Komme over en forelskelse??

[Tralla]

Er altså såå forelska... Har vært alene i godt over 2 år nå. Og jeg trives veldig bra som singel, og nyter å ha bare meg og guttungen å tenke på. Og er ikke ute etter mer for tiden.

Men blir helt på knærne betatt av en fyr, som jeg ikke "skal" være betatt av. For det første så jobber vi sammen, og for det andre skal han snart flytte for å jobbe langt unna i minst et år. Ikke sikkert han kommer tilbake hit heller, da han ikke har noen familie eller annet som "holder" ham her.

Men vi har jo småflørtet litt det siste halvåret. Og i perioder har jeg vært mer enn bare betatt, andre ganger ikke tenkt noe mer på ham. Men nå er jeg inne i moduset, der jeg rødmer av å bare tenke på ham, oppsøker steder der jeg kan se ham, og går omveier for å gå forbi kontoret hans. Og det er jo slitsomt! For jeg skal ikke ha et forhold til ham. På grunn av forholdene jeg nevte over og at jeg ikke vil involvere meg med noen på jobben, og iallefall ingen som har en stilling som hans (mye jobbing, overtid og vakter som gir lite rom for et forhold. Særlig med tanke på at jeg har barn fra tidligere)

Så hvordan blir jeg kvitt disse følelsene som jeg ikke kan styre? Har holdt meg unna utestedene når jeg vet han er ute, for jeg stoler ikke helt på meg selv slik jeg er nå. Hadde jeg møtt ham i fylla hadde jeg sikkert gjort, og sagt mye jeg ville angret på.

[hidi]

Uff, jeg vet godt hvordan du har det. Har vært i samme sko selv for en evighet siden!

Jeg husker spenningen med å gå på jobb hver dag.. Ti ville hester kunne ikke holdt meg borte fra jobb og helgene var eviglange.

Da jeg sluttet i jobben gikk det ikke så lang tid før han var ett søtt minne, som jeg fremdeles tenker litt på.

Det går nok slik for deg også, hvis du lar det bli slik som det er nå.

Men hvis han er ledig og interessert kan jo ett år gå på ett blunk....

Tenkt på det?

Klem

[Gjest PandaMiranda]

Hvis du utelukkende er forelska, og ikke har noen mer nære eller varme følelser for ham, så er det sikkert ikke så mye å satse på. Må innrømme at det er litt den assosiasjonen jeg får når du sier at du "må bli kvitt" følelsene...

Hvis du derimot opplever en nær fortrolighet, med gjensidig tillit og respekt, og du kjenner at du er oppriktig glad i ham, stiller vel situasjonen seg annerledes. Men da ville du kanskje ikke sagt at du måtte bli kvitt de følelsene?

Jeg tror, ærlig talt, at det kan være veldig lett å forelske seg - det er noe man kan bli i nær sagt hvem som helst (for å sette det litt på spissen). Men den du velger å satse på, bør ha kvaliteter som appellerer litt dypere til deg enn bare en ren tenning. Er nå min mening...

;-)

[Tralla]

Uff, jeg vet godt hvordan du har det. Har vært i samme sko selv for en evighet siden!

Jeg husker spenningen med å gå på jobb hver dag.. Ti ville hester kunne ikke holdt meg borte fra jobb og helgene var eviglange.

Da jeg sluttet i jobben gikk det ikke så lang tid før han var ett søtt minne, som jeg fremdeles tenker litt på.

Det går nok slik for deg også, hvis du lar det bli slik som det er nå.

Men hvis han er ledig og interessert kan jo ett år gå på ett blunk....

Tenkt på det?

Klem

"Men hvis han er ledig og interessert kan jo ett år gå på ett blunk...."

Ja, han er jo det da... Et år er ikke så lang tid, og det hadde ikke vært det verste det. Og han er en skikkelig knall fyr...

