Hun gikk fra oss

[m67]

I går ettermiddag etter en krangel. Vår datter (6 1/2) var involvdert i krangelen. Jeg støttet henne i en diskusjon mellom hun og moren. Det er ikke første gangen jeg har gjort det. Selvfølgelig hadde hun gjort en feil (bagatell), men jeg reagerer når kona høvler over henne til hun begynner å gråte. Som så mange barn på hennes alder kommer hun med masse ulogiske unnskyldninger, og det er dette kona er så sint for.

Det er som sagt ikke første gangen, og nå rant det over for henne når jeg støttet vår datter. Selvfølgelig er problemene mer sammensatt. Det har vært utroskap fra hennes side (over et år siden) inne i bildet, og jeg har vel aldri kommet meg helt etter det.

Så nå sitter jeg her med to barn (har en gutt på 3 også) og 100 spørsmål. Vil hun ikke ha kontakt med oss overhodet (høres slik ut i meldingene vi har utvekslet)?

Jeg er også redd at jenta vår vil føle skyld oppi det hele. Så godt som det lar seg gjøre vil jeg si at det er meg og moren som har problemer. Foreløpig har ingen av barna skjønt det (tror jeg), men jeg tror jeg må fortelle i kveld hva som foregår.

Hva er det neste nå? Megling på familieværnkontoret? Vi har vært til terapeut uten at noen av oss fikk noe ut av det.

[org]

Kan du ikke vente litt, si at mamma bare er på besøk, og trenger å være litt alene nå (nødløgn...eller kanskje ikke)?

For kanskje kommer hun tilbake, og da er det greit at ikke barna vet at hun har gått?

Jeg ønsker dere lykke til i en vanskelig situasjon!

[Gjest thimber]

Jeg synes kona di høres utrolig barnslig ut som stikker fordi du som far støtter deres felles satter på 6 år. Dette høres umodent ut, hun bør skjerpe seg.

[m67]

Jeg synes kona di høres utrolig barnslig ut som stikker fordi du som far støtter deres felles satter på 6 år. Dette høres umodent ut, hun bør skjerpe seg.

Det var jo ikke årsaken, det var bare den utløsende faktoren.

[Gjest thimber]

Det var jo ikke årsaken, det var bare den utløsende faktoren.

Ok!

[ylvali1365381015]

Det var jo ikke årsaken, det var bare den utløsende faktoren.

helt uaksptabelt og svært umoden løsning like fult. nesten utilgivelig, synes jeg.

hun kunne i det minste tatt seg tid til å si noe til barna, ropt hadet og funnet på noe om en handlerunde eller et besøk. en kan utsette barn for traumer med slik uforutsigbar adferd.

det hadde vært mitt fokus først og fremst. så kan dere gjøre opp når hun har beroliget barna.

jøres ut som rådgivning er uunngåelig.

lykke til,

[Gjest morssan]

Nå vet ikke jeg hva tidligere krangler eller denne krangelen, som har ført til at du har holdt med din datter, har gått ut på. Men generelt syns jeg det å vise barnet at en er uenig med den andre parten på den måten ikke er særlig lurt, da en undergraver barnets respekt til vedkommende.

Men jeg syns i alle fall det er litt umodent og egoistisk av henne å bli borte fra barnet på denne måten. At hun er sint på deg skal ikke gå utover barnet.

[Gjest thimber!]

Nå vet ikke jeg hva tidligere krangler eller denne krangelen, som har ført til at du har holdt med din datter, har gått ut på. Men generelt syns jeg det å vise barnet at en er uenig med den andre parten på den måten ikke er særlig lurt, da en undergraver barnets respekt til vedkommende.

Men jeg syns i alle fall det er litt umodent og egoistisk av henne å bli borte fra barnet på denne måten. At hun er sint på deg skal ikke gå utover barnet.

Enig der, men er morssan og morsan samme person?

