Høygravid med nr. 2 og utkjørt......

[Krepsen34]

Har ca. 1 måned igjen før nedkomsten skjer. Har en datter på 15 måneder og det går i full fart.

Kjenner at jeg er utrolig sensitiv, tar til tårene i alle mulige og umulige situasjoner.

Er redd for at jeg har fått en "fødselsdepresjon" i forkant av nedkomsten, eller forhåpentligvis er det bare naturlige forberedelser mentalt sett på at familien snart øker.

Hvordan har dere andre det?

[jubalong70]

Føler veldig med deg. Jeg fikk mine to første med 14,5 mnd mellomrom, og det var utrolig tøft, både den siste tiden før fødselen og de første månedene etterpå.

Har du mulighet til å få noen til å passe den vordene storesøster et par dager? Kanskje det er noen besteforeldre eller tanter/onkler som kan stille opp?

Da kan du få slappet skikkelig av. Ikke sett deg noen mål, bare sov, kos deg og gjør akkurat det du har lyst til - uten å ha noen hengende i skjørtekanten.

Det er overhodet ikke noe rart du er sliten. Og at du gråter har nok en sammenheng med at du er utslitt, og litt hormonell. Det er jo "et par" hormoner som fyker rundt i kroppen din om dagen...

Det kan også være greit å tenke litt på å få litt avlastning etter at du kommer hjem fra sykehuset. Bare det å kunne sove litt på dagtid når babyen sover gjør at du har litt mer overskudd.

Sender deg en kjempegod trøsteklem...sånn, var det litt godt?

[NeaNoor]

Føler veldig med deg. Jeg fikk mine to første med 14,5 mnd mellomrom, og det var utrolig tøft, både den siste tiden før fødselen og de første månedene etterpå.

Har du mulighet til å få noen til å passe den vordene storesøster et par dager? Kanskje det er noen besteforeldre eller tanter/onkler som kan stille opp?

Da kan du få slappet skikkelig av. Ikke sett deg noen mål, bare sov, kos deg og gjør akkurat det du har lyst til - uten å ha noen hengende i skjørtekanten.

Det er overhodet ikke noe rart du er sliten. Og at du gråter har nok en sammenheng med at du er utslitt, og litt hormonell. Det er jo "et par" hormoner som fyker rundt i kroppen din om dagen...

Det kan også være greit å tenke litt på å få litt avlastning etter at du kommer hjem fra sykehuset. Bare det å kunne sove litt på dagtid når babyen sover gjør at du har litt mer overskudd.

Sender deg en kjempegod trøsteklem...sånn, var det litt godt?

Jeg har ingen råd til trådstarter, ettersom jeg selv aldri har vært gravid.

Men ville bare si at du, jubalong70, virker så veldlig koselig. :-)

[KaVa]

Jeg vil absolutt anbefale å be noen om hjelp til litt barnepass, slik som jubalong anbefaler.

Du er høygravid, hormonell og - forståelig nok - sliten. Ta hensyn til det. Framover til fødselen bør du ikke gjøre mer enn du orker - ikke planlegg store ting (ikke vask rundt, rydde på boden, male vinduene, pusse opp trappa, hugge trær, kløyve ved eller hva annet som kan falle deg i hodet som en "god ide" der og da). Ta det med ro, få hjelp til avlastning (barnepass) og forsøk å ta hensyn til deg selv. (Vet det er vanskelig).

Lykke til!

{{{{støtteklem}}}

[jubalong70]

Jeg har ingen råd til trådstarter, ettersom jeg selv aldri har vært gravid.

Men ville bare si at du, jubalong70, virker så veldlig koselig. :-)

Næmmen, så koselig da NeaNoor!

Nå ble jeg kjempeglad.

Vil tro at jeg, som alle andre, kan være koselig til tider. Og kanskje mindre koselig andre ganger...

Uansett vil jeg si tusen takk for komplimenten!

[NeaNoor]

Næmmen, så koselig da NeaNoor!

Nå ble jeg kjempeglad.

Vil tro at jeg, som alle andre, kan være koselig til tider. Og kanskje mindre koselig andre ganger...

Uansett vil jeg si tusen takk for komplimenten!

Vær så god. :-)

Jeg synes bare du gir så fine, reflekterte og trøstende (når det trengs) svar.

[Gjest mij]

Jeg er også på vei med nr to, men "bare" halvveis. Har hatt det tøft, en lengre periode med svangerskapsdepresjon i første månedene, og en del plager nå. Er delvis sykmeldt pga diverse.

Har lite energi og overskudd.

Om du tror du er på vei til å få en fødselsdepresjon er det hvertfall bedre om du er klar over det. Fikk nemlig det jeg også, etter førstemann. Varte ganske lenge, så jeg er visst disponert...

Men å gå høygravid er jo uansett tungt. Får håpe det retter seg snart etter fødsel. Lykke til!