Er nok slik at jeg finner på litt for mange grunner til at det ikke skal funke. Er litt tilbakeholden med å starte et forhold, på grunn av tidligere erfaringer, og fordi jeg egentlig liker å være alene.

Gikk over 2 mnd uten at jeg så ham i sommer, og da var han et søtt minne ja. Og det tok en stund nå før følelsene igjen blusset opp fra bare være på "vil bare flørte litt- stadiet" til å bli "helledussen så bra du er"

Vi får se. Vet han skal ut en tur i helga, og litt av meg vil ut, mens fornuften sier at jeg skal holde meg hjemme...

[hidi]

"Men hvis han er ledig og interessert kan jo ett år gå på ett blunk...."

Ja, han er jo det da... Et år er ikke så lang tid, og det hadde ikke vært det verste det. Og han er en skikkelig knall fyr...

Er nok slik at jeg finner på litt for mange grunner til at det ikke skal funke. Er litt tilbakeholden med å starte et forhold, på grunn av tidligere erfaringer, og fordi jeg egentlig liker å være alene.

Gikk over 2 mnd uten at jeg så ham i sommer, og da var han et søtt minne ja. Og det tok en stund nå før følelsene igjen blusset opp fra bare være på "vil bare flørte litt- stadiet" til å bli "helledussen så bra du er"

Vi får se. Vet han skal ut en tur i helga, og litt av meg vil ut, mens fornuften sier at jeg skal holde meg hjemme...

Kanskje du bør la fornuften være hjemme og heller følge hjertet...

[Tralla]

Hvis du utelukkende er forelska, og ikke har noen mer nære eller varme følelser for ham, så er det sikkert ikke så mye å satse på. Må innrømme at det er litt den assosiasjonen jeg får når du sier at du "må bli kvitt" følelsene...

Hvis du derimot opplever en nær fortrolighet, med gjensidig tillit og respekt, og du kjenner at du er oppriktig glad i ham, stiller vel situasjonen seg annerledes. Men da ville du kanskje ikke sagt at du måtte bli kvitt de følelsene?

Jeg tror, ærlig talt, at det kan være veldig lett å forelske seg - det er noe man kan bli i nær sagt hvem som helst (for å sette det litt på spissen). Men den du velger å satse på, bør ha kvaliteter som appellerer litt dypere til deg enn bare en ren tenning. Er nå min mening...

;-)

Da tror jeg kanskje vi definerer "forelska" på litt forskjellige måter. Jeg blir sjelden foralska, men fort og ofte betatt. Og dette er nok noe dypere følelser ja. Han er utrolig kjekk, og har veldig mange av de kvaliteter jeg setter pris på. Og hadde endel ting vært annerledes, så hadde jeg nok ville satset på det. Og endel av meg vil nok kanskje det nå også. Men for å "beskytte" meg selv, så vil jeg ikke. Kanskje bare dumt, men slik er jeg....

Følelsene har jo vært der i over et halvt år, selv om det har gått litt opp og ned, og jeg har prøvd å glemme ham.

Men kanskje skulle jeg bare satse litt og prøvd. Resultatet kan bli bra også. Arg, nei jeg vet ikke. Det er tryggest å bare glemme ham i noen mnd til, så blir han borte i over 1 år iallefall...

[Tralla]

Kanskje du bør la fornuften være hjemme og heller følge hjertet...

ja, jeg vet... Kanskje skulle jeg det. Men det er ikke så lett det. Frister ganske mye egentlig. For han er verdt det, hvis jeg visste at det gikk bra. Alt var så mye lettere når man var 20 år og forelska. Verre 10 år senere, men erfaringer og barn i bakhodet...

Kanskje ringer jeg barnevakten til i morgen...

[bouenas]

ja, jeg vet... Kanskje skulle jeg det. Men det er ikke så lett det. Frister ganske mye egentlig. For han er verdt det, hvis jeg visste at det gikk bra. Alt var så mye lettere når man var 20 år og forelska. Verre 10 år senere, men erfaringer og barn i bakhodet...

