utro mann kommer krypende..

[Gjest sint]

etter å ha blitt tatt på fersken i å være utro skal en ta tingene sine og gå. en skal ikke nekte å flytte fordi en plutselig er redd for å miste meg?? virker ikke det helt sykt?

jeg er glad i han ennå, men vil ikke ha noe med han å gjøre. jeg tror ikke lenger på det han sier og vil ikke bli såret flere ganger.

han sier at hun betød ingenting og at han var blind som trodde hun hadde noe positivt i seg i det hele tatt. men jeg vil ikke ha mer med han å gjøre nå. han passer nok bedre sammen med det ludderet som gikk inn for å ødelegge forholdet vårt.

han ringer og skriver mld hele tiden og trygler om at jeg må snakke med han i det minste fordi han ser hva han hadde nå. men jeg vil ikke gå tilbake til han, for jeg må stole på den jeg skal leve med.

er jeg for hard?

burde jeg snakke med han for hans skyld?

når han først valgte henne framfor meg, da kan han vel snakke med hun istedenfor og vel?

[mrxx]

Har dere vært lenge sammen og har dere barn?

Hvis så, så er det vel riktig at dere kan snakke sammen. Det betyr ikke at du må endre mening.

[vaness]

Har dere vært lenge sammen og har dere barn?

Hvis så, så er det vel riktig at dere kan snakke sammen. Det betyr ikke at du må endre mening.

vært sammen lenge ja. flere år, og har hatt det helt topp fram til han gjorde dette. men ingen barn.

men hva er poenget med å snakke sammen? jeg blir mindre sint av å være sammen med han, og det vet han. så han bruker det kun for å få sjansen til å komme nærmere meg igjen. for jeg er jo seff gla i han ennå.. men er mer realistisk når det kommer til at vi ikke har en framtid sammen. det vil han ikke godta.

[Craven]

vært sammen lenge ja. flere år, og har hatt det helt topp fram til han gjorde dette. men ingen barn.

men hva er poenget med å snakke sammen? jeg blir mindre sint av å være sammen med han, og det vet han. så han bruker det kun for å få sjansen til å komme nærmere meg igjen. for jeg er jo seff gla i han ennå.. men er mer realistisk når det kommer til at vi ikke har en framtid sammen. det vil han ikke godta.

Jeg tilga min samboer utroskap. Vi hadde vært sammen i lang tid, og hun bedro meg på verst tenkelig måte - dvs hun hadde etablert et forhold på si.

Grunnen til at dette var mulig, var at jeg ga henne en sjanse til å forklare. Og forklare gjorde hun i månedsvis etterpå. I time etter time satt vi - gjennomanalyserte hva som hadde foregått.

Det var sinne, raseri, snørr og tårer - et hav av følelser jeg aldri har vært borti.

Til slutt skjønte jeg at det var meg hun ville ha, at det krypdyret av en fyr hadde vært en trøst i en tid da forholdet vårt var dårlig.

Du bør la ham forklare, uten at du dermed trenger å ta en beslutning. Jeg har i alle fall aldri angret på at jeg ikke brøt, selv om jeg aldri vil tilgi hennes handlinger.

[Gjest sint]

Jeg tilga min samboer utroskap. Vi hadde vært sammen i lang tid, og hun bedro meg på verst tenkelig måte - dvs hun hadde etablert et forhold på si.

Grunnen til at dette var mulig, var at jeg ga henne en sjanse til å forklare. Og forklare gjorde hun i månedsvis etterpå. I time etter time satt vi - gjennomanalyserte hva som hadde foregått.

Det var sinne, raseri, snørr og tårer - et hav av følelser jeg aldri har vært borti.

Til slutt skjønte jeg at det var meg hun ville ha, at det krypdyret av en fyr hadde vært en trøst i en tid da forholdet vårt var dårlig.

Du bør la ham forklare, uten at du dermed trenger å ta en beslutning. Jeg har i alle fall aldri angret på at jeg ikke brøt, selv om jeg aldri vil tilgi hennes handlinger.