[Gjest Elextra]

Om du er uenig med din kone i oppdragelsen synes jeg dette er en diskusjon du bør ta med din kone uten at din datter er til stede. Overfor barnet bør dere helst være samstemt, ellers tror jeg datteren din lett kan bli veldig usikker.

Ikke dermed sagt at din kone gjorde rett i å forsvinne, det er en helt annen sak.

[Gjest Persille]

Enig der, men er morssan og morsan samme person?

Tenkte akkurat det samme...

[mariaflyfly]

Tenkte akkurat det samme...

Jeg og.

[Gjest Morssan]

Enig der, men er morssan og morsan samme person?

Nei

[morsan]

Enig der, men er morssan og morsan samme person?

Nei!

Men heldigvis har ikke dette nye look-alike-nicket sagt noe som ville vært direkte pinlig om folk trodde det var meg som sa det! ;-9

(så vidt jeg vet da....*S* har ikke sett det før nå)

[morsan]

Tenkte akkurat det samme...

Det er nok ikke meg, nei, verken med stor eller liten M! ;-)

[morsan]

Jeg og.

-men jeg lurer ihvertfall ikke! :-) jeg VET! *S*

[petter smart]

Så du nannyhjelpen på TVNorge i går? Det burde du i alle fall ha gjort.

Det store problemet til familien der var at faren motsa mora framfor barna og dermed undergravde hennes autoritet og barnas respekt for henne.

En skal ALDRI motsi hverandre foran barna. Uenigheter tas når en er alene.

Synes ikke det er rart i det hele tatt at det rant over for henne.

Kanskje du ubevisst saboterer hennes forhold til barna pga bitterhet grunnet hennes utroskap?

Når det er sagt er det selvfølgelig ikke aksetabelt av henne å stikke av fra sine barn. Kanskje trengte hun litt tid for seg selv.

Dere behøver nok en form for samlivsterapi. Der kan du gjøre deg ferdig med hennes utroskap og få forståelse for at en må samarbeide om barneoppdragelsen.

[m67]

Så du nannyhjelpen på TVNorge i går? Det burde du i alle fall ha gjort.

Det store problemet til familien der var at faren motsa mora framfor barna og dermed undergravde hennes autoritet og barnas respekt for henne.

En skal ALDRI motsi hverandre foran barna. Uenigheter tas når en er alene.

Synes ikke det er rart i det hele tatt at det rant over for henne.

Kanskje du ubevisst saboterer hennes forhold til barna pga bitterhet grunnet hennes utroskap?

Når det er sagt er det selvfølgelig ikke aksetabelt av henne å stikke av fra sine barn. Kanskje trengte hun litt tid for seg selv.

Dere behøver nok en form for samlivsterapi. Der kan du gjøre deg ferdig med hennes utroskap og få forståelse for at en må samarbeide om barneoppdragelsen.

Ja, jeg så faktisk deler av det programmet. Vil påstå at jeg ikke er like ille som ham, men ja; jeg skjønner poenget.

Føler også for å presisere litt. Jeg går ikke direkte inn på datteren sin side, men forsøker å stanse diskusjonen før den tar helt av. Det jeg som oftest gjør da er å be mor om å roe seg litt. Jeg skjønner at det blir oppfattet på en annen måte. Når diskusjonen når sitt høydepunkt blir vår datter nemlig ofte kalt idiot, dum og tett i hodet. Det har jeg veldig lite til overs for, og ønsker å stoppe diskusjonen før den når så langt.

Er det noen som har et godt forslag til hvordan man stopper en slik diskusjon i offentlighet uten å ta parti?

Jeg ser jeg er alt for svak for hennes "krokodilletårer", men synes uttrykkene over fort kan gå ut over selvtilliten til et barn.

[ylvali1365381015]

Ja, jeg så faktisk deler av det programmet. Vil påstå at jeg ikke er like ille som ham, men ja; jeg skjønner poenget.

