Hva gjør jeg når tidligere samboer snakker stygt om meg til barna våre?

[Gjest kizi]

Jeg er meget fortvilet. Jeg har 4 barn med min tidligere samboer. Ett mistet vi i krybbedød. Vi begynte i lag da vi var veldig unge. Jeg 16 og han 18 år. Samlivet var opp og ned, og vi var svært forskjellige. Han var lat og giddeløs. Dette ble en irritasjon for meg, da han var en del overvektig, og overspiste. Han trimmet lite og jeg synes ikke han tok vare på seg selv. Dette resulterte også til utroskap på min side, uten at det i realiteten kan forsvares. Jeg var en del uærlig med han, og det tullet av og til på seg. Vi var unge, og jeg hadde aldri levd ut min ungdomstid. Vi fikk 4 barn sammen. Vi hadde ellers gode og dårlige perioder. Det ble slutt for litt over 11 år siden.

Problemet ble etter skillsmisen var at samarbeidet mellom oss ble svært vanskelig. Vi har vært på familievernkontor, advokat ovs. Aldri har dette hjulpet. Alt skulle skje på hans premisser. Hvis jeg stillte et krav til han ble han nærmest hysterisk. Han uttrykker til stadighet at han synes det med bidrag er noe herk, og at jeg moren drar nytte av at han betaler bidrag til meg. Han sier jeg er heldig som får det.

Han hadde heller ingen fast avtale om å ha barna, noe han ikke ønsket å ha.

Barna var i en periode hos han i helgene, men måtte gi opp til slutt da de ikke ønsket kontakt med faren sin. De synes han var egoistisk, og tenkte kun på egne følelser.

Han sier at barna forstår han, og han har fortalt at han ikke kan ha kontakt med meg. Han favoriserer seg selv, og sier til dem at "hadde dere vært så ærlig som meg", da hadde alt vært bedre. Istedet rakker han ned på meg som mor, og forteller at jeg er uærlig, og ikke til å stole på. Han forteller barna små historier fra forholdet vårt, og hvordan jeg har vært.

Jeg har samboer, og har hatt det siden det ble slutt med faren til barna. Samboer bruker å kommunisere med han av og til om barna. Tidligere samboer har også ovenfor min nåværende samboer fortalt at jeg ikke er til å stole på, og at jeg nok har fordreid hodet på han, da jeg er spesialist i det. Min samboer sier at han har vært sammen med meg i 11 år, og har ikke den erfaringen med meg, ei heller venner eller tidligere venner. Min samboer synes han virker som lite reflektert og egosistisk med tanke på egne følelser.

Det tårnet seg opp for noen dager siden, da jeg har en del problemer med datteren på 14 år. Jeg og samboer har slitt en stund med henne nå. Samboer tok henne med til sin far, da vi skulle få et lite pusterom. Vi har også en felles datter på 6 år.

Min samboer sa da til han, at han måtte være snill å slutte å se bakover i tid, men heller se fremover. Det lovde han, da han skulle snakke med 14 åringen. Han hadde henne til overnatting en natt. Hun kom så hjem og fortalte at faren for det meste hadde snakket stygt om meg, og at hun måtte være like ærlig som sin far, og ikke være slik som mor. Datteren min ble frustrert av dette, og det ble både samboer og jeg også.

All styggesnakket hans tar virkelig på helsa mi, jeg føler meg grovt krenket og får psykiske problemer av det han sier til barna.

Jeg skjønner ikke hvorfor han gjør dette? Er det for å såre barna og meg, eller er det for å fremstå som den beste?

Samboer tok kontakt med han, og spurte hva hensikten var med styggesnakket om mor til barna. Han sa han gjorde det for å trekke paraleller til datterens atferd. Samboer sa til han at det han gjorde kunne være skadelig for barna. Han sa også at man ikke skal snakke nedlatende til barna om mor og far.

Jeg vet at jeg at jeg var utro en gang, og at jeg har løyet, men skal dette forfølge meg hele livet? Han nekter å tro at jeg i mitt nye samboerforhold er ærlig, og han prøver å advare min samboer mot dette.

Er ikke dette å gå over streken. Jeg har da et annet forhold til mine barn enn jeg hadde til han. Dessuten har jeg ikke hatt noe med min tidligere samboer å gjort de 11 siste årene. Han er dessuten gift og har nye barn.

Hvorfor rakker han slik ned på meg. Er han ikke ferdig med fortiden? Hva kan jeg gjøre? Dette går meg på nervene, og forringer vår livskvalitet.

[Gjest kizi]

Glemte å si vi hadde et forhold som varte 13 år. Han har også sagt at til barna og samboer at hvis jeg hadde vært alene med barna, skulle han gjøre alt i sin makt for å få omsorgen for dem, da jeg var udugelig og ikke til å stole på. Jeg gremmes virkelig av hans utsagn. Blir nesten redd for det han sier.

[flisa]

Helt frem til siste setning tenkte jeg at han er bitter og har aldri glemt deg - men så ser jeg at han selv er gift og har barn - en merkelig skrue må jeg si. Du kan ike gjøre annet enn å forklare ungene dine at han ikke kan glemme hvordan dere hadde det sammen - men at folk kan være helt anderledes sammen med andre partnere. Og at det er nettopp derfor at dere ikke kunne holde sammen også.

Huff, sånt er så leit.

[flisa]

Glemte å si vi hadde et forhold som varte 13 år. Han har også sagt at til barna og samboer at hvis jeg hadde vært alene med barna, skulle han gjøre alt i sin makt for å få omsorgen for dem, da jeg var udugelig og ikke til å stole på. Jeg gremmes virkelig av hans utsagn. Blir nesten redd for det han sier.

Han vil ha omsorgen - men ikke samvær? det sier jo litt....han er KUN ute etter å ødelegge mellom deg og din samboer - jeg tror jaggu jeg hadde kuttet all kontakt med han - og skjønner heller ikke at din nåværende gidder å "irettesette" han - det trenger han såmenn ikke. Sånne folk må ties ihjel. Snart nok skjønner ungene hvordan det henger sammen likevel - sann mine ord

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er slitsomt og uverdig å rakke ned på hverandre som foreldre. Og det rammer både de voksne og barna. Hvorfor din eks gjør det, er ikke godt å si. Men en forklaring er vel at han på den måten får ut frustrasjon og sinne fra fortiden. En annen forklaring kan være at han misunner deg som har klart så mye, og at han vil ta igjen ved å "straffe" deg. En tredje forklaring kan være at han uten å tenke over det bruker datteren på 14 som en kanal for å snakke med deg.

Det høres kanskje brutalt ut for deg at jeg sier det jeg nå gjør. Men mitt forslag er at du snur deg vekk fra eksen in og forsøker å ikke bry deg. Ikke la ham få gleden av at alt han gjør og sier går inn på deg og sårer og sverter. Lat som om du ikke hører det og ikke interesserer deg for det.

Kanskje det kan roe fyren ned, siden han da får mindre oppmerksomhet.

Når barna klager over far som snakker stygt om deg, kan du heller sv are: Ja vel, men jeg v et at slik er det ikke i virkeligheten. Far får si hva han vil, men det skal ikke forstyrre eller ødelegge for oss.

Du og din måv.samboer må være enige om en slik strategi for å lykkes.

Det viktige nå er at du og din samboer og barna passer så godt på hverandre at dere får et godt og hyggelig familieliv sammen.

Gjør gode ting sammen og ikke snakk om problemet hver dag. Jag det på dør.