"du har aldri angret på at du ikke brøt selv om du ikke kan tilgi hennes handlinger"? det forstår jeg ikke. hvordan kan du leve med henne når du ikke kan tilgi det hun gjorde? hvordan klarer du å stole på henne? jeg lot han prøve å forklare, men han klarer ikke gi meg en grunn sier han. han forstår ikke selv hva han har gjort tror jeg. men hva vil en forklaring gi meg? er det vits i å gi han en sjanse til da?

har du aldri vært redd for at å bli bedratt igjen? hva førte til at du valgte å bli? fortalte hun det til deg, eller fant du det ut? kjente du den andre?

[Gjest i dine sko]

"du har aldri angret på at du ikke brøt selv om du ikke kan tilgi hennes handlinger"? det forstår jeg ikke. hvordan kan du leve med henne når du ikke kan tilgi det hun gjorde? hvordan klarer du å stole på henne? jeg lot han prøve å forklare, men han klarer ikke gi meg en grunn sier han. han forstår ikke selv hva han har gjort tror jeg. men hva vil en forklaring gi meg? er det vits i å gi han en sjanse til da?

har du aldri vært redd for at å bli bedratt igjen? hva førte til at du valgte å bli? fortalte hun det til deg, eller fant du det ut? kjente du den andre?

Jeg skjønner deg godt.

I mine yngre dager så var han jeg var veldig glad i utro mot meg med sin x, opptil flere ganger.

Jeg gikk fra ham, han gråt, tryglet og ba, og jeg tok ham tilbake.

Men han var utro igjen, flere ganger.

Til slutt så gikk det ikke mer, det var forferdelig sårende at han klarte å gjøre dette gang på gang, og jeg følte meg så forferdelig liten når hans x smilte til meg og lot som ingen ting, når hun ringte for å få hjelp, låne bil osv.

Redselen var der alltid.

Jeg synes det er greit å få forklart seg, men som du sier så har du jo latt ham få gjøre det.

"Vet ikke hva som gikk av meg" er ikke noe "bra" svar.

Du skylder ham ikke noe mer nå, om noe i det hele tatt i ettertid av utroskapen.

Hvis du føler deg ferdig så gå, si nei og snu ryggen til.

Tenk på deg selv og din fremtid og avvis all kontakt han prøver seg på.

Det er din rett nå.

Når det er sakt så tror jeg ikke nødvendigvis at "en gang utro alltid utro" stemmer, det kommer kanskje ann på hvordan man er utro, hvor "mye", i hvilken situasjon osv.

Noen får selv en støkk som for alltid vil sitte i.

Men jeg har også hørt noen si at utroskapen deres gjorde så vondt også for dem selv at det aldri ville hende igjen, for så å akkurat gjøre det, hende igjen noen år etterpå.

Utroskap er i svært mange tilfeller et godt synlig bevis for dårlig karakter mener jeg.

Du har all din rett til å avslutte dette en gang for alle nå om det er det du ønsker. Du skylder ikke ham noe mer enn du allerede har gitt.

Jeg ønsker deg lykke til videre og håper du raskt finner en sti i livet som gjør deg lykkelig igjen.

[Gjest sint]

Jeg skjønner deg godt.

I mine yngre dager så var han jeg var veldig glad i utro mot meg med sin x, opptil flere ganger.

Jeg gikk fra ham, han gråt, tryglet og ba, og jeg tok ham tilbake.

Men han var utro igjen, flere ganger.

Til slutt så gikk det ikke mer, det var forferdelig sårende at han klarte å gjøre dette gang på gang, og jeg følte meg så forferdelig liten når hans x smilte til meg og lot som ingen ting, når hun ringte for å få hjelp, låne bil osv.

Redselen var der alltid.

Jeg synes det er greit å få forklart seg, men som du sier så har du jo latt ham få gjøre det.

"Vet ikke hva som gikk av meg" er ikke noe "bra" svar.