Kanskje ringer jeg barnevakten til i morgen...

Ta deg en tur ut, og se hvor det fører!

Kos deg! :-)

[Ugga Bugga]

Hvis han skal bo utenlands et år, så er jo "problemet" snart løst. Når du ikke ser ham eller har kontakt med ham på lang tid, så vil vel følelsene kjølne.

[Tralla]

Hvis han skal bo utenlands et år, så er jo "problemet" snart løst. Når du ikke ser ham eller har kontakt med ham på lang tid, så vil vel følelsene kjølne.

Ja, får bare vente til da tenker jeg. Han skal ikke utenlands da, men skal jobbe i en annen landsdel i rundt et år, før han evt kommer tilbake hit igjen. Blir lettere når jeg ikke har sjansen til å se ham nesten hver dag.

[Tralla]

Ta deg en tur ut, og se hvor det fører!

Kos deg! :-)

Nja, tror ikke jeg får med meg noen av venninne mine alikevel. Hun som ville ut i morra, hadde reist vekk viser det seg. Så da slipper jeg å gruble. For jeg går ikke ut alene å ser etter ham:-)

Vi får se ved neste anledning. Vi jobber begge to neste helg, så skal han på jobbreise i et par uker. Og vips, så skal han vel flytte. Kanskje iallefall. Er ikke bestemt helt tidspunkt ennå tror jeg. Men på nyåret var antydet tidligere.

[Gjest PandaMiranda]

Da tror jeg kanskje vi definerer "forelska" på litt forskjellige måter. Jeg blir sjelden foralska, men fort og ofte betatt. Og dette er nok noe dypere følelser ja. Han er utrolig kjekk, og har veldig mange av de kvaliteter jeg setter pris på. Og hadde endel ting vært annerledes, så hadde jeg nok ville satset på det. Og endel av meg vil nok kanskje det nå også. Men for å "beskytte" meg selv, så vil jeg ikke. Kanskje bare dumt, men slik er jeg....

Følelsene har jo vært der i over et halvt år, selv om det har gått litt opp og ned, og jeg har prøvd å glemme ham.

Men kanskje skulle jeg bare satse litt og prøvd. Resultatet kan bli bra også. Arg, nei jeg vet ikke. Det er tryggest å bare glemme ham i noen mnd til, så blir han borte i over 1 år iallefall...

Men du sier ikke noe om hvorvidt han er single eller opptatt? Du sier bare at du selv er single.

Du sier dere flørter masse. Men er dere fortrolige? Har det utviklet seg et nært forhold? Hvor mye vet du egentlig om ham? Kjenner du ham godt, eller er det bare "smørsida" hans du flørter med?

Greit nok at det kan kjennes "upassende" å bli forelska i noen på jobben. Men arbeidsplassen er tross alt en av de viktigste møteplassene for personer som ser etter en partner.

Så hvorfor må du absolutt "bli kvitt" følelsene? Bare fordi han skal reise bort, høres ut som en litt tynn forklaring...

At han jobber mye overtid er kanskje en ulempe, men er det hele forklaringen? Uansett hvem du velger å bli sammen med, er vel selve personen det viktigste? Ikke minst for barnet ditt. I og med at du trives som single, mener jeg - så er vel ikke jobb-fravær noe stort problem for deg, eller...?

Ble bare litt nysgjerrig nå, altså...

;-)

[Tralla]

Men du sier ikke noe om hvorvidt han er single eller opptatt? Du sier bare at du selv er single.

Du sier dere flørter masse. Men er dere fortrolige? Har det utviklet seg et nært forhold? Hvor mye vet du egentlig om ham? Kjenner du ham godt, eller er det bare "smørsida" hans du flørter med?

Greit nok at det kan kjennes "upassende" å bli forelska i noen på jobben. Men arbeidsplassen er tross alt en av de viktigste møteplassene for personer som ser etter en partner.