Føler også for å presisere litt. Jeg går ikke direkte inn på datteren sin side, men forsøker å stanse diskusjonen før den tar helt av. Det jeg som oftest gjør da er å be mor om å roe seg litt. Jeg skjønner at det blir oppfattet på en annen måte. Når diskusjonen når sitt høydepunkt blir vår datter nemlig ofte kalt idiot, dum og tett i hodet. Det har jeg veldig lite til overs for, og ønsker å stoppe diskusjonen før den når så langt.

Er det noen som har et godt forslag til hvordan man stopper en slik diskusjon i offentlighet uten å ta parti?

Jeg ser jeg er alt for svak for hennes "krokodilletårer", men synes uttrykkene over fort kan gå ut over selvtilliten til et barn.

viktig at du stopper slike utbrudd. veldig fint at du gjør det, faktisk. for da er det ikke snakk om grensesetting eller lign, da er det verbal undertrykkelse og latterliggjøring. husker selv de gangene lignende ord ble brukt om meg som barn- det er snakk om noen få unntakstilfeller, men jeg kan love at de sitter som spikret!

ta det opp m fruen når dere er alene og i rolige former- veldig ugunstig spor.

mvh,

[petter smart]

Ja, jeg så faktisk deler av det programmet. Vil påstå at jeg ikke er like ille som ham, men ja; jeg skjønner poenget.

Føler også for å presisere litt. Jeg går ikke direkte inn på datteren sin side, men forsøker å stanse diskusjonen før den tar helt av. Det jeg som oftest gjør da er å be mor om å roe seg litt. Jeg skjønner at det blir oppfattet på en annen måte. Når diskusjonen når sitt høydepunkt blir vår datter nemlig ofte kalt idiot, dum og tett i hodet. Det har jeg veldig lite til overs for, og ønsker å stoppe diskusjonen før den når så langt.

Er det noen som har et godt forslag til hvordan man stopper en slik diskusjon i offentlighet uten å ta parti?

Jeg ser jeg er alt for svak for hennes "krokodilletårer", men synes uttrykkene over fort kan gå ut over selvtilliten til et barn.

Jeg har full forståelse for at du reagerer på måten moren behandler datteren på. En skal aldri kalle barn dumme e.l. Det virker klart at mor bør moderere seg. Kanskje trenger hun profesjonell hjelp til dette. Kanskje har hun møtt veggen.

Men du bør ikke ta det opp framfor datteren deres.

Det er vanskelig å stoppe en slik diskusjon/utskjelling mens den foregår, den må forebygges. Hun må forstå at hun ikke kan oppføre seg på den måten. Det er kun hun selv om kan gjøre noe med det. MEn hun trenger nok hjelp utenfra for å forstå dette og få forslag til hvordan hun bør reagere.

I ekstreme tifeller kan du jo fjerne datteren deres fra situasjonen. Bær henne opp på rommet sitt. Så kan mor telle til 10 imens.

Jeg har en del "forståelse" for henne da jeg var litt sånn da jeg var yngre selv. Jeg kunne hisse meg kraftig opp for bagateller og da satt skjellsordene løst. Og det var lite noen kunne gjort med det der og da. Det var noe jeg selv måtte jobbe med (og vokse av meg).

[Gjest jatja]

Så du nannyhjelpen på TVNorge i går? Det burde du i alle fall ha gjort.

Det store problemet til familien der var at faren motsa mora framfor barna og dermed undergravde hennes autoritet og barnas respekt for henne.

En skal ALDRI motsi hverandre foran barna. Uenigheter tas når en er alene.

Synes ikke det er rart i det hele tatt at det rant over for henne.

Kanskje du ubevisst saboterer hennes forhold til barna pga bitterhet grunnet hennes utroskap?

Når det er sagt er det selvfølgelig ikke aksetabelt av henne å stikke av fra sine barn. Kanskje trengte hun litt tid for seg selv.

Dere behøver nok en form for samlivsterapi. Der kan du gjøre deg ferdig med hennes utroskap og få forståelse for at en må samarbeide om barneoppdragelsen.

Og om moren til stadighet er direkte slem og skadelig mot barnet, skal ikke barnet få oppleve å bli tatt i forsvar?