiske forskjellene stadig blir større mellom mennesker. Det blir i stadig større grad kaksene som overtar samfunnsstyringen, og det er ikke bra!