Så hvorfor må du absolutt "bli kvitt" følelsene? Bare fordi han skal reise bort, høres ut som en litt tynn forklaring...

At han jobber mye overtid er kanskje en ulempe, men er det hele forklaringen? Uansett hvem du velger å bli sammen med, er vel selve personen det viktigste? Ikke minst for barnet ditt. I og med at du trives som single, mener jeg - så er vel ikke jobb-fravær noe stort problem for deg, eller...?

Ble bare litt nysgjerrig nå, altså...

;-)

For all del, han er singel han også ja :-)

Vi småflørter ja. Det er på jobb og vi snakkes alltid når vi treffes utenom også, men det er ikke så ofte. Vi har jobbet ved samme sted i rundt 3-4 år nå, så kjenner ham litt da føler jeg. Men første det siste halvåret jeg har "fått øynene opp" for ham på den måten. Vi har chattet litt innimellom, men vi er vel ikke _veldig_ fortrolige kan jeg si.. Men gode venner som deler endel ting har vi blitt føler jeg. Kjenner ham nok best av oss alle som jobber på samme sted.

Sant det du sier om å møte en ny partner på jobben. Er jo ikke så mange andre steder jeg er for tiden. Sjelden på byen, og der har jeg iallefall ingen tro på å møte noen.

"Så hvorfor må du absolutt "bli kvitt" følelsene? Bare fordi han skal reise bort, høres ut som en litt tynn forklaring..."

- Ja, jeg vet. Er vel egentlig at jeg er litt usikker på meg selv. Endel av meg vil nok involvere meg med ham. Da han som sagt har mange kvaliteter jeg setter pris på. Og at vi har mange av de samme ønskene for livet fremover.

Men så ønsker jeg at den neste gangen jeg går inn i et forhold så skal det vare fremover også. Og at det har mulighet for en framtid med familie osv. Og det er flere ting som ville vanskeliggjøre dette. (ikke alt jeg kan komme inn på her)

Men du har jo aldri en garanti for om noe vil vare uansett. Ikke før en prøver iallefall. Så kanskje skulle en bare prøve å satse en gang.. Kunne en bare koblet ut hjernen en gang i blant, så hadde ting vært enklere.

Og du har nok rett i at om personen er "riktig" så spiller ikke arbeidstiden så veldig stor rolle. Og han har jo friperioder han også.

Og selv om han nå må jobbe borte et år, så hadde det kanskje vært en fin måte å bli "kjent" på og se om det hadde vært "liv-laga"

I går hellet jeg meste mot at jeg måtte komme over ham, fordi at jeg føler jeg mister kontrollen på meg selv. Blir gående å tenke på ham halve dagen. Men i dag vet jeg jo at dette får gå sin gang. Om vi begge vil, så kan det bli bra. Men problemet er vel at begge holder litt tilbake og kankje venter at den andre skal ta det første steget.

Så da hadde kanskje en fest sammen ikke vært så dumt:-) Skal prøve å få til det når han kommer tilbake fra neste reise:-) Hvis jeg ikke har endret mening først!

[musikeren]

Hvis du utelukkende er forelska, og ikke har noen mer nære eller varme følelser for ham, så er det sikkert ikke så mye å satse på. Må innrømme at det er litt den assosiasjonen jeg får når du sier at du "må bli kvitt" følelsene...

Hvis du derimot opplever en nær fortrolighet, med gjensidig tillit og respekt, og du kjenner at du er oppriktig glad i ham, stiller vel situasjonen seg annerledes. Men da ville du kanskje ikke sagt at du måtte bli kvitt de følelsene?

Jeg tror, ærlig talt, at det kan være veldig lett å forelske seg - det er noe man kan bli i nær sagt hvem som helst (for å sette det litt på spissen). Men den du velger å satse på, bør ha kvaliteter som appellerer litt dypere til deg enn bare en ren tenning. Er nå min mening...