Du skylder ham ikke noe mer nå, om noe i det hele tatt i ettertid av utroskapen.

Hvis du føler deg ferdig så gå, si nei og snu ryggen til.

Tenk på deg selv og din fremtid og avvis all kontakt han prøver seg på.

Det er din rett nå.

Når det er sakt så tror jeg ikke nødvendigvis at "en gang utro alltid utro" stemmer, det kommer kanskje ann på hvordan man er utro, hvor "mye", i hvilken situasjon osv.

Noen får selv en støkk som for alltid vil sitte i.

Men jeg har også hørt noen si at utroskapen deres gjorde så vondt også for dem selv at det aldri ville hende igjen, for så å akkurat gjøre det, hende igjen noen år etterpå.

Utroskap er i svært mange tilfeller et godt synlig bevis for dårlig karakter mener jeg.

Du har all din rett til å avslutte dette en gang for alle nå om det er det du ønsker. Du skylder ikke ham noe mer enn du allerede har gitt.

Jeg ønsker deg lykke til videre og håper du raskt finner en sti i livet som gjør deg lykkelig igjen.

tusen takk for svaret ditt. det var et godt svar å få. godt å vite at andre har vært på samme sted som meg, og kanskje har litt bedre øyne enn meg til å se hva som kan skje, eller ikke skje.

dette er det verste et menneske kan gjøre mot et annet når det gjelder kjærlighet tror jeg. og han har alltid visst at hvis han var utro så mistet han meg. så valget tok han selv. at han angrer i ettertid (han var utro mer enn en gang med samme dama) er det hans problem, ikke mitt.

jeg er kanskje hard mot han, men fortjener folk noe annet etter å ha knust hjertet ditt?

[Lunepunen]

Synes du absolutt gjør det riktige!!!

Fortsett å vær hard!!

Man fortjener ikke å bli behandlet på denne måten, du fortjener så mye bedre!!

[Gjest kvitsymra]

Når man ikke kan stole på den spm skal stå en nærmest, er det ikke vits... er min mening..

[Gjest shotz]

tusen takk for svaret ditt. det var et godt svar å få. godt å vite at andre har vært på samme sted som meg, og kanskje har litt bedre øyne enn meg til å se hva som kan skje, eller ikke skje.

dette er det verste et menneske kan gjøre mot et annet når det gjelder kjærlighet tror jeg. og han har alltid visst at hvis han var utro så mistet han meg. så valget tok han selv. at han angrer i ettertid (han var utro mer enn en gang med samme dama) er det hans problem, ikke mitt.

jeg er kanskje hard mot han, men fortjener folk noe annet etter å ha knust hjertet ditt?

Det er ikke så lett å stole på noen igjen når de allerede har brutt tilliten din. Kanskje har han lært nå, og kutter ut all kontakt med den andre, men det har du ingen garanti på. Tanken på at han har vært utro kommer nok til å sitte lenge og det tar lang tid å få tilbake tilliten dere imellom.

[hidi]

tusen takk for svaret ditt. det var et godt svar å få. godt å vite at andre har vært på samme sted som meg, og kanskje har litt bedre øyne enn meg til å se hva som kan skje, eller ikke skje.

dette er det verste et menneske kan gjøre mot et annet når det gjelder kjærlighet tror jeg. og han har alltid visst at hvis han var utro så mistet han meg. så valget tok han selv. at han angrer i ettertid (han var utro mer enn en gang med samme dama) er det hans problem, ikke mitt.

jeg er kanskje hard mot han, men fortjener folk noe annet etter å ha knust hjertet ditt?

Skrev nettopp i et annet innlegg at ingenting er så ødeleggende og stygt gjort mot en partner enn utroskap!

Det er rett og slett grusomt, og jeg vet ikke hva jeg hadde gjort i din situasjon....

Hadde nok gjort det samme som deg. Ut med mannen...

