The even bigger fool (lang)

[Mr. Lysten]

Her et situasjonen. Gift 12 år - 3 barn. God økonomi hovedskalig pga min jobb- noe som også innebærer at jeg pendler. Stor flott hus, etc etc. Alt det materielle er OK- men forholdet mellom oss har vært, ikke helt på topp de siste årene. For henne føles alt som et slit, ingen oppmerksomhet derfra, ingen uoppfordrede klemmer, lite varme. Jeg prøver så godt jeg kan, men det er rimelig enveis.

Hun har ved siden av en krevende jobb også tatt videreutdanning (utover universitet) ved siden av og jeg har støtte henne hele tiden og sagt at jeg tar meg gladelig av ungene- det er hennes tap om hun ikke er med i helgen. Mangel på respekt og varme har gjort at jeg har vurdert å bryte ut før men har trodd at dette kanskje har noe med barnefødsler og stressnivå å gjøre, så jeg har valgt å bli, og prøve for ungene sin del.

Ved juletider i fjor så jeg imidlertid stopp, jeg orket ikke mer, eg opplevde at jeg trivdes bedre på tur med ungen alene enn når hun var med. Etter litt diskusjon valgte vi å prøve litt til frem mot sommeren ettersom hun hadde kun et halvt år igjen før hun var ferdig og da ville få mer tid. Dro jeg, måtte hun avbryte studiet og sannsynligvis sykemelde seg fra jobben. Og jeg hadde lovet å støtte henne. Så man går på med krum hals.

Hun har alltid vært så fornuftig, alltid jobbet hardt, som ungdom var det kun idrett, aldri tid til venninner. Innad i hennes familie er hun selve ikonet. Jeg har oppfordret henne til å gå ut litt oppleve noe slå seg litt løs.

Så studier slutt, og det er jobb-tur med ledergruppen som hun er en del av. Hun får god kontakt med en de andre unge lederne i gruppen (X). Og forteller masse om ham. Det tikker inn sms er og hun svarer, uansett situasjon-ungelegging -båttur - butikken.

Ser vel på meg at jeg synes dette er litt merkelig og poengterer sterk at dette må jeg ikke være sjalu for. Hun trenger en fortrolig i gruppen å kunne prate med og sier at hun aldri i verden ville risikere noe med 3 unger, flott hus, hytteplaner på fjellet etc. Så jeg kan være helt rolig. OK sier jeg og jatter med.

Inn tikker det sms på fredag og lørdagskvelder som hun svarer på, og ringer han så løper hun ut for å snakke. Så -selvfølgelig sjekker jeg tlf. og for en som aldri visste hvordan man sletter meldinger så er det tomt i innboks og i "sendte meldinger" - bortsett fra en fra X hvor det står at han setter veldig stor pris på henne. Det var da relativt uskyldig.

Så ferien over og hele familien har for øvrig fått tatt del i hans ferieopplevelser via div sms. X bor 1.5 t unna jobben og jobber mye sent. Mens jeg er borte i uka blir han invitert på middag flere ganger og hun forteller opprømt hvordan ungene oppfører seg.

Det står blomsterbuketter fra ham i stue når jeg komme hjem. Vi har en ekstra leilighet i huset så hun foreslår at han kan overnatte der når han jobber sent så slipper han å kjøre frem og tilbake- og jeg sier ja det går bra. Så tid for å sjekke sms igjen -ingen i utboksen (men litt uforsiktig med slettingen i innboksen blir man) fra han "det er gjensidig, du er langt inni hjertet mitt" bla bla. Og noen dager sener: "enig, en søndag sammen hadde vært deilig. Trenger å føle deg nær meg- avstanden er kun fysisk, i tanken mine er du nærme".

Og dette driver hun med rett foran nesa på meg. Fant disse to nå i helgen så jeg har ikke konfrontert henne med det enda, men det kommer. For meg er det over. Jeg fatter bare ikke at det går an å være så dum så åpenlyst. Av begge - høyt utdannede mennesker begge hvor begge ser på seg selv som omtenksomme og høymoralens voktere. Det har nok ikke skjedd noe mer enda, men det er så ufattelig respektløst.

Så det var slik hun skulle bruke energien sin når studiet var ferdig. Det med jo bli forferdilig pinlig på jobben og

Hva synes dere - er jeg for hard - skal jeg svelge denne og ?