;-)

Hehe, hvem som helst er vel litt drøyt å si.

[Gjest PandaMiranda]

For all del, han er singel han også ja :-)

Vi småflørter ja. Det er på jobb og vi snakkes alltid når vi treffes utenom også, men det er ikke så ofte. Vi har jobbet ved samme sted i rundt 3-4 år nå, så kjenner ham litt da føler jeg. Men første det siste halvåret jeg har "fått øynene opp" for ham på den måten. Vi har chattet litt innimellom, men vi er vel ikke _veldig_ fortrolige kan jeg si.. Men gode venner som deler endel ting har vi blitt føler jeg. Kjenner ham nok best av oss alle som jobber på samme sted.

Sant det du sier om å møte en ny partner på jobben. Er jo ikke så mange andre steder jeg er for tiden. Sjelden på byen, og der har jeg iallefall ingen tro på å møte noen.

"Så hvorfor må du absolutt "bli kvitt" følelsene? Bare fordi han skal reise bort, høres ut som en litt tynn forklaring..."

- Ja, jeg vet. Er vel egentlig at jeg er litt usikker på meg selv. Endel av meg vil nok involvere meg med ham. Da han som sagt har mange kvaliteter jeg setter pris på. Og at vi har mange av de samme ønskene for livet fremover.

Men så ønsker jeg at den neste gangen jeg går inn i et forhold så skal det vare fremover også. Og at det har mulighet for en framtid med familie osv. Og det er flere ting som ville vanskeliggjøre dette. (ikke alt jeg kan komme inn på her)

Men du har jo aldri en garanti for om noe vil vare uansett. Ikke før en prøver iallefall. Så kanskje skulle en bare prøve å satse en gang.. Kunne en bare koblet ut hjernen en gang i blant, så hadde ting vært enklere.

Og du har nok rett i at om personen er "riktig" så spiller ikke arbeidstiden så veldig stor rolle. Og han har jo friperioder han også.

Og selv om han nå må jobbe borte et år, så hadde det kanskje vært en fin måte å bli "kjent" på og se om det hadde vært "liv-laga"

I går hellet jeg meste mot at jeg måtte komme over ham, fordi at jeg føler jeg mister kontrollen på meg selv. Blir gående å tenke på ham halve dagen. Men i dag vet jeg jo at dette får gå sin gang. Om vi begge vil, så kan det bli bra. Men problemet er vel at begge holder litt tilbake og kankje venter at den andre skal ta det første steget.

Så da hadde kanskje en fest sammen ikke vært så dumt:-) Skal prøve å få til det når han kommer tilbake fra neste reise:-) Hvis jeg ikke har endret mening først!

Du må ha lykke til, da...

Ja, kanskje det er som du sier at det er skummelt å ta "neste steg". Kanskje du innerst inne er redd for avvisning? Eller at han skal være mer interessert enn deg, for den saks skyld?

Alltid risikabelt, det der med å ta et nytt steg...

Men kanskje det går an å ta veldig små steg? Gradvis nærmere - for å sjekke ut ting sånn underveis.

Trenger jo kanskje ikke stupe uti noe, heller...?

Lykke til, i hvert fall...

;-)

[Gjest PandaMiranda]

Hehe, hvem som helst er vel litt drøyt å si.

Ja, jeg satte det jo litt på spissen, som sagt... He-he...

Men tenker jo at hvis man skal ta det alvorlig hver gang man er litt betatt av noen (ja, det finnes sikkert mange grader her - tiltrekning, betatt, sverme for noen eller forelska...), så kan man bli en skikkelig værhane.

Men nå ser det jo ut til at Tralla har dypere følelser enn som så for den det gjelder.

Så da krysser jeg fingrene for at hun ikke skal "bli kvitt" de følelsene som hun mener er ekte!

:-)