[Gjest Evina]

Han tok vel et valg før han hoppet til sengs med henne. Kanskje det er slik at det hun som ikke ville ha han mer og så er han redd for å være alene? Jeg hadde nok vært ennå hardere enn deg tror jeg. I vertfall siden min kjæreste vet at det er ingen vei tilbake om er så dum. Jeg har sagt at han skal fortelle meg om det er noe han savner osv. som jeg kan gjøre noe med kanskje. Enn at det blir brukt som et argument fra hans side om han evt. skulle være utro.

Han må gjerne finne en ny dame, men jeg skal være ute av bildet før det skjer noe.

[flisa]

Du reagerer akkurat som jeg innbiller meg at jeg ville reagert.

[Gjest sint]

Han tok vel et valg før han hoppet til sengs med henne. Kanskje det er slik at det hun som ikke ville ha han mer og så er han redd for å være alene? Jeg hadde nok vært ennå hardere enn deg tror jeg. I vertfall siden min kjæreste vet at det er ingen vei tilbake om er så dum. Jeg har sagt at han skal fortelle meg om det er noe han savner osv. som jeg kan gjøre noe med kanskje. Enn at det blir brukt som et argument fra hans side om han evt. skulle være utro.

Han må gjerne finne en ny dame, men jeg skal være ute av bildet før det skjer noe.

det sa jeg også til han. at jeg ville ha beskjed, og vi hadde tilogmed et løfte om at en gikk før en var utro. men den gang ei. kortslutning i hjernen hans på tidspunktet. jeg er hard, men samtidig så vet jeg at jeg har ikke noe valg. jeg vil ikke gi han sjansen til å gjøre noe slikt igjen, og jeg vil ikke være en som driver å sjekker hva den andre gjør og sånn... det er bare ikke meg.

men sørge det gjør jeg. for vondt er det.. verre enn hva noen kan virkelig forstå...

men er tilliten borte, er det lite igjen... dessverre...

[løvinne71]

Sålenge dere ikke har barn sammen, ser jeg ingen grunn til å snakke ut, eller prøve å redde forholdet.

Tenk på hva som føles best og riktigst for deg selv akkurat nå.

Og hvis du er nødt til å gjøre deg hard, så ikke ha dårlig samvittighet!

Du skylder ham ingenting!

Si til ham at du ikke ønsker å høre på det han har å si. Og at hvis dere noengang skal prate ut, får han evt. vente til du er klar og har fått dette på avstand.

Hold på den avgjørelsen du føler er riktig for deg!

[Gjest Evina]

det sa jeg også til han. at jeg ville ha beskjed, og vi hadde tilogmed et løfte om at en gikk før en var utro. men den gang ei. kortslutning i hjernen hans på tidspunktet. jeg er hard, men samtidig så vet jeg at jeg har ikke noe valg. jeg vil ikke gi han sjansen til å gjøre noe slikt igjen, og jeg vil ikke være en som driver å sjekker hva den andre gjør og sånn... det er bare ikke meg.

men sørge det gjør jeg. for vondt er det.. verre enn hva noen kan virkelig forstå...

men er tilliten borte, er det lite igjen... dessverre...

Selvfølgelig er det vondt for deg å bryte opp selv med slike grunner. Han har jo driti seg fullstendig ut.

Og som du sier at dersom du tilgir og velger å leve med han videre, så må du leve med det som er skjedd og misstankene. Jeg hadde ikke orket og konstant vært bekymret. For det hadde jeg vært. Hadde han kommet hjem senere enn han hadde sagt osv, så ville de tankene kommet tilbake.

Og man skal jo også se på og bli mint på at den man elsker/elsket har kunnet såre en så ille!

Jeg anbefaler deg å pakke sekken og søke lykken alene. Etterhvert også med en trofast mann.

Har også merket at de som blir tilgitt ofte gjøre det igjen, fordi man tror at man alikvel blir tilgitt engang til.

Ønsker deg lykke til videre og håper det ordner seg for deg uansett hva du velger å gjøre..