[NeaNoor]

SELVSAGT skal du ikke svelge denne. Gjør alvor av planene om å bryte.

[ShitDiddelyDo]

Du skal selvfølgelig ikke svelge denne.

Dump henne en gang for alle!

[jubalong70]

Vel, jeg synes i alle fall du bør konfrontere henne med det du har funnet ut. Og så hadde jeg kanskje (!) gitt henne en sjanse - hvis hun ber om det. Men jeg hadde ikke stolt på henne ett sekund, og hadde sjekket henne opp som best jeg kunne.

Men hvis magefølelsen din sier at dette ikke er noe vits i å satse mer på, så skjønner jeg godt at du går. Hun har ikke gitt deg noen god grunn til å bli i alle fall...

[red]

Vel, hun er på god vei ut av dette ekteskapet slik hun prioriterer denne mannen fremfor dere, og i prosessen skyver deg lenger unna følelseslivet sitt (noe hun har drevet med en stund)

Kanskje er hun redd selv, for hun har barn, hus, mann etc, og ikke så lett å bare si 'adjø' til dette.

Hva du er villig til å svelge, får være din buisniss, men skal dere har noen sjans må du ta dette opp med henne.

Det er klart, de kan ikke jobbe sammen, overnatte, middag, sende meldinger etc om det skal fungere mellom dere, for usikkerheten vil gnage deg til helvete.

Lykke til, er ikke så lett alltid.

[Gjest Elextra]

Hun oppfører seg utrolig respektløst. Kanskje har hun skylapper, og innbiller seg at det ikke skjer noe galt så lenge det ikke skjer noe fysisk.

Synes du må konfrontere henne med dette og rett og slett be henne velge. Med mindre du synes dette var dråpen, og du heller går selv.

[ylvali1365381015]

SELVSAGT skal du ikke svelge denne. Gjør alvor av planene om å bryte.

min respekt og beundring for at du i det hele tatt har holdt ut såppas lenge. over min forstand at du klarer å bære på dine nye avsløringer i dagesvis og innhente råd før du reagerer. men du gjør jo det absolutt mest korrekte, ingen overilte utbrudd. igjen- min dype respekt!

men hadde jeg vært deg ville jeg ikke nølt særlig lenger.

gode ønsker!

mvh,

[Gjest Ikke signatur i dag tror jeg...]

Hei. Jeg har hatt det så likt sånn som du beskriver at det gikk grøsninger i meg da jeg leste dette! Men med den forskjellen at det var jeg som var kona som hadde funnet en annen. Mitt ekteskap røk for å si det sånn. Kjærligheten til den andre mannen kom i veien for all vilje til å prøve å rette opp ekteskapet med min mann. Hva du skal gjøre vet ikke jeg, men det du iallefall ikke skal gjøre er å sitte og se på at dette skjer. Du skal forlange at de to kutter kontakten. Helt og holdent. Ta en prat med fyren selv og gjerne kona hans hvis han har en sånn og si fra at du er klar over hva som skjer og at du ikke finner deg i det. Konfronter kona di og forlang at dette opphører. Forholdet mitt til den andre mannen sprakk etterhvert, han var ikke drømmeprinsen likevel, bare en drittsekk som likte å ødelegge andres ekteskap. Men det ble en dyr lærepenge for å si det sånn... Jeg ønsker deg all mulig lykke til og sender deg en stor klem for jeg tror jeg kan si meg sikker på at jeg vet at du ikke har det så lett!

[Gjest Linnxxxx]

Vel, hun er på god vei ut av dette ekteskapet slik hun prioriterer denne mannen fremfor dere, og i prosessen skyver deg lenger unna følelseslivet sitt (noe hun har drevet med en stund)

Kanskje er hun redd selv, for hun har barn, hus, mann etc, og ikke så lett å bare si 'adjø' til dette.

Hva du er villig til å svelge, får være din buisniss, men skal dere har noen sjans må du ta dette opp med henne.

Det er klart, de kan ikke jobbe sammen, overnatte, middag, sende meldinger etc om det skal fungere mellom dere, for usikkerheten vil gnage deg til helvete.

Lykke til, er ikke så lett alltid.

Glem det.