Friggija Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Det skjedde noe veldig merkelig nå. Jeg er på Lillehammer, det er kveld og det blåser friskt. Men jeg finner alt det der mens jeg gikk en tur, utrolig sjarmerende. På en måte romantiserte jeg det hele. Det var så vakkert, fargene, sansene og hele pakka. Jeg fikk en rar følelse i meg. En lykkelig følelse at selv om alt ikke går kjempebra så klarte jeg å drømme meg bort der ute. Følte meg vel og elsket det. Er jeg rar eller? 0 Siter
filiokus81 Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Du er ikke rar, du er heldig .o) Ta vare på sånne følelser og øyeblikk, dem kan det aldri bli for mange av! 0 Siter
Piraye Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Har også sånne opplevelser en sjelden gang.. Så vanskelig å forklare, men jeg tror jeg skjønner deg. Tror du er nærmere livsnyter enn romantiker! At man bare nyter at alt er fint der og da. Var ute i bilen en snarttur i sted, og det var mørkt og varmt med en deilig bris. SÅ slo det meg plutselig at så deilig og fint det var, og så deilig jeg hadde det selv akkurat da. Og "blacka ut" et øyeblikk med å stoppe og smile til megselv der(må jo ha sett ut som en fjott)... I så fall er vi begge gale! Og det kan jo tenkes.. 0 Siter
fast leser Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Mmm, både Hamar og Lillehammer er små byer med lav trehusbebyggelse, nær det store stille vann. Lillehammer har et spennende butikkutvalg og pitttoreske små spisesteder, og du kan stå på broen og filosofere... Hamar, på sin side har Kirkeruinene og den vakre parken, og turstiene etc. - Og dette var bare to av Norges perler. Nei, du er ikke rar, men Norge er fantastisk. 0 Siter
Gjest Pro-Lite Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Opplever det du beskriver nå og da, når jeg er i naturen. Flott. 0 Siter
Friggija Skrevet 5. september 2006 Forfatter Skrevet 5. september 2006 Du er ikke rar, du er heldig .o) Ta vare på sånne følelser og øyeblikk, dem kan det aldri bli for mange av! Har den følelsen enda. Vet ikke hvordan jeg skal forklare den men det er noe som rører seg inni meg. Jeg vet ikke hva, men jeg føler at jeg er rolig, avslappet og behersket. Turen var deilig. Så på stjernene og livet virket så enkelt og deilig. 0 Siter
Friggija Skrevet 5. september 2006 Forfatter Skrevet 5. september 2006 Opplever det du beskriver nå og da, når jeg er i naturen. Flott. Men jeg var ikke i naturen men i et lite borettslag. Men det var så deilig og masse fine tanker veltet inn. 0 Siter
Gjest Pro-Lite Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Men jeg var ikke i naturen men i et lite borettslag. Men det var så deilig og masse fine tanker veltet inn. Jeg vet det. Men JEG får slike opplevelser når jeg er i naturen. Egentlig går det an å romantisere i de fleste rolige omgivelser. Hvis man er åpen for det. Du er tydeligvis det. 0 Siter
Gjest wonderinggirl Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Så deilig at noen endelig satte ord på det! Trodde jeg var den eneste... Takk skal du ha :-) 0 Siter
Gjest PandaMiranda Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Har også sånne opplevelser en sjelden gang.. Så vanskelig å forklare, men jeg tror jeg skjønner deg. Tror du er nærmere livsnyter enn romantiker! At man bare nyter at alt er fint der og da. Var ute i bilen en snarttur i sted, og det var mørkt og varmt med en deilig bris. SÅ slo det meg plutselig at så deilig og fint det var, og så deilig jeg hadde det selv akkurat da. Og "blacka ut" et øyeblikk med å stoppe og smile til megselv der(må jo ha sett ut som en fjott)... I så fall er vi begge gale! Og det kan jo tenkes.. En fin form for galskap, i så fall... ;-) 0 Siter
Gjest PandaMiranda Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Har den følelsen enda. Vet ikke hvordan jeg skal forklare den men det er noe som rører seg inni meg. Jeg vet ikke hva, men jeg føler at jeg er rolig, avslappet og behersket. Turen var deilig. Så på stjernene og livet virket så enkelt og deilig. Det er ikke rett og slett høsten som setter deg i stemning, da? Høsten er en nydelig årstid, synes nå jeg... 0 Siter
Soria Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Man kjenner et pust av fjern romantikk når man plutselig stanser på ferden og føler et svimlende øyeblikk at man eier den hele verden. Dette fant jeg en gang og synes det er fint skrevet 0 Siter
Gjest PandaMiranda Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Man kjenner et pust av fjern romantikk når man plutselig stanser på ferden og føler et svimlende øyeblikk at man eier den hele verden. Dette fant jeg en gang og synes det er fint skrevet Det var nydelig!! :-) 0 Siter
flisa Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Jeg er veldig sånn om høsten - syns alt rundt meg er så vakkert at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av det alt sammen. 0 Siter
Søssa Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Det er jo så fint måneskinn i kveld, kanskje du er påvirket av det også. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Man kjenner et pust av fjern romantikk når man plutselig stanser på ferden og føler et svimlende øyeblikk at man eier den hele verden. Dette fant jeg en gang og synes det er fint skrevet Jeg synes det er en skikkelig uting å sitere et dikt uten å nevne forfatteren. 0 Siter
Soria Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Jeg synes det er en skikkelig uting å sitere et dikt uten å nevne forfatteren. Jeg vet ikke forfatteren. Dette er typen ukens nolo der det ikke sto forfatter 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Jeg vet ikke forfatteren. Dette er typen ukens nolo der det ikke sto forfatter Åkæj, da er du vel frikjent. ;o) 0 Siter
Soria Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Åkæj, da er du vel frikjent. ;o) Takk for det 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.